bilde

Kommentar

Bygda må ikke bli en klima-sinke

Bøndene har smertelig fått erfare hva klimaendringene kan bety. De svidde åkrene sist sommer gjorde et sterkt inntrykk på mange av oss.

Bygde-Norge sitter på mange av løsningene for å bekjempe klimaendringene. Hvorfor er da skepsisen til det grønne skiftet så stor blant mange bønder og bygdefolk?

En spørreundersøkelse som Nationen omtalte sist høst, viste at bygdefolk i langt større grad enn byfolk ikke tror at klimaendringene er menneskeskapte. Fire av ti på landsbygda svarer at klimaendringer er resultat av naturlige variasjoner.

Men bønder får føle klimaendringene på kroppen på en helt annen måte enn byfolk. Derfor burde folk på bygda være enda mer interessert i å få fram de gode løsningene som kan bidra til å hjelpe miljøet – og som samtidig kan gi god og viktig sysselsetting ute i landet.

les også

En krypende katastrofe

Dette er selvfølgelig også en global sak. Vi vet at antall mennesker i verden vil nærme seg 10 milliarder i 2050. For at alle disse skal få mat nok, må matproduksjonen øke med 50 prosent innen den tid. Og det skal helst skje på en måte som gjør at landbruket ikke setter større klimaavtrykk enn i dag, snarere tvert imot bør utslippene helst ned og skadevirkningene av det industrielle jordbruket bli mindre.

Det byr utvilsomt på utfordringer. For vi vet alle hvor viktig kunstgjødsel har vært for økningen i matproduksjonen – men samtidig kjenner vi de negative virkningene av for mye gjødsling.

les også

Svarer: – Mener EAT at importert mat er mer bærekraftig?

Vi vet også at kjøttproduksjonen ikke er så klimavennlig – samtidig som de aller fleste av oss er enige om at vi skal produsere kjøtt – og ikke minst det faktum at en stor del av norske gårder bare er egnet til gressproduksjon og beiter. Takket være beitedyrene kan vi utnytte ressursene. Det er en form for miljøvennlig produksjon det også.

Samtidig vet vi at kua raper og promper så mye at metanutslippet er et miljøproblem. Men kanskje kan den i fremtiden gi fornybar og klimavennlig energi?

les også

Melkebonde-krise i USA: Halvparten forsvant på 15 år

Paradoksene, spørsmålene, problemene og mulighetene er ekstremt mange. Derfor er det synd at mange i landbruket har hatt en tendens til å stå opp mot endringer og latterliggjøre miljøbevegelsen.

For er det noen som «kan» naturen og miljøet, så er det bønder og bygdefolk, ikke MDG-ere som bor i en leilighet innenfor ring 1 i Oslo. Så hvorfor har det blitt sånn? Det kan virke som de ser endringene som en trussel. Det er det ingen grunn til.

les også

EAT svarer på kritikken: – «Alt som før» ikke bra nok når det gjelder mat

For eksempel kan elbilene passe vel så bra på bygda som i byen når de nå får lengre rekkevidde og etter hvert det som trengs på bygda med hengerfeste og firehjulstrekk. Elbil-suksessen viser hva som er mulig – og også hvordan det må gjøres. For – i likhet med bilbransjen – trenger nok også jordbruket støtteordninger og reguleringer og motivasjon om det skal bli en suksess.

Det må også være en klar forutsetning at bøndene kan tjene minst like mye på å bli «grønne». Det handler selvfølgelig både om etterspørsel og politikk.

Norsk landbrukspolitikk har sin del av skylden for at vi har fått et jordbruk som er stadig mer industrialisert, og der for eksempel de flate østlandsbygdene har ensidig kornproduksjon og nesten ikke husdyr – og dermed ikke kan gjøre seg nytte av husdyrgjødselen, i stedet for å kjøpe kunstgjødsel.

les også

Ut mot EAT-rapport: – Ha et variert kosthold, med kjøtt!

Fremtidens landbruk vil blant annet handle om at belgfrukter kan ordne en del av nitrogentilførselen som kunstgjødselen i dag står for. Og i stedet for giftige sprøytemidler, bør så mye som mulig av ugressbekjempelsen skje ved å dekke til jorda.

Agroøkologi kalles det gjerne. Mange steder på bygda gir ordet dårlige assosiasjoner, fordi det gjennom årene har vært en del fundamentalister som ikke har sett den enkelte bonde som en del av det store bildet.

Vi skal heller ikke glemme skogen. Gjennom fotosyntesen tar skogen opp karbondioksid og lagrer den i sin egen biomasse. Enkelte forskere mener at skogen vår binder og lagrer mer enn halvparten av Norges totale klimagassutslipp.

les også

Den store veganerguiden

Pluss content

Jordbruk og skogbruk kan på denne måten bli en avgjørende del av klimaomstillingen – men da må både politikerne og bøndene få øynene opp for mulighetene. Politikerne må slutte å se på bøndene som miljøverstinger, og bøndene må se det grønne skiftet som en mulighet – og ikke en begrensning.

For klimaendringene er forventet å redusere økonomisk vekst og gi høyere matvarepriser. Vi kan også se for oss at det blir vanskeligere å importere mat, fordi ekstremværet ødelegger avlinger i mange land, noe vi så sist sommer.

For norske bønder kan dette bety muligheter som de bør utnytte.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder