PERSONLIGHET: – Boris Johnson, ute av britisk politikk, eller potensiell ny statsminister?
PERSONLIGHET: – Boris Johnson, ute av britisk politikk, eller potensiell ny statsminister? Foto: ANDREW YATES / X03469

Britisk Brexit-baluba

MENINGER

May-regjeringens Brexit-politikk har vært som et eneste stort sirkus. Nå rømmer klovnene.

kommentar
Publisert: Oppdatert: 09.07.18 20:57

Det slo ned som en bombe i ettermiddag at den fargerike og svært omstridte utenriksministeren Boris Johnson gikk av, kun timer etter at Brexit-ministeren David Davis gjorde det samme. Johnson og Davis var begge frontfigurer i Brexit-kampanjen i 2016, og har vært talsmenn for en såkalt «Hard Brexit», altså et rent brudd med EU. Sist fredag bestemte May seg for å gå inn i de siste fasene av skilsmisse-forhandlingene med EU med en «Soft Brexit»-tilnærming, altså uten å forlate det indre markedet og tollunionen.

Dette ble umulig for hardlinerne Davis og Johnson, som begge regnes som utfordrere til May dersom regjeringen må gå av som følge av kaoset. Da Davis trakk seg tidlig i dag, sammen med sin number two i Brexit-departementet Steve Baker, ble det av flere observatører tolket som at Davis nå er Mays fremste opponent innad i det dypt splittede Tory-partiet. Boris’ (han er den eneste britiske topp-politikeren som omtales ved fornavn) avgang må ses i lys av maktkampen som nå beveger seg ut av de indre gemakker til krig i åpent lende.

Boris Johnson har vært en karismatisk og særdeles kontroversiell figur i britisk politikk i en årrekke. Den tidligere aviskommentatoren og mediepersonligheten har aldri lagt skjul på sine statsminister-ambisjoner, selv om han lenge var regnet om altfor utemmet til å kunne innta de fornemme kammersene i Downing St. 10. Den Eton-utdannede overklasserabulisten og tidligere London-ordføreren Johnson overrasket mange da han brøt med tidligere statsminister David Cameron, som aktivt argumenterte for at Storbritannia måtte forbli i EU. På typisk Boris-manér malte han svært tjukt på da han gikk tungt inn på Brexit-siden, og han var utvilsomt en viktig figur for å vippe folkeavstemningen i ut-av-EU-retning.

Men statsminister ble han ikke da Cameron med halen mellom beina forlot britisk politikk etter Brexit-sjokket. Istedenfor rykket den tidligere innenriksministeren og EU-tilhengeren Theresa May til topps, og hun fulgte devisen om å holde sine fiender aller nærmest – og utpekte den alt annet enn diplomatisk anlagte Johnson til utenriksminister. Hans tid som britenes ansikt ute i den store verden har da også vært preget av spillopper, underlige proklamasjoner og mye bestyrtelse. «Tidenes verste utenriksminister» er omkvedet på venstresiden i britisk politikk, også blant mer moderate Labour-politikere og kommentatorer.

Nå er maktkampen i gang for alvor, kun måneder før Storbritannia etter planen skal tre ut av EU. Mays regjering har vært kraftig svekket helt siden valget i fjor, der De konservative mistet flertallet i parlamentet, og alt rotet og mangelen på en tydelig post-Brexit-politikk har svekket Storbritannias andre kvinnelige statsminister. Labours Jeremy Corbyn, enda en underlig gestalt på toppen av britisk politikk, har ligget på været i EU/Brexit-politikken og om mulig vinglet mer enn May selv. Men han har klart å begeistre særlig unge velgere med sitt radikale program, selv om det store flertallet av unge velgere stemte for å forbli i EU, til tross for at Corbyn aldri fremsto som en begeistret «remainer». Nå kan May få flertall for sin «soft Brexit» sammen med erkefienden Corbyn.

Blir Boris Johnson ny statsminister om May kaster kortene? Det vil nok gi brukbare odds, og konkurrentene er mange (deriblant det nye stjernskuddet på partiets høyrefløy, Jacob Rees-Mogg) men underligere ting har skjedd i disse underlige årene i britisk politikk. Selv sa han en gang at sjansene hans for å bli statsminister var like store som å bli halshugget av en frisbee. Men nå, om Brexit-forhandlingene kollapser og opprøret fra høyre mot Mays lederskap fremtvinger et regjeringsskifte, kan Boris rett som det er manøvrere seg inn i de innerste makt-gemakker og bli den som lover britene å bli «great again». Han er en typisk høyrepopulist av legning og satser på karisma og uforutsigbarhet foran trygg og stø kurs, til liks med en annen uberegnelig toppolitiker, USAs president Donald Trump.

Jeg møtte en gang Boris Johnson ved en (svært rask) anledning, og han fremsto akkurat likt med det offentlige imaget han har kultivert i mange år – sjarmerende, bamsete og eksentrisk, slik nesten bare britiske overklasse-menn kan være. Håret sto selvsagt til alle kanter, kroppen var tung, men samtidig smidig, og det ironiske smilet var stadig på lur. Nå er han ute av britisk toppolitikk, skjønt hvor lenge?

Som det heter i sangen: Send in the Clowns. Helt inn til Downing St 10?

Her kan du lese mer om