Foto: TEGNING: ROAR HAGEN,

Kommentar

Nå venter EU-kampen

Britiske velgere har sagt sitt, men snart må de til valgurnene på ny for å si ja eller nei til EU. Og kanskje blir det omkamp i Skottland.

ARTIKKELEN ER OVER FIRE ÅR GAMMEL

Intet mindre enn Storbritannias plass i Europa og fremtiden for det europeiske samarbeid står på spill i folkeavstemmingen i 2017. Statsminister David Camerons nye periode i 10. Downing Street vil handle mye om europeisk integrert, men også om tendensene til nasjonal desintegrasjon eller oppdeling.

I det blå

Etter dette valget står Storbritannia foran to grunnleggende utfordringer:

Kan den mer enn 300 år gamle unionen overleve når Det skotske nasjonale parti (SNP) vinner 56 av 59 mandater i Skottland og utrader de riksdekkende partiene?

Og om Storbritannia består, skal britene fortsatt høre til i den europeiske union?

Statsminister David Cameron har lovet en folkeavstemming om EU innen utgangen av 2017. Utfallet er helt i det blå. Muligheten er til stede for at et flertall av velgerne kan komme til å si nei til fortsatt britisk EU-medlemskap.

Samtidig har skotske velgerne gitt et klart budskap som London ikke kan overhøre. Før folkeavstemmingen i høst lovet Cameron skottene større innflytelse enn de har i dag, så lenge de bare valgte å bli i unionen. 55 prosent sa nei til uavhengighet. Cameron er kommet styrket ut av valget og har makt til å innfri løftene til Skottland. Spørsmålet er om det er tilstrekkelig for å unngå krav om en ny folkeavstemming.

Big business

Bare frykten for en mulig britisk EU-exit er nok til å skape betydelig økonomisk og politisk uro. Avisen The Telegraph forteller at allerede i helgen forberedte næringslivsledere seg på kampen for å holde Storbritannia innenfor EU. Det gjøres forsøk på å organisere landets største selskaper i ja til EU-kampanje. Som en av verdens finanshovedsteder er City i London svært påvirkelig for de store økonomiske konsekvensene et nei kan innebære.

Cameron må trå forsiktig i EU-kampen. Mange i det konservative parti er sterkt kritiske til Brussel og folkeavstemmingen kan splitte regjeringspartiet. Det er verd å merke seg at de mest pro-europeiske partiene, Liberaldemokratene og Labour, ble det to største tapere i parlamentsvalget. Det kan ikke først og fremst forklares med EU-spørsmålet, men det ga dem heller ingen gevinst.

Heller ikke de sterkeste EU-motstanderne, som finnes i Det britiske uavhengighetspartiet (Ukip), hadde noen som helst grunn til å juble. De vant bare ett sete i Underhuset. Men det er verd å merke seg at de fikk om lag 12,5 prosent av stemmene. De sterkeste kritikerne av det britiske systemet, med valg i enmannskretser, finnes selvfølgelig i de små partiene som nesten blir stående uten representasjon til tross for langt høyere prosentvis støtte.

I en folkeavstemming er reglene annerledes. Hver stemme vil telle like mye.

I medvind

Etter at et flertall av skotske velgere sa nei til uavhengighet i høst vedgikk de skuffede nasjonalistene i SNP en saken med dette var avgjort for minst en generasjon. De gikk ikke til valg med krav om en ny folkeavstemming og partiledelsen har gjort det klart at det må oppsto en helt ny situasjon før det kan komme på tale med en omkamp.

Det er imidlertid en dramatisk ny situasjon når partileder Nicola Sturgeon og hennes SNP, med sitt nasjonalistiske budskap, vinner alle skotske valgkretser, med to unntak. Neste år kan SNP komme til å gjenta suksessen i valg til det skotske parlamentet. Skotske nasjonalister er i sterk medvind og deres langsiktige mål er uavhengighet. I første omgang vil de bruke sitt sterke mandat til å kreve langt større selvstyre enn i dag.

Cameron kan komme skottene i møte, så lenge de forblir en del av unionen. Han ønsker slett ingen omkamp om Skottlands fremtid.

I det minste er SNP EU-tilhengere. De ønsker at Skottland skal forbli i EU, ikke minst av økonomiske årsaker. Den nyvalgte partilederen Sturgeon tok i høst til orde for at skottene må få vetorett ved en folkeavstemming, slik at de ikke kan tas ut av EU «mot sin vilje». Meningsmålinger viser at skotter er langt mer pro-europeiske enn engelskmenn. Skottenes protest er rettet mot London, ikke mot Brussel.

David Cameron må vinne på to fronter. Han må seire i EU-kampen, samtidig som han holder Storbritannia samlet.

LES OGSÅ: NASJONALISTENES SØTE REVANSJ

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder