NEKTER Å GI SEG: Tidligere styreleder i Telenor, Svein Aaser Foto: Terje Pedersen , NTB scanpix

Kommentar

Nye feilskjær fra Svein Aaser

Svein Aasers ekstrarunder i offentligheten om ansettelsen av ny konsernsjef i Telenor ser ikke noe mer troverdige ut enn hans fremstilling av kvinner i «sluttrunden».

ARTIKKELEN ER OVER FIRE ÅR GAMMEL

En ansettelsesprosess kan være en salig blanding av formaliteter og resultater som egentlig er gitt på forhånd. Det har mange fått erfare. Selv har jeg snakket med flere som er blitt innstendig oppfordret til å søke en jobb, for så å forstå i ettertid at de bare ble dratt inn i prosessen for å pynte på søkerlistene.

Mæland til Aaser: «Hvor ble det av Berit Svendsen?»

I de store børsnoterte selskaper kan man få inntrykk av at valget av ny toppleder nærmest er en vitenskapelig, fullstendig rasjonell prosess, der data om kandidatene måles mot en slags universell standard, og den som scorer best får jobben.

Men slik er det selvfølgelig ikke. I lederansettelser som den i Telenor kan kriteriene like gjerne vektes slik at den man ønsker å ansette er den som «tilfeldigvis» passer best til det man sier er viktige kvalifikasjoner. Dette er i og for seg ikke så galt. Et styre må ansette den man tror er best i jobben, samtidig som man er lydhør for ønsker eierne måtte ha.

Les også: Ringte næringsministeren før siste runde

Det er for lengst klart at den største og viktigste eieren i Telenor, Staten ved Næringsdepartementet, mente at det var viktig og ikke å gjøre noe som kunne utelukke en kvinne fra toppjobben i Telenor. Det er like klart at tidligere styreleder Svein Aaser, som i sitt verv var avhengig av tillit fra den største eieren, hadde oppfattet dette signalet. Det beviste han ved sin ringerunde til Statsministerens Kontor og en rekke partiledere i timene før Sigve Brekke ble presentert som ny konsernsjef. En ringerunde som skulle forsikre alle om at ønsket om kvinnelig leder var tatt på det dypeste alvor, men at det allikevel ble en mann som fikk jobben.

Les også: Telenorstyret fikk bare menn på bordet

Like klart er det at Aaser samme dag som Brekke ble utnevnt sa at minst én kvinnelig kandidat hadde vært med i «sluttrunden». Mer uklart er det hva Aaser legger i begrepet «sluttrunden». For de fleste av oss så betyr vel det den siste runden i ansettelsesprosessen. Men i den siste runden, der tre kandidater møtte styret, var det ingen kvinner med. Dette hadde Aaser fortalt næringsminister Monica Mæland før det de fleste ville kalt «sluttrunden» tok til.

Aasers bruk av ordet «sluttrunden» ser derfor villedende ut. Men han legger kanskje noe annet i ordet «slutt» enn det resten av Norge gjør. Hans karriere som styreleder i Telenor har nå uansett tatt slutt, og akkurat den slutten må vi legge til grunn at han har oppfattet.

En styreleder kan ha sine grunner for ikke å etterkomme den største eierens ønske om å legge kjønn inn som et like viktig kriterium som ledererfaring fra Asia når en ny Telenorsjef skal ansettes. Men da bør ikke styrelederen etterpå gi inntrykk av noe annet. Norsk eierskapspolitikk er slik at Staten ikke kan instruere styrer eller selskaper i detalj. Men det er samtidig slik at Staten avgjør om den har tillit til en styreleder eller ikke. Aaser ser ut til å ha forsøkt å bruke friheten som ligger i eierskapspolitikken til å handle i strid med største eiers vilje, men etterpå dekke til det han gjorde ved å fremstille prosessen på en lite sannferdig måte.

Når dette blir avdekket bruker Aaser de fleste midler for å hevde at de som forteller en annen versjon en hans er på hevntokt eller lyver. Det gjør han ved å få sin versjon ut i offentligheten, og så gjøre seg utilgjengelig for oppfølgingsspørsmål fra pressen.

Folk får stå fritt til å bedømme troverdigheten til en som opptrer slik. For meg ser Aasers versjon i ekstrarundene like lite troverdig ut som hans versjon av «sluttrunden».

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder