TERROR MOT MOSKE: Sikkerhetspersonell inspiserer åstedet for en selvmordsangrep 1. august. Minst 20 mennesker ble drept da selvmordsbomberen og en mann med skytevåpen angrep en moske i Herat. Foto: AFP

Kommentar

Afghanistan er blitt farligere

Er Afghanistan et trygt land? Det enkle svaret er et klart nei. Og enda verre, det er blitt farligere.

ARTIKKELEN ER OVER TO ÅR GAMMEL

Krigen mot Taliban har pågått i 16 år og den er blitt utkjempet med enorme ressurser og store tap. Resultatet er nedslående. Et styrket Taliban tar kontroll over større områder. Den såkalte islamske stat (IS) har fått fotfeste. Nyhetene om terroranslag kommer stadig oftere.

LES OGSÅ:Opplevelsen av utrygghet

At USA og NATO i høst sender ytterligere flere tusen soldater til Afghanistan forteller hvor prekær situasjonen er. Målet er fortsatt å bekjempe terrorisme og legge grunnlaget for fred og forsoning i det krigsherjede landet.

Men alt er allerede forsøkt. Likevel har Afghanistan gått fra vondt til verre.

I de første årene etter at amerikanskledede styrker hadde drevet Taliban fra makten og fjernet al Qaidas sikre havn reiste jeg på flere reportasjeoppdrag til Afghanistan. Sikkerhetssituasjonen var krevende, men ikke verre enn at vi med visse forholdsregler kunne reise rundt i landet. Men for hver reise opplevde jeg at sikkerhetssituasjonen ble dårligere og at det ble stadig vanskeligere og farligere å arbeide i landet. Den utviklingen har fortsatt.

LES OGSÅ: Eide: Situasjonen er blitt mye verre

Det er derfor Utenriksdepartementet fraråder reiser og opphold i Afghanistan som ikke er strengt nødvendig. På Stortingets talerstol sa utenriksminister Ine Eriksen Søreide i går, da temaet var asylreturer til Afghanistan, at den væpnede konflikten fortsetter med uforminsket styrke.

– Det pågår jevnlige kamphandlinger i mange av Afghanistans 34 provinser og vi er vitne til gjentatte terrorangrep både på landsbygda og i byene. Både sivile og militære tap er fortsatt betydelige, sa Søreide.

LES OGSÅ: Politisk strid om asylreturer

Ingen kan være uenig i hennes virkelighetsbeskrivelse. Det amerikanske forsvarsdepartementet Pentagon, FNs generalsekretær António Guterres og NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg tegner alle et dystert bilde av situasjonen. Stoltenberg sa tirsdag at de siste ukene har vært vanskelige i Afghanistan, kjennetegnet av en rekke «brutale og meningsløse angrep».

LES OGSÅ: Ny UDI-vurdering

I høstens kvartalsrapport skriver den amerikanske generalinspektøren for afghansk gjenoppbygging (SIGAR) at 54 av landets distrikter nå er under opprørernes kontroll eller innflytelse. Det utgjør 13,3 prosent av landets distrikter, noe som er en økning på fem prosent på et år. Men deres rekkevidde er langt større. SIGAR fastslår at Taliban-opprørere og terrorgrupper opererer i det meste av landet.

FNs generalsekretær António Guterres sier det alle ser: Afghanistan befinner seg ikke i en situasjon etter en konflikt. De står midt i konflikten, og den viser ingen tegn til å avta i styrke.

En forverret sikkerhetssituasjon vanskeliggjør institusjonsbygging og utvikling. Konflikten er blitt fastlåst. Taliban har utvidet sitt operasjonsområde og styrket kontrollen over andre deler av landet. En ny og farlig aktør, en IS-tilknyttet terrorgruppe, har gjort en allerede svært krevende sikkerhetssituasjon enda mer komplisert.

Fra 15 juni til 31. august registrerte FN 5532 såkalte hendelser i Afghanistan. Nær to av tre av disse er væpnede sammenstøt mellom afghanske sikkerhetsstyrker og Taliban. Årets tall er de høyeste som er registrert i den lange konflikten. De farligste områdene er fortsatt de i østlige og sørlige deler av landet, der økningen i væpnede konfrontasjoner har vært størst.

FNs utsending i landet, Tademichi Yamamoto, kaller forholdene for «intenst ustabile». I sommer advarte han FNs sikkerhetsråd om at en serie av dødelige angrep over hele landet kan innebære at Afghanistan står overfor en mye verre og enda mer ustabil periode.

Det er lenge siden Kabul, der sentralmyndighetene skal ha kontroll, var noenlunde trygg. Sikkerheten skal riktignok ha blitt kraftig skjerpet i Kabul etter at et bombeattentat 31. mai nær ambassadestrøket krevde 150 liv. Minst 426 mennesker er blitt drept i en rekke ulike terrorangrep det siste året. Flere av angrepene har vært rettet mot sjiamuslimske moskeer eller nabolag.

Det siste fant sted denne uken mot TV-stasjonen Shamshad da terrorister, angivelig tilknyttet IS, gikk til angrep med bomber og skytevåpen. Det understreket på ny hvilke farer journalister står overfor i Afghanistan. I 2016 ble minst 13 mediefolk drept, ifølge afghanske journalisters sikkerhetskomité.

Krig, terror og nød gjorde Afghanistan til verdens største flyktningnasjon. Den første store bølgen med millioner av flyktninger til nabolandene kom etter den sovjetiske invasjonen i 1979. Senere har afghanerne opplevd borgerkrig, Talibans harde regime og ny invasjon etter al Qaidas terrorangrep mot USA i 2001.

Fortsatt er 2,5 millioner afghanere på flukt, ifølge FNs høykommissær. Men nå har krigen i Syria skapt en enda større flyktningkrise. Sammenbruddet i Syria har fått langt større oppmerksomhet enn den gamle og like uløste konflikten i Afghanistan.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder