Kommentar

Konservative gamlinger vinner valget

Det holder ikke å brøle for klimaet. Ungdom må stemme i valg.

Det skal brøles for klimaet foran Stortinget i dag. Det er ventet 100 000. For de unge ligger ikke bare på sofaen og fiser.

Tvert om. Undersøkelser viser at unge er mer engasjert enn eldre. De deltar i demonstrasjoner, nettaktivisme og i organisasjoner.

Å stemme ved valg, derimot, det er de dårlige på.

For det er blant de unge vi finner de permanente hjemmesitterne. Kun 19 prosent stemmer ved hvert valg. Blant de over 70 år stemmer godt over halvparten ved hvert eneste valg.

les også

MDG vil ha streikerett for skoleelever

I 2017 var det nesten en av tre i den yngste velgergruppen som ikke stemte, ifølge SSB.

Kanskje er det fordi de føler at politikerne ikke snakker til dem. Men det betyr at politikere som snakker på vegne av noen andre, blir valgt inn.

Dagens Storting ville vært forvandlet om bare dem mellom 18 og 29 år hadde stemt.

Miljøpartiet de Grønne ville hatt 16 representanter, mot dagens ene. Frp ville vært godt over halvert. Rødt, som også bare har én representant, ville hatt sju. SV og Venstre ville vært vesentlig større, Høyre mye mindre. Noe av det samme ser vi for aldersgruppen 30 til 39 år. Ser vi på folk over 50, er det Frp og Høyre, pluss Ap, som er store.

Unge er selvsagt ikke enige om alt. Men det at gruppen ikke stemmer, kan gi eldre en fordel. Deres syn blir overrepresentert.

Og vi ser stadig at det befolkningen mener, det gjenspeiler seg ikke direkte i valg.

Norske verdier er undersøkt jevnt og trutt helt siden 1950-tallet.

Det siste valget er analysert av valgforskere i boka «Velgerne og valgkamp». Den viser at velgerne gikk til venstre i økonomiske spørsmål sist valg, mens regjeringen altså endte opp med å bli borgerlig.

Flertallet er imot skatteletter, private løsninger i det offentlige og vil ikke godta større lønnsforskjeller. Et stadig større flertall mener homofile skal ha samme rett til å adoptere som alle andre. Flertallet støtter også aktiv dødshjelp og surrogati.

Det er fortsatt en overvekt av kritiske holdninger til innvandring, men vi er blitt mindre kritiske. Flere mener flyktninger skal ha samme rett til sosialhjelp. Flertallet mener innvandring er bra for økonomien. Færre mener innvandring er en trussel mot nasjonal egenart og færre vil satse på et samfunn med kristne verdier.

I tillegg viser store internasjonale verdiundersøkelser tatt opp år etter år, en klar trend mot mer «moderne» verdier. Folk blir stadig mer verdiliberale og idealistiske, mindre tradisjonelle, materialistiske og autoritære. Og mest blant de unge.

Interessant nok ser det heller ikke ut til å være slik at man blir konservativ som gammel. En liberal ungdom tar med seg sine verdier inn i alderdommen.

Standardforklaringen på dette fikk vi alt på 1970-tallet. Forskeren Ronald Ingelhart peker på at det går denne veien i velstandssamfunn der utdanning brer om seg.

Når man ikke lenger trenger å bekymre seg over mat og husrom, blir annet viktigere. De såkalte post-materielle verdiene brer om seg.

Det kan føre til generasjons-klasj der den klimabrølende datteren blir møtt med hoderysting av besteforeldre som takket hver dag for at de fikk gå på skole og tjene til mat på bordet.

Men i et trygt velferdssamfunn er det liten grunn til å bekymre seg over å måtte gå sulten til sengs.

Dermed blir det mindre viktig å ofre seg for kollektivet, for eksempel gjennom å velge trygg utdanning og partner. Man kan være homofil eller dra ut å redde verden, uten å bli ruinert.

Selvrealisering blir slik viktigere. Støtten til individuell frihet, minoriteter og likestilling styrkes. Kreativitet blir viktigere enn disiplin, autonomi trumfer autoritet, individualitet slår konformitet.

Og særlig er det blant de unge slike verdier er mest utbredt. For ser vi på de store tall, er det eldre som gruppe som bærer mer sosialkonservative verdier. Med utskifting av generasjonene tar de liberale verdiene over.

Det er den veien det går. Men selv om verdiene i samfunnet blir stadig mer liberale, ser det ikke helt slik ut i valg.

Tvert om. For tiden baler vi med protestbølger på høyresiden, mot bompenger og sentrum.

Verdi- og generasjonskonflikt engasjerer på begge sider av politikken.

Jeg tror klima tar over som den neste store kranglesaken som splitter Norge. Folk som er opptatt av verdiskapning står steilt mot dem som vil redde verden.

Og med veksten på målingene, vil klimaaktivistene gire seg opp og presse på for stadig mer radikale grep.

Motreaksjonene vil bli deretter.

Antakelig er det flest unge som brøler for klimaet i dag.

En del ville nok sett annerledes ut om ungdom stemte like mye ved valg som de brøler.

Norge ville vært rødt, blått og grønt. Kikerter var det nye kjøttet. Og vi hadde hatt unisex-toaletter selv på Slottet.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder