Foto: Roar Hagen

Kommentar

Artenes utryddelse

Charles Darwin utga i 1859 verket «Artenes opprinnelse». Vår generasjon kan skrive oppfølgeren: Artenes utryddelse.

Arter forsvinner raskere enn noensinne. Av klodens åtte millioner arter av planter og dyr er en million truet av utryddelse, ifølge det internasjonale Naturpanelet (IPBES), som mandag la frem den mest omfattende rapport om naturens tilstand noensinne.

Det skyldes atferden til én art, Homo sapiens. Naturens sørgelige tilstand er et produkt av vårt levesett. Mennesket ekspanderer og gir mindre plass for annet liv. Når vi ødelegger livsmiljøet for andre arter rammer vi oss selv. Vi er avhengig av naturen for vår egen eksistens.

les også

Vi dør uten plantene

Naturpanelet begrenser seg ikke til å beskrive krisen, de gir også anbefalinger om hva som bør gjøres for å redde artsmangfoldet. Vi kan gjøre noe med situasjonen. Det forutsetter at vi anerkjenner krisen, og handler deretter.

De fleste godtar at menneskelig aktivitet påvirker klimaet og bidrar til global oppvarming. Den andre store klimautfordringen verden står overfor er truslene mot flora og fauna. Naturpanelets globale rapport om naturen bygger på solid vitenskapelig grunnlag. Den bygger på 15.000 vitenskapelige kilder og er skrevet av 145 ledende eksperter fra 50 land, med innspill fra 310 bidragsytere.

Vår tids naturødeleggelser er større enn noe på noe tidspunkt i menneskehetens historie. Arter forsvinner i en akselererende fart. Det vil resultere i en massedød av arter hvis utviklingen fortsetter som i dag. Av en million truede planter og dyr kan mange forsvinne i løpet av få tiår.

les også

SV om ny FN-rapport: – Alarmklokkene må ringe

De finnes flere forklaringer på nedbrytingen av naturen. I stor grad handler det om arealbruk. Mennesket tar større plass. I 1970 var det 3,7 milliarder mennesker. I dag er det 7,6 milliarder. Det er forventet å vokse mot 10 milliarder mennesker i 2050. Matproduksjonen må økes og siden 1970 har avlingene økt med 300 prosent, men fortsatt er mer enn en av ti mennesker på jorden underernært.

I år utvinner vi 60 milliarder tonn av jordens ressurser. Det er dobbelt så mye som i 1980, mens ressursene er svært ulikt fordelt mellom rike og fattige. Vi bor i den del av verden som har profittert mest på at den globale handelen er åttedoblet på 30 år.

Rovdrift på naturen endrer radikalt livsgrunnlaget på land og til havs. Tre fjerdedeler av miljøet på land og 66 prosent av det maritime miljøet er blitt betydelig endret på grunn av menneskelig aktivitet. 85 prosent av verdens våtmarksområder er allerede borte. 40 prosent av amfibieartene er truet av utryddelse. 33 prosent av verdenshavenes fiskestammer utnyttes på en måte som ikke er bærekraftig. Opptil en tredjedel av fisket i verden er ulovlig, uregulert eller urapportert.

Fordi 300–400 millioner tonn tungmetaller og industriavfall i elver er det oppstått 400 «døde havsoner» som til sammen utgjør 245.000 kvadratkilometer.

les også

Trusselen mot naturen

Siden 1970 har produksjonen av tømmer økt med 45 prosent. Avskoging er en alvorlig trussel mot artsmangfoldet, ikke minst i de tropiske regnskogene. Amazonas alene har en tredjedel av verdens kjente arter og er et unikt økosystem i fare. I Norge er det oppført 4438 arter på Artsdatabankens rødliste. 2355 av disse artene anses som truet.

Av jordens åtte millioner arter er 5,5 millioner ulike arter av insekter. Vi ser allerede effekten av redusert pollinering på grunn av den dramatiske nedgangen i bestanden av bier og humler. Et annet lite eksempel: Antall sanglerker er redusert med 50 prosent i Europa over de siste 40 årene.

les også

En krypende katastrofe

Den nye rapporten gir et presist og skremmende bilde av naturens tilstand. Men funnene bør ikke overraske. Truslene mot flora og fauna er velkjent. I 1983 ble Verdenskommisjonen for miljø og utvikling etablert, under ledelse av tidligere statsminister Gro Harlem Brundtland. Brundtlandrapporten fra 1987 tok i bruk begrepet bærekraftig utvikling. Miljø, økonomi og sosiale forhold måtte ses i nær sammenheng. Alt henger sammen med alt. I 1992 kom den internasjonale konvensjonen om biomangfold. Men de gode mål og intensjoner er ikke blitt virkeliggjort. Dagens rapport viser at i tiårene som fulgte har naturen tapt på alle fronter.

Arbeidet med å redde naturmangfoldet må skje parallelt med innsatsen for å begrense global oppvarming, fordi de to virker gjensidig forsterkende. Når klodens varmes opp går det ut over dyr og planteliv. Avskoging og mindre naturmangfold fyrer opp drivhuseffekten.

Vi vet hva som må gjøres. Det handler blant annet om bedre arealplanlegging, om å ta vare på urørt natur, bekjempe forurensning av vann og luft og sørge for et bærekraftig land- og havbruk.

Neste år, i Kina, møtes representanter for 130 land for å bli enig om en handlingsplan for å redde naturmangfoldet. Vi kan forhindre at fremtidige generasjoner arver en utarmet jord, med akutt mangel på mat, rent vann, medisiner og alt vi i dag henter fra naturen.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder