UTVIDER: – En utvidelse av VM innebærer samtidig at det blir dyrere å arrangere mesterskapet, skriver kronikkforfatteren. Foto: Ennio Leanza AP

Debatt

Når spillet på banen ikke lenger er det viktigste

FIFAs beslutning om å utvide VM til 48 nasjoner handler lite om det som skal skje på banen.

Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til VG her.

Artikkelen er over tre år gammel

FRODE TELSETH, lektor ved Høgskolen i Sørøst-Norge

Gianni Infantino har etter han tok over FIFAs presidentskap fra Sepp Blatter gjennomført to store endringer i fotballverden. Den første var å utvide FIFAs eksekutivkomite bestående av 24 nasjoner til et FIFA-råd som utgjøres av 37 nasjoner. Dette har selvfølgelig i seg selv bidratt til økt støtte for Infantino.

Bakgrunn: Fotball-VM utvides til 48 lag

Den andre er den nylige utvidelsen av VM-sluttspillet fra 32 til 48 lag, som også styrker FIFA-presidentens kandidatur ved neste valg.

FRODE TELSETH erlektor ved Høgskolen i Sørøst-Norge. Foto: PRIVAT

Vedtaket er selvfølgelig til glede for mindre fotballnasjoner ved at det i utgangspunktet blir enklere å kvalifisere seg til sluttspillet. Det forventes at Afrika og Asia sannsynligvis får henholdsvis fire og tre nye plasser.

Kan komme Norge til gode

Det vil si fra 5 til 9 nasjoner for Afrika sin del og fra 4,5 til 7,5 for Asia. Ifølge The Sun vil det amerikanske kontinentet komme minst like godt ut av omleggingen gjennom å få 14 plasser i det nye turneringskonseptet, mot åtte plasser med dagens ordning. Det betyr at fra 2026 vil UEFA og Europa ha 16 plasser i motsetning til dagens 13, noe som innebærer at nesten 30 % av de europeiske fotballnasjonene vil kvalifisere seg til mesterskapet.

Derfor er det kanskje ikke så rart at forbundsleder Terje Svendsen er positiv til at flere nasjoner får delta i mesterskapet? Svendsen er ikke alene om å applaudere vedtaket. Både Diego Maradona og Portugals suksesstrener Fernando Santos uttrykker seg positive til avgjørelsen.

VG-kommentar: En utvidelse av VM er logisk

Santos mener i en artikkel i Firstpost at det vil gi et mer «kompetitivt» mesterskap, siden lagene vil spille en kamp mindre i innledende runder før en spiller utslagsrunder fra og med 16 delsfinaler. Kanskje kan Santos ha rett i at det slik sett vil bli færre uinteressante kamper resultatmessig i mesterskapet, men det er vel lite trolig at dette er hovedmotivet for FIFA og Infantino.

Andreas Selliaas skriver i en artikkel datert 10. januar på sin blogg Sportens uutholdelige letthet at utvidelsen av VM er en avledningsmanøver. Dette gjelder selvfølgelig knyttet til at kritikken rundt de problematiske forholdene ved Qatar-VM 2022 og VM i Russland neste år nå kanskje reduseres noe, men desto viktigere politisk sett er det at gjennom utvidelsen av VM sikres FIFA høyere inntjening (ikke overraskende er den vedtatte modellen også den som indikerer høyeste inntekter).

Dyrere å arrangere

Dermed har Infantino sikret seg et fundament for sitt valgløfte fra da han ble valgt til president, nemlig at 25 prosent av FIFAs inntekter skal tilfalle utviklingstiltak for FIFAs medlemsland og konføderasjoner. Det er derfor nå lite trolig at Infantino ikke vil bli gjenvalgt som FIFA-president i 2019.

En utvidelse av VM innebærer samtidig at det blir dyrere å arrangere mesterskapet og Selliaas nærmest forutsetter at dette betyr at mesterskapene vil tilfalle de store nasjonene. Kan vi allerede slå fast at USA vil arrangere VM i 2026 og Kina i 2030?

Fikk du med deg?: Slik reagerer Fotball-Norge på utvidelsen

Koblingen mellom internasjonal fotball og kinesiske aktører blir stadig tettere. Først og fremst gjennom Wanda Group, som i mars 2016 ble FIFA-partner, eier 20 % av Atletico Madrid hvor den nye stadion skal få navnet «Wanda Metropolitana», og er gjennom Wanda Holding ett av de største medieselskapene innen idrett og fotball, blant annet knyttet til FIFA og tysk og italiensk liga.

I sum er alle disse «utenomsportslige» motivene for Infantino og FIFA nok langt viktigere enn utgangspunktet for hva det handler om, og hva VM skal handle om, nemlig fotballkampene, spillet, lagene og spillerne.

En potensiell utfordring ved utvidelsen av VM er at det mister status som et mesterskap for de beste spillerne og de beste lagene. Hvis det skulle bli tilfelle, medfører det større makt og prestisje for klubbfotballen og turneringer som Champions League. Dette vil i så fall være et skudd for FIFA-baugen. Imidlertid frykter jeg i langt større grad flere bisarre kamper a la Vest-Tyskland - Østerrike i VM 1982, der begge lagene var sikret videre avansement dersom vest-tyskerne vant 1-0. Scoringen kom etter ti minutter, og resten av kampen var en parodi på en fotballkamp og på spillets idé.

Les også: Slik forklarer FIFA-presidenten utvidelsen

Kan avgjøres med straffer

Det registreres at FIFA ser på mulighetene for at uavgjorte kamper skal avgjøres ved straffespark, slik at det å spille for uavgjort-resultat ikke skal være like aktuelt. Men bare det å komme i en situasjon - for det som skal være verdens største fotballbegivenhet, VM - der en skal diskutere om kamper i innledende runde skal avgjøres på straffespark for å unngå at spillets idé om å score flere mål enn motstanderen brytes, må defineres som et historisk selvmål av fotballens øverste organ.

Tankene bringes 30 år tilbake til Tom A. Schankes «kupp» på fotballtinget og norsk fotballs eksperiment med at uavgjorte kamper ble avgjort etter straffesparkkonkurranse. Det ble med den ene sesongen.

Uansett om uavgjorte kamper skal avgjøres på straffespark eller ikke, vil det med tre lag i gruppen bli større muligheter for å spille på resultat av den enkle årsak at det gjennomføres bare en kamp av gangen i gruppa.

Dermed gis uærlige tjenere i fotballen bedre betingelser for å oppnå ønskede resultater gjennom eksempelvis avtalt spill. Spesielt den siste gruppespillkampen i gruppene kan fra 2026 bli interessante affærer, og kanskje vel så mye etisk som fotballmessig?

Uten en ordning med straffespark ved uavgjorte kamper, vil begge lagene i siste gruppespillkamp gå videre med resultatet 1-1, hvis de to første kampene i gruppa har endt uavgjort 0-0. Et annet alternativ - uavhengig av straffesparkkonkurranse eller ikke - er at i de to første kampene i gruppen har kampene endt med 1-0 seier til to forskjellige lag, og i siste gruppespillkamp vinner gruppens tredje lag 2-1. Alle lagene står med tre poeng hver, men de to lagene i siste kamp går begge videre pga. 2-2 i målforskjell, mens det laget som blir utslått vil ha 1-1 i målforskjell.

Med andre ord vil det være en gedigen ulempe å være det laget som blir først ferdigspilt i gruppespillet. Hvordan dette står i verdiprinsipielt samsvar med fotballens nærmeste overordnete tro på fair play bør bekymre langt flere enn meg, ikke minst de som har et ansvar for å forvalte «the beautiful game» på forbundsnivå, både nasjonalt og internasjonalt.

Alt tyder på at de 37 medlemmene i FIFA-rådet har behov for umiddelbar hjelp på dette området.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder