MINNES: Rolf Kolling og Generalinspektøren for Luftforsvaret Per Egil Rygg, ved avdelingen av minnesten over en norsk bombeflybesetning som mistet livet på D-dagen 6. juni 1944. Minnestenen står i den franske byen Osmanville i Normandie, 300 meter unna jordet der bombeflyet styrtet.  Foto: FRITHJOF JACOBSEN/VG
MINNES: Rolf Kolling og Generalinspektøren for Luftforsvaret Per Egil Rygg, ved avdelingen av minnesten over en norsk bombeflybesetning som mistet livet på D-dagen 6. juni 1944. Minnestenen står i den franske byen Osmanville i Normandie, 300 meter unna jordet der bombeflyet styrtet. Foto: FRITHJOF JACOBSEN/VG Foto: ,

Minnet himmelslaget

MENINGER

OSMANVILLE, NORMANDIE(VG) De syv norske veteranene i
Normandie, minnet i går noen av de aller første nordmennene som falt på
D-dagen.

kommentar
Publisert:

Ti over to fredag ettermiddag står Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen og en rekke andre norske offiserer med hendene til luen, i ett minutts stillhet foran et nytt norsk minnesmerke her i Normandie. Fra sørvest høres et stigende brøl fra fire digre stempelmotorer. Et Lancaster bombefly stryker i lav høyde over den lille kirkegården, der vi er samlet foran minnesmerket. Lyden er som et dypt brøl.

Rett før D-dagen kom tusen bombefly inn over Normandie for å angripe tyske stillinger. Himmelen må ha vært nesten svart av fly og lyden øredøvende. Ett av dem hadde en nesten helnorsk besetning. Det kom aldri tilbake. Minnestenen i den lille kirkegården er tilegnet den besetningen.

Det var mange årsaker til at Hitlers Tyskland til slutt knelte for den allierte overmakten. Når vi minnes veteraner, hører vi historier om personlig mot, stor innsats og en imponerende evne til å tåle fysiske og psykiske påkjenninger. Flere av veteranene som er med på denne turen mistet venner og kolleger, og var selv ofte i livsfare. Men de fortsatte å kjempe. Uten alt det hver enkelt av dem la ned av ofre og vilje, ville vi neppe hatt noen invasjon å feire.

Men andre verdenskrig ble også vunnet på fabrikkene og samlebåndene. Mengden av moderne krigsmateriell som de allierte styrkene kunne sette inn i krigen på Kontinentet var imponerende. Den teknologiske utviklingen under krigen fort. Ved krigens start var det dobbeldekkere som fløy, da den var slutt var jetjageren oppfunnet. Den britiske og amerikanske bombingen av Tyskland, industri og forsyningslinjer hadde stor betydning for D-dagen og felttoget etterpå. Også her var det stort mot som ble utvist. Bombeflymannskapene hadde statistisk små sjanser for å overleve. Men dimensjonene på de alliertes luftkrig var så store at det nok var med å avgjøre krigen.

Hver eneste dag her nede denne uken, dukker det opp paralleller til vår egen tid. Nato er i en fase der mange av medlemslandene sliter med den statlige økonomien. Investeringer i forsvaret i mange Nato-land kuttes ned eller bremses, mens Kina og Russland ruster opp. Mange mener man kan klare seg med det man allerede har. Militærmateriell er dyrt, og vanskelig å forsvare i kampen om budsjettmidlene med formål som kommer befolkningen mer merkbart til gode. Som skoler og veier og eldreomsorg. Men D-dagen forteller oss også at det er først når modige mennesker får de riktige ressursene, at man blir i stand til å vinne en krig.