KRITISK: Artistern Sting er i Norge for å være med på dagens TV-aksjonen som går til Regnskogsfondet. Her sammen med leder i Regnskogfondet Lars Løvold og NRKs prosjektleder i TV-aksjonen Ida Scheie. – Dersom man skal bevare regnskogen på lang sikt må man ha en mer pragmatisk tilnærming enn den Regnskogfondet står for, skriver kronikkforfatteren. Foto: Therese Alice Sanne ,

Debatt

Skogen for bare trær

Regnskogen invaderes. Ikke minst av frivillige organisasjoner som skal redde den.

Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til VG her.

Artikkelen er over fire år gammel

ROAR NERDAL, journalist, bosatt i Salvador, Brasil
Den pågående TV-aksjonen går til Regnskogfondet. I dag brukes NRKs lisenspenger for å lage «propaganda» for en frivillig organisasjon som har som mål å redde regnskogen verden over. Nordmenns dårlige samvittighet utfordres av bilder av glade indianerbarn som bader i en regnskogelv, mens avskogingen truer et steinkast unna.

Så fyll opp bøssene og du er med å vokte en bit av regnskogen. Eller?

«Hvit» invasjon

Roar Nerdal. Foto: Privat. ,

Det som er sikkert er at Amazonas invaderes av frivillige organisasjoner (NGO-er) som skal redde den. En parlamentarisk granskingkomite i Brasil viste at det var over 100.000 NGO-er verden over som driver en eller annen form for virksomhet i Amazonasregionen.

En undersøkelse utført av den statlige organisasjonen for økonomi- og makrostudier, IPEA i 2011 viste at 50 prosent av brasilianerne frykter utenlandsk militær aggresjon for å ta over kontrollen med Amazonas-området, som utgjør nesten 60 prosent av Brasils territorium. Aller størst var frykten i nettopp de områdene disse utenlandske organisasjonene vil bevare.

Flere har tatt til ordet for at Amazonas først og fremst trues av en «hvit invasjon» – altså en invasjon fra utlendinger. En undersøkelse utført av meningsmålingsinstituttet CNT/Sensus viste i 2008 at 82,6 prosent av de militære mener at det foreligger en reell trussel mot brasiliansk suverenitet i Amazonas.
Fra brasiliansk side er det ikke vanskelig å skjønne at de sjøl vil bestemme over eget land. Hvordan ville nordmenn reagert om hele verden hadde blandet seg inn i norsk oljeproduksjon?

Som tidligere president Lula da Silva sa det: «Amazonas har én eier, og det er brasilianerne.»

LES: Bli integrert i Norge? Delta i verdens største dugnad!

Fundamentalistisk

Regnskogfondet er en proff organisasjon med i underkant av 50 ansatte og 150 millioner i omsetning, hovedsaklig via offentlige midler. De har hatt stor innflytelse over norsk regnskogpolitikk og var sentral da regjeringen Stoltenberg i 2008 var med og opprettet Amazonasfondet. En milliard dollar skulle utbetales til Brasil basert på at avskogingen avtok.

Avskogingen har avtatt raskt siden da. Slik sett kan man si at Amzonasfondet har vært en stor suksess og de norske pengene er snart oppbrukt.

Men det er ikke godt å fastslå om Amazonasfondet i seg sjøl har bidratt. Den historiske erfaringen i Brasil er at avskogingen avtar i gode tider, og øker i krisetider. De to siste årene har Brasil opplevd nedgangstider.

Målinger fra Imazon – en av organisasjonene som har fått norske penger – tyder på at avskogingen nå øker igjen.

Regnskogsfondets virksomhet er basert på to fundamenter:
• Ingen avskoging
• Støtte til urbefolkningen, som de omtaler som skogvoktere eller skogens folk.
Amazonas utgjør altså rundt 60 prosent av Brasil (Jeg forholder meg her bare til Brasil). Området er lite befolket, heldigvis, men full av naturressurser. Norske Hydro graver opp omtrent fire kilo regnskogjord der for hvert kilo aluminium de produserer.
Da daværende statsminister Jens Stoltenberg annonserte Amazonasfondet i 2008 sa han litt spøkefullt at å ikke hugge ned trær var basert på kjent teknologi.
Feil.
Helt siden forfedrene våre klatret ned fra trærne har vi brukt skogen for å skaffe oss bolig, energi og redskaper/våpen. Et syn om at man verken skal utnytte skogen eller ressursene der er i lengden nødt til å tape. Særlig i tider der det er økonomisk nedgang.

Velstandsutvikling viktigst

For eksempel står fattige familier som bor i Amazonas for en betydelig del av avskogingen. Slike familiebruk er reproduksjon av fattigdom, avhengig av store barneflokker som kan jobbe og dermed verken får skolegang eller videre utdannelse. Eneste alternativ for overlevelse blir å rydde mer skog.

Regnskogfondets tilnærming til urbefolkning er også at denne er best tjent med å være urørt. Man regner med at det er i underkant av en million i Brasil som regner seg som indianere. Rundt en halv million bor i områder avsatt for urbefolkningen, og det er ikke bare i Amazonas. Det store flertallet av de som bor i Amazonas er en del av den gencocktailen som utgjør Brasil, delvis indianer, delvis svart og delvis europeer. De er også blant de aller fattigste i Brasil. Urbefolkningen er ikke bare i konflikt med rike godseiere og store gruveselskaper, det er også mange harde konfrontasjoner mellom fattige og urbefolkning.
Det er både viktig og smart å verne regnskogen, både for miljø, klima og det biologiske mangfoldet. Regnskogfondet er blant de dyktigste og mektigste lobbyorganisasjonene som jobber med dette.
Men det er illusorisk å tro at et fattig land rikt på naturressurser ikke skal kunne utnytte dette. Hvor ville Norge vært uten olje, vannkraft og i sin tid trehandel?
Dersom man skal bevare regnskogen på lang sikt må man ha en mer pragmatisk tilnærming enn den Regnskogfondet står for. Velstandsutvikling er den beste garantien for å unngå rovdrift.

Les også

  1. Bli integrert i Norge? Delta i verdens største dugnad!

    «Dugnad»: Enda et norsk ord – som «koselig», «tidsklemma», «snus», «utepils» og «ka farsken» – som er vanskelig…
  2. Sting til VG om veldedighets-kritikk: Det var bare «bullshit»!

    Han har vært med på Band Aid, Live Aid og reist rundt til…
  3. Selger Michael Jackson-solbriller til inntekt for morens rehabiliteringssted

    Artisten Omer Bhatti (31) gir tilbake til stedet som ga moren muligheten til å leve igjen.
  4. Slik hugger tømmerselskapene ned beskyttet regnskog

    I Papua Ny-Guinea beskyttes regnskogen av strenge lover, men tømmerselskapene har funnet en bakdør.
  5. Mini-frosker oppdaget i regnskogen

    Syv knøttsmå frosker har blitt funnet i høyt oppe i fjellene i den brasilianske regnskogen.
  6. Ernas elleville ferd gjennom regnskogen

    SENAMAT ULU (VG) Statsminister Erna Solberg måtte få hjelp for å ta seg gjennom gjørmete regnskog.
  7. Kongen slår regnskogalarm

    I 2013 var kong Harald på besøk hos indianerne…
  8. Rapport: – Regnskogen halvert siden andre verdenskrig

    Regnskog tilsvarende tre ganger arealet av Norge er blitt borte på tolv år.
  9. Regnskogfondet får endelig TV-aksjonen

    Alle gode ting er ti for Regnskogfondet som omsider - etter å ha søkt ti ganger - får inntektene fra TV-aksjonen på NRK.

Mer om

  1. Miljøvern

Flere artikler

  1. Derfor sparer Norge penger på at Brasil ødelegger regnskogen

  2. Frykter Amazonasfondets nedleggelse

  3. Brasils miljøminister sier at Amazonasfondet kan bli lagt ned

  4. Amazonas-topper hevder de er nær løsning med Norge

  5. Regnskogfondet: Over halvparten av de gjenværende regnskogene er ødelagt

Fra andre aviser

  1. Professor: – Stort nederlag for Norge hvis Amazo­nasfondet legges ned

    Bergens Tidende
  2. Verdens største regnskog står i brann. Her er fem spørsmål og svar om hva som skjer i Amazonas.

    Aftenposten
  3. Det hugges mer enn på lenge i Amazonas. Brasils president har fått fart på avskogingen.

    Aftenposten
  4. Rekordmange branner i Brasils regnskog

    Bergens Tidende
  5. Brasil åpner for å kutte regnskog på størrelse med Hardangervidda

    Aftenposten
  6. Presset Bolsonaro ber hæren slukke Amazonas-branner

    Bergens Tidende

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder