Kommentar

Et svik mot innvandrerbarn

Av Shazia Majid

Foto: Roar Hagen

Når Guri Melby velger å fjerne samfunnsfag og historie fra timeplanen, kan hun ikke ha viet barn av innvandrere en eneste tanke.

Publisert:

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning

Jeg har alltid lurt på hva den norske folkesjela består av. Hva er det alle de andre har, som ikke jeg har. Jeg har ikke det åpenbare, jeg har ikke røtter i Norge flere generasjoner tilbake i tid.

Nå vet jeg at den norske folkesjela handler om den norske kulturarven, den norske kulturhistorien. Kulturhistorie er den «kondenserte erfaring fra mange liv». Dette er kunnskap som skal fortelle oss noe om hvem både vi og «den andre» er.

Innvandrerbarn får ikke den norske kulturhistorien og kulturarven gjennom morsmelken. De får den ikke av besteforeldre som erfarte andre verdenskrig, og de får den ikke av en grandtante som bor ved kysten, har Christian Krohg hengende på veggen og kan fortelle om det harde fiskerlivet. Det de får fra foreldre er deres kulturarv fra opprinnelseslandet. Den er verdifull, en berikelse, men den er ikke utfyllende.

Svekker et avgjørende ledd

Det er skolen som må være det leddet som binder barn av innvandrere med Norge. Slik at de kan se seg selv i andre og omvendt.

Når Guri Melby betegner typiske dannelsesfag i videregående skole som mindre viktige svekker hun det leddet. Og gjør det vanskeligere for slike som meg å forstå den norske folkesjelen. Og å bli del av den.

Melby er kunnskaps- og integreringsminister. Hun svikter i begge rollene når hun gjennom den såkalte Fullføringsrefomen velger å fjerne samfunnsfag og historie som fellesfag fra videregående skole.

Tanken er i utgangspunktet god, elevene skal kunne fordype seg mer i de fagene de ønsker. Skal de kunne gjøre det, må timeplanen skrelles og tid frigjøres. Derfor skal dannelsesfag som de nevnt over bli valgfag, i motsetning til obligatoriske fag på videregående skole.

Fagsammensetningen skal ha «økt relevans for utdanning og arbeidsliv». Det er vanskelig å være uenig i det. Men det er et tegn i tiden at skolen i stadig mindre grad sees på som en dannelsesarena.

Det viktigste er ikke lenger at skolen skal gjøre folk av ungene våre. Det viktigste er å gjøre arbeidsfolk av dem. Festtaler og utredninger skal overbevise oss om at «demokrati og medborgerskap» er et av de viktigste formålene til skolen. Praktisk skolepolitikk har over tid vitnet om noe annet.

FREMTIDSFAG: Kunnskapsminister Guri Melby la frem stortingsmelding 26. mars. Hun har fått massiv kritikk for at hun vil gjøre dannelsesfag om til valgfag. Foto: Xueqi Pang

Glemt innvandrerbarna?

Mye er sagt om dette de siste ukene. Melby har fått så ørene har flagret siden hun la frem stortingsmeldingen 26. mars ved å kalle historie, religion, samfunnsfag, naturfag og geografi eksempler på mindre fag. Hun har beklaget bruken av ordet mindre.

Semantikken er ikke problemet her. Problemet er hva Melby ikke adresserer. Hva en stortingsmelding på 154 sider ikke klarer å nevne. Nemlig barn av innvandrere. Ordet «innvandrer» er nevnt 33 ganger – og da skrives det nesten utelukkende om videregående opplæring av voksne innvandrere.

Lite om de tusener av førstegenerasjonsnordmenn (norskfødte av innvandrerforeldre) som vokser opp i Norge, og hvis første, viktigste og ofte eneste møte med norsk kulturarv er gjennom skolen.

Kunnskapsløst

Jeg skulle ønske at en kunnskapsministeren som også er integreringsminister hadde brutt tradisjonen. Det er nemlig blitt en tradisjon at barn av innvandrere blir glemt når viktig skolepolitikk formes.

Liedutvalget som utarbeidet en omfattende utredning om videregående opplæring i 2019 nevner helle ikke innvandrerbarna i noe særlig grad. Det gjør heller ikke Ludvigsen utvalget, som i 2015 la frem en tilsvarende utredning om grunnskoleopplæringen. I det dokumentet er ikke «innvandrere» nevnt overhodet.

Er det slik at vi skal late som at alle elever har lik bakgrunn, forutsetninger og behov? At det ikke er større alvor når enkelte elevgrupper mister dannelsesfag sammenlignet med andre?

I beste fall er det et misforstått syn på fellesskolen. I verste fall er det kunnskapsløshet fra en kunnskapsminister.

Dette er alvor

Det er alvorlig, for det handler om noe så grunnleggende som at: Skal vi være et demokrati, er vi avhengig av tillit mellom borgere.

Den skapes blant annet gjennom å se hverandres potensielle sårbarhet og ta hensyn til den.

Det oppnår vi gjennom dannelse, gjennom en felles kulturhistorie. Dannelse er ikke høy sigarføring, fulle bokhyller og pianospilling. Det er å lære seg historie, å lære seg estetikk, språk, etikk, litteratur, samfunnsfag, religion og ikke minst kritisk tenkning.

Trekk i nødbremsen!

Da jeg var liten og begynte på Rommen skole i Groruddalen ble jeg så glad i skolen et barn kan bli. For det var mitt eneste bånd til Norge og det norske. Jeg var en mønsterelev, min største glede var ikke gode karakterer, det var alt det som nå nedlatende betegnes som «koseskolen».

Det er datidens «koseskole» som har lært meg medborgerskap. Det er den som har lært meg å se meg selv, min mor, mine søstre og mitt liv i et maleri av Munch. I en bok av Roy Jacobsen. I mine hvite norske naboer.

Vi deler kanskje ikke samme historiske referanser. Men vi deler samme skole. Min dannelse består av det jeg lærte av min mor om min pakistanske kulturarv, og det jeg lært av 80- og 90-tallets fellesskole.

Med et stadig mer mangfoldig samfunn trenger vi en satsing, ikke en svekking av humaniora. Det kjennes derfor som akutt når de «mindre» fagene uthules. Gjør innvandrerbarna og hele samfunnet en tjeneste, trekk i nødbremsen, Guri Melby!

Rettelse: I den opprinnelige saken sto det at barn av innvandrere ikke er nevnt med ett ord i stortingsmeldingen lagt frem 26. mars. Etterkommere av innvandrere er nevnt i avsnitt om elever med svake faglige forutsetninger. 8. april 2021 kl. 16.30 ble dette korrigert i saken.

Publisert:

Les også

  1. Regjeringen: Gir elever rett til å fullføre videregående

    Regjeringen mener å kunne redusere elev-frafallet kraftig i fremtiden.
  2. Vi ønsker en bred debatt om fagene i skolen

    Regjeringen foreslår ikke at dagens fellesfag skal forsvinne. Vi mener altså at for eksempel historie så absolutt…
  3. Parodisk historieløst, Melby!

    Skjønner ikke kunnskapsministeren og hennes meningsfeller i Høyre og Venstre verdien av å ha historie som fag i skolen?

Mer om

Shazia Majid

Guri Melby

Skolepolitikk

historie

Integrering

Innvandring

Rettet

Flere artikler

  1. Statsråd beklager uttalelser om fag på videregående

  2. Nei, Guri Melby skroter ikke historie!

  3. Frykter mange elever mister gym

  4. Ny skolereform: Færre fellesfag på timeplanen i videregående

  5. Munnbindforvirring i skolen: – Store ulikheter mellom kommunene

Fra andre aviser

  1. Farvel, fremtidsfag

    Aftenposten
  2. Til forsvar for fellesfagene i videregående

    Fædrelandsvennen
  3. Debatt om ny skolereform er flott. Men det er ikke sanering av fag som er hovedpoenget med den.

    Aftenposten
  4. Regjeringens «fremtidsfag» skrotes

    Aftenposten
  5. BT mener: Færre fag gjør opplæringen fattigere

    Bergens Tidende
  6. Opposisjonen gir strykkarakter til nytt «fremtidsfag»

    Aftenposten

VG Rabattkoder

Et kommersielt samarbeid med kickback.no