SVARER: – Frp, som nå har erfaring med å sitte i regjering, må realitetsorientere seg og vite at vi må snakke om løsninger og ikke bare komme med billige uttalelser for å få gode meningsmålinger, skriver Nasir Ahmed.

Debatt

Svarer Frp: – Den farlige stigmatiseringen

Det er overhodet ikke overraskende at Sylvi Listhaug og Jon Helgheim får ungdomskriminalitet til å handle om etnisitet på basis av deres bestilling til SSB om å produsere statistikk på kriminalitet koblet til etnisitet.

Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til VG her.

NASIR AHMED, Bystyrerepresentant Oslo Ap

Det er helt absurd; hvor lenge og hvor ofte skal det holdes på med å sette merkelapper på folk på bakgrunn av deres etnisitet og tilhørighet? Substansen i deres «bekymring» er at om du har en somalisk bakgrunn så er sannsynligheten høy for at du vil begå en kriminell handling.

Det er nesten som å si at om du er en Frp-politiker, så er det større sannsynlighet for at en vil begå noe kriminelt (antall lovbrudd blant politikere kartlagt av Dagsavisen tilbake i 2011). Det blir urimelig og en avsporing fra selve saken som diskuteres.

les også

Den farlige skyve-under-teppe-mentaliteten

Det er derfor bekymringsverdig at Listhaug og Helgheim taler for at vi må omdøpe ungdomskriminalitet til «voldelige innvandrerungdom», hvis ikke så vil vi få «svenske tilstander». Ens etnisitet og flerkulturell bakgrunn lærer ikke en til å begå kriminelle handlinger, det handler heller mer om demografi og sosioøkonomiske forhold; det trodde jeg at Listhaug og Helgheim visste?

Færre politifolk ute i gatene blant annet, spesielt i de områdene der det begås flest kriminalitet, er en viktig årsak til at vi ser en økende kriminalitetsbølge blant enkelte ungdomsmiljøer.  At det har blitt slik er et ansvar som ligger på regjeringen og Frp som i flere år har styrt justissektoren, og som har fått «nærpolitireform» til å se ut som en «fjernpolitireform».

Hvis vi først skal snakke om etnisitet, så må jeg framheve det faktum at «innvandrerbarna» topper statistikken for høyere utdanning, men mange av dem får ikke jobb; og dét skyldes til dels av at deres etnisitet ofte blir stemplet som «problemfylt», slik det gjøres i deres kronikk.

les også

Svenske forskere om Frp-utspill: – Vi gjør ikke annet enn å diskutere dette

Frps representanter har behov for å markere seg i samfunnsdebatten etter å ha sluppet fri fra «fengselet»(dog en nedverdigende karakteristikk av en norsk regjering). Det var forventet at deres frihet ville føre til et hardt oppgjør mot innvandrere og bruk av enhver anledning til å stigmatisere dem og karakterisere det som et samfunnsproblem.

Dette er svært skadelig for dem det gjelder – flertall av våre norske unge med tilhørighet til en annen kultur enn bare norsk, er lovlydige, hardtarbeidende som bidrar med positivitet i samfunnet.

Frp, som nå har erfaring med å sitte i regjering, må realitetsorientere seg og vite at vi må snakke om løsninger og ikke bare komme med billige uttalelser for å få gode meningsmålinger! Partiet må vite at å bli stigmatisert oppleves som vondt for dem det gjelder, i tillegg bidrar det til å svekke samholdet i samfunnet, i noen tilfeller dannelse av subkulturer hvor noen ender i en kriminell bane.

les også

Går hardt ut mot Frps bruk av krimstatistikk: – Lager storm i et vannglass

Der er helt legitimt og viktig å snakke om problemet, som i dette tilfellet handler om kriminalitet blant ungdommen i byen. Men et hjertesukk er det faktum at SSB, som på basis av bestillinger produserer statistikk, definerer barn født i Norge som innvandrere fordi de er barn av enten én eller to foreldre som har innvandret til Norge.

Det oppleves som urettferdig og til dels også diskriminerende ved at tilhørighet til deres fødeland, Norge, brytes for statistikkens skyld. En hensikt kan nok være å få et sammenligningsgrunnlag mellom første og andre-generasjonsinnvandrere, men vi har nå kommet såpass langt i vårt mangfoldige samfunn at det nå ikke er formålstjenlig å operere med en slik praksis. Hvorfor heller ikke definere denne gruppen som «norskfødte barn med flerkulturell tilhørighet». De er en styrke for samfunnet og ikke et problem.

Så lenge en slik praksis eksisterer vil det alltid være politikere og andre samfunnsaktører som vil benytte statistikken til å svekke samholdet i samfunnet – og skape et inntrykk av disse unge norskfødte barna er et problem pga deres kjennskap til en annen kultur i tillegg til deres egen – norsk. Og sist men ikke minst, det bidrar også til at det blir vanskeligere for dem å få innpass i norsk arbeidsliv.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder