Kommentar

Smittevern, frykt eller bare litt bekvemt?

Av Tone Sofie Aglen

Kommentator

Foto: Roar Hagen

Spørsmålet er ubehagelig, men vi bør alle stille oss det.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning

les også

Krisen er over. Men ikke for alle

Kirurger på hjemmekontor. Rektorer som ikke vil ha elevene tilbake før sommeren fordi «endrings-slitasjen er stor». Digitale besøk på helsestasjonen. Sommertilbud til barn som avlyses. Ansatte på hjemmekontor i kommuner med null smitte, mye plass og hvor kollektivtrafikk er et fremmedord. Botanisk hage som var stengt for publikum, men likevel ikke kunne stelle hagen som normalt pga. smittevern. Stengt ble også universitetsbibliotekene, selv om de kunne sendt bøker til studenter i posten. Vy som ville kansellere nattogene fordi «de har flere kontaktflater». Kommentatorer på hyttekontor. Eksemplene står i kø.

En kan ta seg i å lure på hva som er smittevern, hva som er frykt og hva som bare er bekvemmelighet. Grensen er spindelvevstynn.

Tidvis har det fremstått som et slags norgesmesterskap i smittevern. Regjeringen har ofte valgt å legge seg på en strengere linje enn Folkehelseinstituttets anbefalinger. Mange kommuner har valgt å legge seg på en enda strengere linje enn myndighetene. Mens mange virksomheter har valgt å være enda strengere igjen. For å være på den sikre siden.

Er ikke det bra, da?

Nei. Det gjør det unødvendig vanskelig å få samfunnet til å fungere, til å få fart på økonomien, og det skaper unødig frykt. Når vi alle spiser hjemmebakt brød på hjemmekontoret, går det dårlig med serveringsstedene som lever av å lage lunsj til oss. Alt henger sammen med alt. Men for noen grupper er konsekvensene langt mer alvorlige.

les også

Hvorfor sliter Arbeiderpartiet nå?

Både Barneombudet og Bufdir er bekymret for at det drøyer med å komme tilbake til normal drift på tjenestene til barn og unge. Selv om det bare var skoler og barnehager som måtte stenge i mars, valgte en rekke andre virksomheter å følge etter. Fortsatt har en høy andel av helsestasjoner og skolehelsetjeneste redusert tilgjengelighet. Dette fordi ansatte har hjemmekontor, de er omdisponert eller aktiviteten er så innskrenket at den ikke er fullverdig.

Det sier seg selv at helsestasjon eller barnevern ikke gir et like godt tilbud på video. Å være til stede, oppsøke og observere, er helt avgjørende. Det er alvorlig når opptil 43 prosent av de spurte skolehelsetjenestene har identifisert barn med behov for hjelp, som ikke får det. Samtidig er det en bekymringsfull nedgang i innleggelser og henvisninger til barne- og ungdomspsykiatrien. Vi kan bare ane etterslepet i helsetjenestene. Selv om pasientene uteblir, er det ingen grunn til å tro at problemene er borte. FN advarer nå om en psykisk folkehelsekrise.

– Det er tankevekkende at frisører og serveringssteder kommer raskere tilbake enn det offentlige tjenestetilbudet til barn og unge, uttalte Bufdirs direktør Mari Trommald.

Det enkle svaret er vel fordi de må. Frisører, fotpleiere og andre yrkesgrupper kastet seg rundt over natten og gjorde det de kunne for å få åpne. Selv om det neppe er enklere for dem å følge smittevernforskriftene enn for offentlige ansatte. Men de kan ikke tillate seg å vente til etter ferien.

les også

Slaget om Stiklestad

Utenfor hvert eneste vinmonopol står det noen som vokter køen og spriter hendene våre. Mens i alle andre butikker står det skilt og en flaske håndsprit ved inngangen. Er det fordi polet er mer smittefarlig? Eller kan det ha en sammenheng med at det er et statseid monopol med god fortjeneste som kan ta seg råd til å ha en ekstra ansatt? Svaret sier vel seg selv. Men hadde alle lagt seg på samme strenge linje som polet, så hadde vel ingen tjent penger her til lands.

Det er all grunn til å frykte at coronasituasjonen har økt gapet mellom offentlig og privat sektor. Ansvaret for å tette det, burde ligge fremst i pannebrasken hos alle som har trygge jobber i stat, fylke og kommune. Selv om det er tungvint med smittevern kan vi ikke tillate oss å la det bli en sovepute. Det fortjener ikke de mange som har mistet eller vil miste sitt levebrød. Det har vi som nasjon rett og slett ikke råd til.

Men det er ikke til å komme unna at mange fortsatt er svært redde. Da skoleelevene ble sendt hjem, hytteforbud ble innført og grensene stengt, forsto folk alvoret. Kanskje var det også nødvendig for å få folk til å gjøre det viktigste: Vaske hender, holde avstand og bli hjemme når man er syk. Støtten til inngripende tiltak har også vært overveldende. Mange mente vi burde gå enda lenger: Ja takk til portforbud, søringkarantene og langvarig nedstengning av samfunnet. Nåde dem som prøvde å stille spørsmål når sinne og frykt herjet som verst. Barneombud Inga Bejer Engh sto ganske alene i stormen da hun krevde en begrunnelse for hvorfor regjeringen drøyd med å gjenåpne skolene.

les også

Ernas gjøkunge

Den engelske sosiologen Frank Furedi har beskrevet hvordan frykt er det mest slagkraftige våpenet i politikken. Han er overrasket over hvor mye folk har latt seg styre under corona. Det er nesten så vi sier takk jo mer vår frihet blir begrenset, uttalte han til den danske avisen Politiken. Han mener det er vanskelig å se når det helsefaglige slutter og når det politiske begynner.

Selv om mange er redde, er ikke frykten nødvendigvis like rasjonell. Folk i områder hvor det ikke har vært smitte er vel så redde som folk som bor i Oslo. Derfor sitter ansatte fortsatt på hjemmekontor på det ytterste nes og nekter å sende barna med skolebussen. Det minner oss om hvor effektivt våpen frykt er. Måtte det aldri komme i gale hender.

Erna Solberg og Bent Høie lyktes godt med å få oss til å forstå alvoret i viruset. Nå bør de snakke litt tydeligere om alvoret i å få samfunnet til å fungere igjen. Det er krevende nok å få det til innenfor smittevernreglene. Vi kan ikke tillate oss å la unødig frykt eller bekvemmelighet bli en ekstra stein i skoen.

Les også

  1. Rotevatns forsprang

    Etter at de knapt har snakket om annet på bakrommet de siste årene, trenger Venstre en åpen diskusjon om hvem som bør…

Mer om

  1. Tone Sofie Aglen
  2. Smittevern
  3. Hjemmekontor
  4. Skolehelsetjenesten
  5. Helsestasjon
  6. Bent Høie
  7. Hytteforbud

Flere artikler

  1. Regjeringens coronamonopol

  2. UiO og NTNU ber alle ansatte møte opp fysisk til høsten

  3. Et bunnløst pengesluk

  4. FHI i hemmelig rapport: Stort press om å innføre «ikke kunnskapsbaserte» tiltak i Norge

  5. Åpningen mot Europa gikk verre enn fryktet – ingen skam å snu!

Fra andre aviser

  1. FHI mente det var for strengt. Likevel stengte kommuner ned tilbud for sårbare unge.

    Bergens Tidende
  2. Helsesykepleieren brukte fritiden til å hjelpe ungdommer som trengte det

    Aftenposten
  3. Krever større åpenhet rundt skolestenging

    Bergens Tidende
  4. Cannabistørke har ført til at flere forsøker å dyrke selv

    Bergens Tidende
  5. Nå trenger skoleledere ro til å drive skolen forsvarlig frem til sommeren

    Aftenposten
  6. Oversikt: Dette kan du gjøre selv om koronakrisen ikke er over

    Aftenposten

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder