RIKTIG REFORM: – Juryordningen blir avskaffet i løpet av våren. Det er en reform for bedre rettssikkerhet både for tiltalte og fornærmede, skriver kronikkforfatteren. Foto: Terje Pedersen NTB scanpix

Debatt

Riktig å avskaffe juryen

Det var riktig å innføre juryen. Nå er det riktig å avskaffe den. Det er en reform for bedre rettssikkerhet.

ARTIKKELEN ER OVER TO ÅR GAMMEL

SVEN MARIUS URKE, direktør Domstolsadministrasjon

Stortinget kommer til å avskaffe juryordningen i løpet av våren. Det er en reform for bedre rettssikkerhet både for tiltalte og fornærmede. Etter dette kan ikke lenger tiltalte idømmes straff/frikjennes uten begrunnelse.

Sven Marius Urke. Foto: Domstoladministrasjonen

Det er et viktig reformarbeid som flertallet på Stortinget nå gjennomfører. All honnør til dem.

Folkets stemme

Juryordningen ble innført i 1887 som et ledd i kampen mot embetsmannsstaten. Kampen for parlamentarismen ble fulgt opp av en reform som skulle bringe folkets stemme inn i domstolene.

På 1800-tallet var forskjellen stor på embetsmenn og den vanlige borger. Dommerne var embetsmenn, og grepet som ble tatt på slutten av 1800-tallet var ment å svekke embetsmennenes dominans. Først i Stortinget, så i regjeringen, deretter i domstolene. Innføringen av juryordningen var et svært viktig vedtak i 1887.

Det er et like viktig og riktig vedtak å avvikle ordningen i år. I dagens samfunn er situasjonen mellom embetsmannsverket og den alminnelig borger en helt annen.

Utdanningsnivået i befolkningen er høyt, kunnskapen om politikk og offentlig virksomhet er stor, og tidligere tiders autoritetstro er i dag byttet ut med sunn skepsis.

VG MENER: Juryordningen er utgått på dato

Betydelig forbedring

Juryens funksjon er å svare «ja» eller «nei» på skyldspørsmålet. Dette gjør de uten begrunnelse. Juryen består av kvinner og menn som er trukket tilfeldig ut av et utvalg som lagmannsrettene har fått oversendt fra landets kommunestyrer. Juryen avgjør saker med en strafferamme på fengsel i seks år eller mer. Det betyr at det er de mest alvorlige sakene som går for jury.

Hvis du har begått mindre alvorlig kriminalitet vil din ankesak for lagmannsretten gå for såkalt meddomsrett. I en meddomsrett sitter det tre fagdommere (jurister) og fire meddommere (alminnelige folk, som i juryen). Disse syv snakker sammen, og kommer fram til en avgjørelse av skyldspørsmålet og hvilken straff som skal gis.

I dag er det altså slik at om du har stjålet en bil får du en utførlig begrunnelse i skyldspørsmålet og ved utmåling av straff. Men hvis du har drept et menneske avgjøres skyldspørsmålet uten nærmere begrunnelse, kun et «ja» eller «nei».

Derfor er det en betydelig forbedring av rettssikkerheten både for tiltalte og ikke minst fornærmede i saken, at det nå innføres meddomsrett i alle saker i lagmannsretten, og at juryen i løpet av året er historie.

Noen mener at denne reformen er en seier for embetsdommere, en reform som forringer lekdommerens innflytelse ved avgjørelse av skyldspørsmålet. Det er jeg sterkt uenig i. At meddommere blir mindre selvstendige i sin dømmende gjerning ved at skyldspørsmålet drøftes i domskonferanse med embetsdommere finnes det ikke belegg for å hevde.

Få flere kronikker og kommentarer: Følg VG Meninger på Facebook!

Lekmannsinnslaget svekkes ikke

En undersøkelse blant meddommere, fra 2015, viste at de faktisk føler seg uavhengige av fagdommerne. Undersøkelsen som ble tatt opp i regi av de skandinaviske domstoladministrasjonene og European Network og Councils for the Judiciary (ENCJ), viste at norske meddommere har omtrent samme oppfatning rundt opplevd uavhengighet som det fagdommere har.

De fleste saker i lagmannsretten og i tingretten går for meddomsrett allerede. Erfaring viser at norske dommere er svært dyktige til å inkludere meddommerne i drøftingene. De er sammen om avgjørelsen.

Det er heller ikke slik at alle avgjørelser er enstemmig, det finnes nok av eksempler på at meddommere er uenige med fagdommer og dømmer i henhold til dette.

Flere dommere er kritiske til at Stortinget kommer til å vedta en lovendring der meddomsretten skal bestå av to fagdommere og fem meddommere. De mener at det faglige perspektivet kommer svakere ut. I avtalen inngått mellom flertallsfraksjonen på Stortinget (H, Frp og KrF) er dette aspektet forsøkt ivaretatt ved at et kvalifisert flertall for domfellelse (fem av sju dommere) som et minimum skal bestå av minst én fagdommer.

Både norske dommere og Domstoladministrasjonen har i mange år arbeidet for å skifte ut juryordningen med meddomsrett. Jeg håper at lovforslaget samler bred støtte i Stortinget. Dette er en reform som vil vare, ut over vår tid

Lekmannsinnslaget er svært viktig for norske domstoler. Det ble innført med juryordningen, og er ikke truet. Denne reformen ivaretar lekmannsinnslaget fullt ut. Juryordningen har gått ut på dato.

Det var riktig å innføre juryen. Nå er det riktig å avskaffe den.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder