ORD OG HANDLING: – Uroen stikker i meg. For sammenhengen mellom holdninger og handlinger har vokst seg tydeligere siden 2011, skriver Jonas Gahr Støre. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix

Debatt

Sosialdemokratiet er alltid på vakt

22. juli burde ha vært en vaksine mot ekstremisme. Slik ble det ikke. Derfor vil Arbeiderpartiet alltid være på vakt mot det som fyrer opp hatet, og slå ring om det beste av norske verdier.

JONAS GAHR STØRE, Arbeiderpartiets leder

Det går knapt en dag uten at jeg har kontakt med noen som var direkte berørt av 22. juli-terroren; overlevende, familie, etterlatte, venner. Den sterke NRK-serien som har rullet over skjermen de siste ukene, har vært til ettertanke for mange. For andre har den rippet opp sår og vonde minner. For dem er påminnelsene en påkjenning, og like fullt: dessverre nødvendig.

Slik har livet gått videre, også for Arbeiderpartiet. I årene etter angrepet hadde jeg en ubehagelig følelse. Vi opptok oss med rette med hva som gikk feil da terroren rammet, om beredskapen og nødetatene fungerte som de skulle. Min uro var at vi i for liten grad tok tak i holdningene som motiverte handlingen. Hva var det som skapte grobunn for det som i all sin grusomhet også var et attentat mot sosialdemokratiet?

For dette var ikke terror med tilfeldige ofre. Terroren rammet demokratiet gjennom bomben mot Høyblokka, for deretter å rette et målrettet og begrunnet angrep på sosialdemokratiet, ved å drepe og lemleste det fineste vi har, våre unge på Utøya.

les også

Se ondskapen i øynene

Vi får aldri svar på hva drapene har kostet vår politiske bevegelse, utover smerten, tapene og medfølelsen med dem som lever videre. Vi mistet unge kvinner og menn som kunne ha blitt morgendagens ledere og partiets fremste tillitsvalgte. Det har svekket oss. Vi har vært preget av den sårbarheten et så brutalt angrep utgjør, i alle fall i den første tiden etter 2011.

Men sosialdemokratiet overlevde angrepet. Terroren 22. juli utløste en motstandskraft som har gjort dypt inntrykk på meg. Først og fremst hos de unge selv. De tok ansvar. Viste respekt for de som ble revet bort. Tok vare på sine kamerater som ble igjen. Bygget opp igjen Utøya, på en inkluderende og verdig måte. AUF er en enda sterkere klippe i vår bevegelse i dag. Utøya har igjen leire som ser fremover. Der vi alltid minnes de vi mistet, men der det også er rom og sted for politisk engasjement, smil og fremtidstro.

Likevel stikker uroen i meg. For sammenhengen mellom holdninger og handlinger har vokst seg tydeligere siden 2011. Veien mellom holdning og handling er blitt kortere, fra bombene i New Zealand til moské-angrepet i Bærum i fjor høst, begge med referanser til gjerningsmannen fra 22. juli. PST sier det nå tydelig i sin åpne trusselvurdering: Angrep fra ytre høyre er mulig, og sannsynlig. 

«Aldri glemme», er derfor ingen klisjé. Det må være en arbeidsform. Vi må stole på at politi og ordensmakt har beredskap mot handlingene. Alle vi andre må stå opp mot holdningene. Vi trenger høy beredskap mot hatretorikk, konspirasjonsteorier og ekstremisme.

les også

Trusselen fra ytre høyre

I NRK-serien om 22 juli møter vi hatbloggeren som går under navnet Breidablikk. Han blånekter for at det finnes noen forbindelse mellom det han skriver og terroristens handlinger. Han insisterer på at det er vanntette skott mellom spredning av konspirasjonsteorier om en «master»-planlagt, muslimsk invasjon, med tilretteleggende femtekolonister på innsiden, og det faktum at en mann har massakrert 77 mennesker med dette som begrunnelse.

Hatbloggerens fornektelse var noe mer enn en fornærmet ytring i 2011. Den var et frempek mot noe enda mer alvorlig i dag. Fortsatt er mange blinde for sammenhengen mellom holdning og handling, en sammenheng som har vokst seg sterkere. Et eksempel: For kort tid siden publiserte Human Rights Service (HRS) et montasjebilde, der en norsk statsborger med mørk hudfarge og muslimsk tro, er plassert ved siden av det som skal forestille en kakerlakk. HRS forklarte at de bare ville illustrere hva en sak i Høyesterett handlet om. Det er både patetisk og skremmende. Illustrasjonen ble heftig delt. Kommentarfeltene ble fylt opp av meldinger som viste at publikum hadde oppfattet budskapet: Noen grupper mennesker er ikke mennesker, de er laverestående, ubehagsvekkende dyr.

Dehumanisering av en gruppe mennesker som slås i hartkorn med rotter og kakerlakker, har vi sett før: i Nazi-Tyskland og i opptakten til folkemordet i Rwanda. Det blir ikke bedre av at de som står bak og sprer slike bilder, i dette tilfellet, mottar våre skattepenger.

Det er trist å se at høyrepartiene på Stortinget har sikret flertall for denne statsstøtten.

les også

Abid Raja om HRS-støtte: – Vi i Venstre er selvsagt imot

Sosialdemokratiet må og vil alltid være på vakt mot dem som ikke klarer å skille legitim, politisk debatt om innvandring og flerkultur, fra lefling med farlige sider av menneskenaturen. Mot dem som kynisk pisker opp hat og motsetninger. Vi stiller oss på lag med det store flertallet av det norske folk, som vil ha kontroll ved grensene. Som samtidig vil gi beskyttelse til forfulgte mennesker på en ordnet måte, men en politikk som gir alle plikter så vel som rettigheter - oppskriften på god integrering.

Vi hverken kan eller vil bli ferdige med 22. juli. Selv om noen synes det er vondt, mens andre er «leie av mas». Når AUF-erne har klart å gå videre med livsbejaende innstilling og politisk kampglød, må også vi andre klare å ha flere tanker i hodet samtidig. Glede oss over at vi bor i et fritt land med demokrati, menneskerettigheter og velferdsstat. Møte nye, politiske utfordringer og kjempe for det vi tror for. Demme opp for farlige holdninger som legger grunnlag for ødeleggende handlinger. Og hele tiden:

Aldri glemme.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder