Foto: MORTEN MØRLAND

Privatpraktiserende fredsmeglere

MENINGER

Krig og fred og sånn er egentlig ikke noen jobb for amatører.

Publisert:

Hva var det mest bisarre med toppmøtet i Singapore forrige uke?

Trump som hevdet at verdens verste nålevende diktator og massemorder Kim Jong-un er en veldig talentfull fyr som er elsket av sitt folk?

Videoen Trump presenterte på møtet som så ut som en trailer for en ny dommedags-blockbuster fra Hollywood?

Jeg holder en knapp på tilstedeværelsen til Dennis Rodman. Avblomstret kontroversiell basketballstjerne fra USA. Kjent for sine fargerike kostymer, tatoveringer og uttalelser på nittitallet. Og sin kortvarig romanse med Madonna og nesten like kortvarige ekteskap med Carmen Electra.

For noen år siden begynte Rodman å frekventere Nord Korea, hvor han innledet et personlig vennskap med den basketball-interesserte Kim. De er nå «venner for livet», ifølge Rodman selv.

Rodman begynte å ivre for et bedre forhold mellom USA og Nord Korea og kan ha vært instrumentell i arbeidet for å ha fått frigitt den amerikanske misjonæren Kenneth Bae fra fangenskap i 2014.

Samme år sang han bursdagssangen til Kim under et annet basketballshow i Pyongyang. Og da en av hans andre bestevenner, Donald Trump (som han kjenner fra realityshowet «Celebrity Apprentice»), vant presidentvalget i 2016, dro Rodman rett til Nord Korea for å overrekke Kim et eksemplar av den nyvalgte presidentens bok, «The Art of the Deal».

Er det rart han var rørt på forrige mandag?

«Det er en stor dag, og jeg måtte være her for å se det», sa han gråtende på CNN.

«Jeg gjør ikke dette for penger. Dette handler ikke om at Dennis Rodman er verdens beste menneske som bringer nasjonene sammen. Jeg tror Trump forstår at det nordkoreanske folket har et hjerte, de har en sjel, en karisma og at de elsker hverandre».

Det kan godt hende han er oppriktig når han hevder at han ikke gjør dette for pengene. Men turen og oppholdet hans er sponset av Potcoin – en ny kryptovaluta ala Bitcoin som tar mål av seg til å bli den ledende valutaen ved internasjonale marihuanatransaksjoner.

Rodman er langt fra den første amerikanske celebriteten som har prøvd seg som privatpraktiserende fredsmegler etter å ha pensjonert seg fra sin opprinnelige karriere.

Den legendariske verdensmesteren i tungvekt, Muhammad Ali prøvde seg først som goodwillambassadør for daværende president Jimmy Carter, etter at USA hadde bestemt seg for å boikotte OL i Moskva i 1980. Ali reiste rundt i Afrika og prøvde å skape forståelse for det amerikanske standpunktet, uten helt å få massene med seg.

Magasinet Time kalte det hele for «det mest bisarre diplomatiske oppdraget i amerikansk historie». Men oppdraget hadde gitt Ali mersmak. Da Iraks diktator Saddam Hussein tok tusenvis av utlendinger som gisler for å bruke dem som levende skjold etter å ha invadert Kuwait i 1990, reiste Ali på eget initiativ til Bagdad for å forhandle frem løslatelsen av 15 amerikanske statsborgere.

På det tidspunktet hadde han langt fremskreden Parkinsons sykdom, var avhengig av tung medisinering og hadde problemer med å snakke tydelig. Det hvite hus og president George HW Bush stilte seg mildt sagt negative. Utenrikspolitiske kommentatorer og observatører ristet på hodet. Mange mente at Ali og følget selv risikerte å bli kidnappet.

Men et par uker før Bush Sr blåste i gang «Operasjon Ørkenstorm», returnerte den tidligere bokseren til USA med alle femten gislene i god behold.

Det er andre, mindre vellykkede eksempler også. Bil-giganten Henry Ford var i 1915 initiativtager og deltager på det famøse «freds-cruiset» til Europa som skulle gjøre slutt på første verdenskrig.

Det brøt ut full krig mellom ham og de andre fredsaktivistene på Atlanteren. Det brøt ut influensaepidemi blant passasjerene, og Ford isolerte seg så lenge på luksuslugaren sin at noen journalister til slutt brøt seg inn for å se om han var død.

Etter to uker til sjøs la skipet til kai i Oslo, hvor Ford isolerte seg på nytt, denne gangen på Grand Hotel. Her ble han i fire dager før han mønstret av hele ekspedisjonen, stakk av med toget til Bergen og tok Amerikabåten hjem derfra, ifølge Aftenposten.

President Woodrow Wilson hadde vært mer enn vanlig skeptisk til reisen, slik alle presidenter (med mulig unntak for Trumps forhold til Rodman) har vært skeptisk til denne typen privatpraktiserende fredsmeglere.

Sjansen for å bli utnyttet av diktatorer som Kim og Saddam er stor. Diktatorene blåser i om aktivistene blir latterliggjort og fordømt i hjemlandet, så lenge de fungerer som propaganda til innvortes bruk i diktaturet. Det var for slike personer Lenin fant på uttrykket «nyttige idioter».

Krig og fred og sånn er nemlig egentlig ikke noe for amatører. Selv om ting har kunnet peke i den retningen de siste ukene.

Her kan du lese mer om