Kommentar

Bompenger er ikke noe miljøtiltak

Erna Solberg og Raymond Johansen snakker om klima. Men bompenger er først og fremst en måte å få kloa i pengene våre på.

I Tromsø har de ikke bompenger. Likevel har bompengepartiet vokst seg stort.

Partiet tjener på frykt for at bompenger kan bli innført. Det er ikke så dumt. Systemet de har i dag er bedre.

Tromsø har en lokal drivstoffavgift. En krone legges på i pumpene.

De er så heldige i Tromsø at nærmeste bensinstasjon utenfor byen er milevis unna. Dermed slipper de egne bompengeselskap, bomstasjoner, rentekostnader og høye lønninger til bomsjefer.

En egen drivstoffavgift er mye billigere og enklere enn bompenger. Det hadde vært bedre om hele landet kunne gjort som i Tromsø, guffet opp satsen og finansiert det hele slik.

les også

Dette mener bompengepartiene: Vil ha mer folkeavstemninger og kutt i politikerlønn

Ikke minst hadde det vært mer miljøvennlig. For bompenger har vi bare på noen av kjøreturene rundt om i landet. Det er ikke en effektiv måte å få ned totaltrafikken og CO2-utslippene på.

Norge er et av landene i Europa med den mest omfattende bruken av
bompenger, selv om både miljø-eksperter og samferdsels-eksperter egentlig er imot.

Grønn skattekommisjon anbefaler å heller innføre høyere avgifter på bil. Transportøkonomisk institutt (TØI) vil heller ha en pris på bruk, kø og lokale utslipp, kalt veiprising.

les også

Bompengepartiet holder sitt første landsmøte etter valget: - Vi har en stor utfordring foran oss

Utregninger gjort i Tempo-prosjektet (2014) viser at en økt drivstoffavgift på 50 prosent vil føre til langt større nedgang i biltrafikken og utslipp av CO2, enn å sette opp bompengene med 50 prosent.

Om vi gjør det siste, skjer det lite. Det anslås en nedgang på korte bilturer i intercity-området til 1,7 prosent og en helt marginal økning på buss, t-bane, trikk, tog, båt, gange og sykkel. Nedgangen i CO2-utslipp blir også på 1,7 prosent.

En dobling i drivstoffavgiften vil til sammenligning redusere de korte bilreisene i intercity-området med 12 prosent. I følge beregningene vil CO2-utslippet synke med omtrent det samme.

På lengre reiser gir 50 prosent høyere bompengesatser et enda dårligere resultat. Der beregnes biltrafikken redusert med bare seks promille. CO2-utslippene bare med to promille. En fare med å avgiftsbelegge lange bilreiser er overgang til fly som spiser opp CO2-kuttene.

les også

Skryter av protestpartiet i Stavanger: - Konstruktive

Etter at den blåblå regjeringen tiltrådte, er det bygget ut flere bomstasjoner. Dermed kan vi forvente litt bedre tall nå.

Likevel viser beregningene at bompenger ikke er noe godt miljøtiltak. Årsaken er at bompenger ikke demper trafikken allment. De kreves bare inn på bestemte punkter. Svært mange CO2-utslipp dekkes ikke. Og for global oppvarming har det ikke noe å si hvor utslippene skjer.

les også

Siv Jensen: Vi skal ikke stoppe bypakkene

Samtidig skal det sies at trafikken har gått noe ned i flere byer. For eksempel i Oslo i fjor, etter at det ble innført rushtidsavgift. Og det kan være politikerne som snakker om miljø, er opptatt av lokal forurensning.

Men det finnes bedre måter.

I den nye rapporten til regjeringens ekspertutvalg, omtales bompenger og rushtidsprising som lite fleksibelt og målrettet.

Fremover bør vi operere med dynamiske priser som varierer med hvor mye kø og forurensning det faktisk er. Målet om null vekst i trafikken er avleggs når vi bare har nullutslippsbiler. Det er ikke noe mål i seg selv å få ned trafikken. Målet er å få ned utslippene og køene.

Med dynamisk køprising - som også betyr at det er gratis for eksempel i sommerferien eller når det ikke er kø - øker tiltroen til systemet og nytten for samfunnet.

Det vil ikke gjøre mye med CO2-utslippene, med mindre myndighetene bruker dette strategisk, som et alternativ til å bygge mer vei. Poenget da blir å prise bruken så høyt at trafikken flyter godt på den veien man har, og man slipper å bygge ny vei som skaper enda mer trafikk, som igjen skaper behov for enda mer vei.

les også

Høyre-bom i Bergen: Elendige tall i Ernas hjemby

Noen forskere mener at bompenger øker antallet ulønnsomme veiprosjekter fordi verken de lokale brukerne eller staten ser de totale, reelle kostnadene. Slik blir bompenger «et tilbud man ikke kan si nei til».

Samferdselsprosjekter med bompenger fører til sniking i køen. Veien går foran fregatter, heimevernsdistrikt, sykehus og alle andre gode formål som kjemper om å nå opp i statsbudsjettet, fordi pengene er øremerket.

Og hovedformålet med bompenger er å finansiere kostbare infrastrukturutbygginger. I byene går mye til kollektiv for tiden, og sånn sett kan man argumentere for indirekte miljøeffekter.

Noe godt har kommet ut av bompengeprotesten: Vi har fått en opplyst debatt om bompenger. Alternativene er kommet på bordet.

Og vi vet nå at bompenger ikke er et miljøtiltak. Tvert om gir det mer bygging av vei, bro, tunneler. Det kan føre til at bilen får enda bedre konkurranseevne og at flere velger bil.

Sånn sett er kanskje ikke så rart likevel, at det er akkurat Frp som har gått i bresjen for bompenger de siste årene.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder