Kommentar

«Romerne er helsprø»

Underholdningsverdien er upåklagelig, men det var neppe meningen at vi skulle sitte og le av det italienske presidentvalget.

ARTIKKELEN ER OVER SEKS ÅR GAMMEL

Som Obelix ville ha sagt: «Romerne er helsprø»

Etter at 1007 valgmenn gjennom tre dager og fem valgomganger ikke klarte å enes om hvem som skulle etterfølge avgående president Giorgio Napolitano som nytt statsoverhode, vendte fraksjonslederne for henholdvis venstre- og høyrekoalisjonen, Pier Luigi Bersani og Silvio Berlusconi seg til presidenten med følgende spørsmål: Eh.. Giorgio, gamle ørn; du kunne ikke tenke deg en periode til, per favore?

Det kunne han definitivt ikke, noe han også har gitt veldig tydelig uttrykk for. Syv år som statsoverhode i Italia er nok. Faktisk mer enn nok for en 87 år gammel mann.

Likevel sa han ja.
For hva var alternativet?
Etter ham: syndfloden.

Giorgio Napolitano - den første president i Italias historie som blir gjenvalgt - blir i praksis sin egen teknokratpresident, et midlertidig forretningsministerium som kommer til å sitte akkurat lenge nok til å kunne lyse ut nyvalg. Noe som synes høyst nødvendig for å få løst den elleville, men akk så fastlåste politiske situasjonen i Roma.

Ifølge Grunnloven må en sittende president ha minimum seks måneder igjen av sin periode for å kunne oppløse parlamentet og be folk gå til urnene. Teknisk sett kan han rekke å utlyse nyvalg i september og gå av til jul. Mer sannsynlig er at partiene gis rom og anledning til å restrukturere seg selv, slikke noen sår, og starte valgkamp med nye folk i fremskutte posisjoner. Det vil si nyvalg i 2014.

Både Femstjernersbevegelsens opprørsgeneral Beppe Grillo og høyrekoalisjonens Silvio Berlsuconi kommer høyst sannsynlig til å fronte hver sin fraksjon, mens det sosialdemokratiske partiet PD må se seg om etter en ny statsministerkandidat.

Kanskje er tiden inne for Firenzes unge og populære borgermester, Matteo Renzi (38).

Pier Luigi Bersani varslet partigruppen i nasjonalforsamlingen i går kveld at han ville trekke seg som leder etter at hver fjerde velger har vendt ham ryggen på bare to måneder og omtrent like mange av hans egne delegater i parlamentet unnlot å stemme på hans presidentkandidat. Omtrent 50 av dem stemte tvert i mot på Matteo Renzi.

Bersani varslet sin avgang etter at partiet hans raknet fullstendig i kjølvannet av den siste valgfarsen.

Bølgene etter parlamentsvalget i februar er nå en ting. Men de siste dagene har valget av ny president etter Giorgio Napolitano etterlatt landet i komplett politisk kaos.

I dag gikk siste ekstrarunde av presidentvalget, og i motsetning til Den katolske kirke som valgte Kristi stedfordtreder i løpet av et par dager, klarte ikke Italias parlamentarikere å samles om en ny presidentkandidat. De har heller ikke klart å enes om noen ny statsminister. Fortsatt sitter den ikke-valgte Mario Monti som sjef for en utpekt ekspertregjering.

Det begynte egentlig ganske bra: Torsdag hadde PD-leder Bersani og tidligere statsminister Silvio Berlusconi klart det mesterstykket å enes om en felles presidentkandidat: Den tidligere senatspresidenten Franco Marini.

Men valget av den 80 år gamle fagforeningslederen i det katolske arbeidsmannsforbundet, som brått ble sosialdemokrat etter kristeligdemokratenes sammenbrudd i 1994, splittet Pier Luigi Bersanis koalisjon av venstrepartier. Langt inn i hans eget sosialdemokratiske parti gikk rystelsene over at han hadde funnet sammen med Berlusconi i valget av Marini.

Da delegatene skulle stemme over ny president torsdag, fikk ikke Maroni det nødvendige to tredjedels flertall i første runde. Han trengte 672 av totalt 1007 stemmer, men fikk bare 521. Resten stemte på Stefano Rodota, den kjente menneskerettighetsadvokaten som er lansert av Beppe Grillos opprørske Femstjernersbevegelse.

I andre og tredje runde fikk Bersani og Berlusconi sine respektive lojale grupper til å stemme blankt, en taktisk manøver for å kunne samles om Marini i fjerde valgomgang. Da trengs kun simpelt flertall.

I mellomtiden var opprøret innad i venstrealliansen blitt så enerverende for Pier Luigi Bersani, at han fredag morgen lanserte en helt ny kandidat, Romano Prodi, i håp om å slutte rekkene.

Prodi er tidligere sosialdemokratisk statsminister i to omganger (1996-98 og 2006-08) og formann i EU-kommisjonen i fem år, fra 1999. Men han kalles også Berlusconis nemesis, etter å ha beseiret ham i to valg. Å trekke Prodi opp av hatten i fjerde og avgjørende runde var, bokstavelig talt, som å vifte med en rød klut foran Silvio Berlusconi.

Så skjedde altså det som normalt ikke skulle kunne skje; at Romano Prodi ikke en gang fikk nok stemmer fra venstrealliansens egne i valgrunden hvor altså simpelt flertall er nok. Bare 395 ville ha den 73 årige tidligere økonomiprofessoren.

Andre demonstrerte ved å gi sin stemme til skuespilleren Sophia Loren, den tidligere alpinisten Gustav Thoeni, samt til Italias landslagssjef i fotball og en pornoskuespiller.

Med dette så Pier Luigi Bersani skriften på veggen tydeligere enn noen gang: Han har ikke den nødvendige autoritet innad i partiet, og valgte derfor å meddele gruppen i nasjonalforsamlingen i går kveld at han går av.

Ifølge et stalltips fra italienske medier i morgentimene lørdag, kunne Italia denne helgen fått sin første kvinnelige president. Både sittende innenriksminister Anna Maria Cancellieri og senatets visepresident, Emma Bonino, tidligere EU-kommissær og handelsminister, ble fremholdt som akseptable kandidater i alle leire. Begge fikk også stemmer under femte valgrunde.

Men - som alltid i italiensk politikk - det som synes opplagt er det minst opplagte.

Gjenvalg av en sittende president som etter all kutyme ikke kunne gjenvelges, var det absolutt ingen som hadde sett for seg.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder