SNUOPERASJON: – En kommunereform krever sentral styring og tvang. Dette vet også Arbeiderpartiet og Jonas Gahr Støre (bildet), og det var neppe tilfeldig at det nettopp var Ap som ville ha reform – med tvang – midt på 1990-tallet, skriver Ove Vanebo, advokat og tidligere leder i Fremskrittspartiets Ungdom. Foto:Petter Emil Wikøren,VG

Debatt

Ingen kommunereform uten tvang

En reform uten åpning for tvang vil medføre fortsatt status quo for kommunekartet. Arbeiderparties frivillighetslinje høres forlokkende ut, men all erfaring tilsier at tvang må til. Det vet også Ap, som på 1990-tallet ville bruke tvang.

ARTIKKELEN ER OVER FIRE ÅR GAMMEL

OVE VANEBO, advokat. Tidligere leder av FpU.

Regjeringens største prestisjereform er å få større kommuner. Etter flere tiår med manglende vilje til å gjennomføre en kommunereform, ser det nå ut til å bli en sammenslåingsrunde. Regjeringen har til og med åpnet opp for tvangssammenslåinger i spesielle tilfeller, hvis regionale hensyn tilsier det. Ingen ris bak speilet vil medføre fortsatt status quo for kommunekartet.

Det er derfor overraskende at Arbeiderpartiet den siste tiden har valgt å fronte en linje der kommunene selv skal få velge om de vil slå seg sammen – samtidig som partiet vil ha større kommuner. På partiets nettsider skrives det at «kommunereformen blir frivillig». En frivillig kommunereform høres forlokkende ut. Men innenfor politikken må man noen ganger velge mellom to alternativer.

LES: Forandring fryder nesten aldri

Nødvendig tvang

Ove A. Vanebo. Foto:Bård Gudim,VG

Da jeg i 2012 ga ut en rapport i regi av tankesmien Civita om kommunesammenslåing, gikk jeg gjennom erfaringer fra sammenslutninger både i Skandinavia og andre steder. All erfaring tilsier at tvang må til.
I 1946 vedtok den svenske Riksdagen en reform, som resulterte i et kutt fra 2498 kommuner til 1037 i 1952. På begynnelsen av 60-tallet ønsket man nye reduksjoner, som skulle være frivillige. Etter manglende vilje med frivillighetslinja, vedtok parlamentet i 1969 at reformen måtte være ferdig i 1974, og man gikk fra rundt 1000 til 278 kommuner.
I en utredning om finske erfaringer med mislykkede forsøk på kommunereform i 1960- og 1970-årene, ble det påpekt at grunnene til at man ikke lyktes «har ansetts vara att det inte fanns någon angiven tidsplan och att man inte kunde enas om reformplanens bindande karakter.»

I Danmark initierte man tvangssammenslåing i 2007, etter at frivillighet hadde gitt over 30 år med en sementert struktur. Landet gikk i løpet av få år fra å ha over 270 kommuner til i underkant av 100. Jeg minner også om at Norge hadde nærmere 750 kommuner på midten av 50-tallet, før politikerne gjennom sentralstyring fikk tallet ned i 454 i 1967. I dag er det 428 kommuner – noe som betyr at etterfølgende frivillighet har medført 26 færre kommuner på like i underkant av 50 år.

LES: Erna er møkk lei av Aps kuvending

Hvorfor virker ikke frivillighet?

For det første har norske kommuner et inntektssystem som i stor grad favoriserer småkommuner. I november 2009 besvarte daværende statsråd Navarsete et skriftlig spørsmål fra en stortingsrepresentant om de økonomiske konsekvensene av sammenslutning av to kommuner. Kommunene hadde 3000 innbyggere hver, og lå i sonen som mottar mest statlig støtte.

De første ti årene ville den nye, sammenslåtte kommunen få kompensasjon i form av et tilskudd som skal stimulere til kommunesammenslutning, men som reduseres over fem år etter dette. Når tilskuddet blir faset helt ut etter 15 år, ville kommunen basert på 2010-statsbudsjettet tape 31,6 millioner kroner i forhold til hva de to separate kommunene mottok før. Riktignok er tilskuddsperioden nå forlenget med fem år, men dette utsetter bare problemstillingen.
For det annet viser det seg at kommunepolitikerne som statistisk sett har mest potensial for å få stordriftsfordeler, er mest skeptiske. De største stordriftsfordelene ligger i å få innbyggertallet over 5000-10 000 innbyggere. Over halvparten av norske kommuner har under 5000 innbyggere. Men det er i kommunene som har under 3000 innbyggere kommunepolitikerne er sterkest motstandere, mens den største viljen til sammenslutning finnes i kommuner med 10 000 innbyggere og mer – hvor det sannsynligvis er lite å hente på å øke innbyggertallet.

Ikke i vår bakgård

Professor Rune Sørensen har brutt ned tall som viser hvem de største motstanderne er. Det viser seg – ikke overraskende – at særlig ordførerne er blant de mest avvisende lokalpolitikerne. Det tredje problemet er nemlig at folk gjerne kan støtte kommunesammenslåinger, så lenge en selv ikke berøres av det. Dette kan skyldes mange ting, bl.a. nostalgi, identitetsfølelse, og bekymring for sentralisering.

I 2003 publiserte forskerne Rose og Pettersen interessante undersøkelser om folks holdninger til kommunereform. Like i underkant av halvparten var for å redusere kommunetallet. Spurte man derimot om egen bostedskommune burde slås sammen med en eller flere nabokommuner, var bare 33 prosent positiv til dette, og andelen som var negativ til sammenslåing steg med omtrent 10 prosent. Dette kan være et utslag av det man populært kaller NIMBY-syndromet («Not in my backyard – ikke i min bakgård») – som innebærer at folk prinsipielt sett kan være for et tiltak, så lenge det ikke skjer med en selv eller ens nærområde.

Skal man ville målet, må man også ville middelet. Ellers blir fromme politiske ønsker et slag i luften. Kommunereform krever sentral styring og tvang. Dette vet også Arbeiderpartiet. Partiet har ellers ikke veket unna for å rettighetsfeste velferdsgoder, lage minstekrav, regulere åpningstider og innføre andre reguleringer, fordi kommunepolitikerne har egne interesser som er i strid med Stortingets ønsker.
Det er neppe tilfeldig at det var Arbeiderpartiet som ville innføre en kommunereform med tvang på midten av 1990-tallet. Men den gangen satt partiet som kjent i posisjon.

Les også

  1. Forandring fryder nesten aldri

    Det er knapt mulig å skape begeistring for at kommuner skal…
  2. Støres tøffeste tid

    Alle snakker om Støre. Eller mer presist: Alle snakker om hvordan Støre snakker.
  3. NRK: Én av to ordførere åpner for kommunetvang

    Samtidig mener seks av ti at det er for mange kommuner i eget fylke.
  4. Derfor rakner Høyres kommunesamarbeid med Ap

    Historien om Erna Solbergs prestisjereform er i ferd med å bli en mareritt for både Høyre og Arbeiderpartiet.
  5. Høyre-ordførere kan bli tvangssammenslått i Vesterålen: Frykter bygdedød

    SORTLAND (VG) I Vesterålen er det Høyres egen ordfører som stikker kjepper i hjulene for sammenslåingene som Erna…
  6. Bjarne Brøndbo har ståltro på NHOs kommuneforslag

    STEINKJER (TRØNDERAVISA) – Det er ikke noen vits i slå sammen to mygg, sier Brøndbo og ønsker kommunereformen velkommen.
  7. NHO vil «fjerne» over 350 kommuner: Frykter å bli spist av storebror

    HATTENG/LYNGSEIDET (VG) I Nord-Troms er meningene delte rundt forslaget om en storkommune med…
  8. NHO vil kutte fra 428 til 77 kommuner

    NHO har utredet hva som er det beste antallet kommuner. – Det bør kuttes fra 428 til 77, sier NHO-sjef Kristin…
  9. Kommentar: Erna satte navn på kommunepolitikken

    HØYRES HUS (VG) – De siste fire årene har 54 prosent av alle nordmenn hatt gleden av å bo i en Høyre-styrt kommune, sa…
  10. Ernas kommunegrense

    Debatten om kommunereformen bør ikke handle om hva som skal legges ned, men hva som skal bygges opp.
  11. Arbeiderpartiets kommunevingling

    Den norske kommunestrukturen er overmoden for reform. Norge har for mange kommuner i dag, vi kunne klart oss med færre.
  12. Erna møkk lei av Aps kuvending om kommunereform

    HOLAND (VG) Med bena plantet mellom store klatter kumøkk og to måneder gamle kalver ber Erna Solberg Ap samle seg i…
  13. Kronikk: Hva skal vi med kommuner?

    En skadeskutt regjering klamrer seg til kommunereformen som en sjanse til å redde æren.
  14. Tid for ny kommunestruktur

    Gårsdagens NHO-konferanse handlet om et viktig tema. Norges befolkning øker, og stadig flere vil bo i eller rundt byene.
  15. Den store kommunefesten

    I morgen skal NHO fjerne over 300 norske kommuner. Men er Norge egentlig klare for det?

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder