Kommentar

Med ønske om handlekraft

Angela Merkels æra går mot slutten. Det utløser intens politisk rivalisering og posisjonering i det ellers så stabile Tyskland.

ARTIKKELEN ER OVER ETT ÅR GAMMEL

Styrke og stabilitet kjennetegner Merkels tolv år som forbundskansler. Men nå er hun politisk svekket og usikkerheten rår i tysk politikk. Hvilken regjering skal landet få? Og hvem skal etterhvert etterfølge “Mutti”, landsmoderen?

Angela Merkels tid som forbundskansler er ikke over. Hun trenger en ny flertallsregjering og derved politisk handlekraft. Merkel fortsetter uansett som regjeringssjef inntil videre.

Merkel vil heller ha nyvalg enn mindretallsregjering

Men det fester seg et inntrykk av at hun sitter på oppsigelse. Det er overveiende sannsynlig at kristeligdemokratene vil gå inn i neste valgkamp med en annen kanslerkandidat. -Vi er inne i siste fase av Merkelismen, skriver Der Spiegel i en lederartikkel.

Merkelisme er konsensus, ro og stabilitet. At det nå har oppstått uro skyldes at alle, i og utenfor det kristeligdemokratiske parti, forbereder seg på det tronskifte som må komme. Spiegel skriver at hun sannsynligvis vil velge å gå av om to eller tre år.

Alt ville vært annerledes hvis Merkel hadde oppnådd et godt valgresultat i september. Da ville ikke diskusjonene om hennes etterfølger kommet nå. Da ville heller ikke høsten ha passert uten at landet hadde fått en ny regjering.

Regjeringspartiene, kristeligdemokratene (CDU/CSU) og sosialdemokratene (SPD), gikk kraftig tilbake i valget i september. Merkel forsøkte deretter å danne en flertallsregjering med De Grønne og Fridemokratene (FDP), men mislyktes da sistnevnte ikke ville være med på ferden. Alternativet er å forsøke å stable på bena en ny koalisjon med motvillige sosialdemokrater, som slikker sårene etter det verste valgnederlaget siden 1949.

Merkel og Schulz skal drøfte regjeringsforhandlinger

SPDs leder Martin Schulz fastslo etter valget at regjeringsdeltakelse var utelukket. Sosialdemokratene ville gå i opposisjon og utmeisle et tydelig alternativ før neste valg. Men i nederlagets time var partiet splittet.

Sterke krefter mente at partiet måtte ta ansvar når situasjonen krevde det. Schulz snudde og et flertall på partiets landsmøte åpnet for regjeringssamarbeid. Fredag ga en enstemmig partiledelse fredag klarsignal. Partilederne møtes onsdag og forhandlingene begynner den første uken i det nye året. Sosialdemokratene går inn i disse forhandlingene med høye krav.

Politiske fornuftsekteskap med Merkels kristeligdemokrater ender alltid i forferdelse for juniorpartnere, enten det er Fridemokratene eller Sosialdemokratene. I 2013 mistet FDP alle mandater i Forbundsdagen etter å ha sittet i regjering med Merkel. Schulz er smertelig klar over dette og vil selge seg dyrt. Samtidig advarer konservative kristeligdemokrater Merkel mot å strekke seg for langt i forhandlingene.

VGTV

Forbundsdagsvalget i september ble et veiskillet. Men egentlig startet den politiske uroen med flyktningkrisen i 2015. Merkel har alltid søkt bred konsensus. Men for to år siden tok hun et modig og kontroversielt standpunkt. Da hun åpnet grensene for over en million flyktninger og migranter ga hun også spillerom for et parti langt til høyre for kristeligdemokratene.

Alternativ for Tyskland (AfD), som tidligere uten suksess hadde markert seg med kritikk av EU, fikk en vinnersak i fanget. De som ikke ønsket flyktninger velkommen, slik Merkel gjorde, fant et alternativt parti som målbar deres frykt og motstand.

For første gang i etterkrigstidens Tyskland har kristeligdemokratene fått et stort opposisjonsparti til høyre i Forbundsdagen. Med AfD’s gjennombrudd som landets tredje største parti forsvant den brede enigheten om hovedlinjene i tysk politikk. Også partier på venstre fløy tjente på en uvant polarisert debatt.

Merkel forsøkte å overbevise tvilerne siste dag før valget

Angela Merkels vinneroppskrift siden 2005 var å ta kristeligdemokratene til det politiske sentrum, der tyngden av tyske velgere befinner seg. Hun har styrt Tyskland siden, først sammen med Sosialdemokratene (SPD), deretter med Fridemokratene (FDP) og inntil i høst med SPD på nytt. Selv om de mindre partiene har tapt på samarbeidet har det tjent Tyskland godt, både politisk og økonomisk. Statsfinansene er i gode hender. Tysklands økonomiske vekst er solid sysselsettingen høy og budsjettoverskuddet stiger.

Merkel ventet lenge med å erklære at hun stilte til valg for en fjerde periode. Hun var forlengst blitt EUs sterkeste leder og verdens mektigste kvinne. I tidligere valgkamper trengte hun nesten ikke snakke om politikk. Det var nok å si: Stol på meg. Hun var den selvskrevne leder.

Når hun først bestemte seg for et nytt valg var det forventet at hennes tid som kansler ville overgå eller tangere alle forgjengere. Konrad Adenauer var kansler 14 år og Helmut Kohl i 16. Merkel har regi, også i siste akt. Hun kan bestemme når det er nok og hun kan peke på en politisk arvtaker. Hun er ikke enerådende, men Muttis ord veier tungt.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder