TØRT: Vidar Kvittem er økologisk grønnsaksbonde. Her undersøker han hvordan det står til med avlingen.
TØRT: Vidar Kvittem er økologisk grønnsaksbonde. Her undersøker han hvordan det står til med avlingen. Foto: Kristian Helgesen

En dårlig sommer for klimaskeptikerne

MENINGER

Årets juli måned er den nest tørreste siden Meteorologisk institutt startet sine landsdekkende målinger i 1900.

kommentar
Publisert:

Homo Sapiens anno 2018 tror at vi kan kontrollere det meste. Men været kan vi fortsatt ikke gjøre så mye med.

Konsekvensene av året tørkesommer er skremmende. Først og fremst handler det om elendige avlinger i jordbruket og skoger i brann. Men også for folk flest kan solsommeren gi store følger - som for eksempel med kraftig økning i strømprisen, som følge av tomme vannmagasiner.

Det er neppe bare en tilfeldighet at vi har hatt en sommer med brunsvidde jorder og rekordvarme. Klimaforskerne er klare på at vi må forberede oss enda mer på det ekstreme, både når det gjelder det tørre og det våte. Vi mennesker har laget oss et alvorlig problem, og med videre global oppvarming kan konsekvensene bli så mye større enn i dag.

Tørken vi opplever nå, rammer store deler av Europa og gjør at det er vanskelig å importere dyrefór eller menneskemat om vi skulle ønske det. Det hjelper ikke med en fet bankkonto om det ikke er mat å få kjøpt. På kort sikt er det neppe snakk om matmangel, men hva om tørken skulle bli normalen, både hos oss og ellers i Europa?

Ingen av oss vet hva neste sommer vil bringe. Kanskje vil regnet hølje ned da. Men det vi vet er at vi trolig vil oppleve mer og mer ekstremvær.

Temperaturøkningen på jorden er ikke mer enn forventet, men konsekvensene kommer kanskje raskere og blir verre enn det vi hadde regnet med.

Uansett hva vi måtte mene om klima og vær, så må vi i fremtiden forholde oss til et klima som er annerledes. Forventningene om det baserer seg på tung vitenskap. Det er ingen grunn til å drive skremselspropaganda, men det er heller ingen grunn til å bagatellisere det som skjer.

Det er skremmende å lese om brannfolk i Sverige som i fullt alvor snakker om at vi kanskje må vente til snøen kommer for å få slukket en del av brannene i nabolandet. Her hjemme har vi vært noe heldigere. Til nå har det ikke vært noen voldsomt store skogbranner. Kanskje har det med at beredskapen er bedre i Norge? Kanskje har det med at bygde-Norge er befolket på en helt annen måte enn i Sverige og at røyken derfor blir mye raskere oppdaget?

Intensiteten og varigheten av årets varmebølge er ekstrem. Nye rekorder blir slått. Isolert sett er ikke tørkesommeren noe bevis på klimaendringer, men mengden av nye rekorder blir av forskerne sett på som et bevis. Et bevis på at vi har fått en menneskeskapt klimaendring.

Jeg må innrømme at jeg er litt skremt når jeg ser hvordan mange ikke bryr seg nevneverdig om dagens tørkekrise i jordbruket. Jeg tror det viser i hvilken grad vi har fremmedgjort oss fra matproduksjonen. Og verre og verre blir det. I de store byene blir det stadig vanligere å motta ukens matvarer i en eske fra de som bringer maten ut til deg.

Jo rikere vi blir, jo mindre bryr vi oss om hvor maten kommer fra. Kan vi håpe på at tørkesommeren 2018 endrer på det? For det gjør vel inntrykk på de fleste når bønder forteller at de må slakte ned dyra, fordi de ikke har mat nok å gi dem. Og hvis du titter ut av sidevinduet på BMW’en eller Tesla’en på vei til/fra hytta i disse dager, må du bli skremt av å se de brunsvidde åkrene og den sprukne jorda, omtrent som på bilder fra Afrika.

Det som i hvert fall er sikkert, er at de mest gjenstridige klimafornekterne har hatt en dårlig sommer. Enigheten er stor blant forskerne om at vi har en menneskeskapt klimaendring som både forårsaker og forsterker ekstremværet.
Den europeiske romfartsorganisasjonen ESAs satellitbilder fra ulike tidspunkter denne sommeren er veldig avslørende. Ikke bare Skandinavia, men også områder sørover i Europa, på de britiske øyer og selv Irland («den grønne øya») er på noen uker forvandlet til brun jord mot de blå havene.

Det er et trist syn. Og viser hvor sårbare vi er - i all vår rikdom.

Her kan du lese mer om