NOBEL SAMLING: Hver torsdag klokken 17 samles 18 kvinner og menn i denne salen i Börshuset i Stockholm. I morgen offentliggjør Svenska Akademien to vinnere av nobelprisen i litteratur. Foto: Henrik Montgomery / TT NEWS AGENCY

Debatt

Etter annus horribilis 2018: Kan Svenska Akademien reise seg igjen?

Historien om Svenska Akademien er en historie om intriger og inhabilitet, ytelser og gjenytelser. Og en enorm pengeflom unndratt omverdenens kontroll og innsyn. 

SINDRE HOVDENAKK, kritiker og sakprosaforfatter

Torsdag 10. oktober skal Nobelprisen i litteratur igjen deles ut, etter et års ufrivillig pause. Bakgrunnen for avbruddet er som mange vil huske skandalen rundt den såkalte «kulturprofilen» Jean-Claude Arnault. Han er gift med Katarina Frostenson, som helt frem til januar i år var en av «de aderton» som tildeler Nobelprisen.

Jean-Claude Arnault fikk i kjølvannet av metoo-bølgen i 2017 en rekke anklager om seksuell trakassering mot seg, og han ble til slutt dømt til fengsel for to tilfeller av voldtekt. Arnault hadde på grunn av sitt ekteskap med Frostenson i mange år mottatt både pengestøtte og en rekke frynsegoder fra Svenska Akademien. Blant annet fikk han i oppdrag å kjøpe en leilighet i Paris’ beste strøk. Leiligheten skulle stå til disposisjon for akademimedlemmene, men ble i hovedsak benyttet av franskfødte Arnault selv. Mest alvorlig er det likevel at han etter all sannsynlighet ved flere anledninger har stått bak lekkasjer om hvem som skulle få Nobels litteraturpris.

Sindre Hovednakk. Foto: Frode Hansen

les også

Sveriges radio: «Kulturprofilen» har trakassert kvinner i flere tiår

Opprullingen av «kulturprofilens» sak fikk enorme ringvirkninger i Svenska Akademien. Kort fortalt førte det til at lederen, «ständige sekreterare» Sara Danius, møtte mistillit fra et flertall av sine kolleger og trakk seg våren 2018. Årsaken var nettopp håndteringen av skandalen rundt ekteparet Arnault/ Frostenson. Men Danius gikk ikke alene. Når man var kommet til høsten 2018 var det bare ti medlemmer igjen av de atten som statuttene har bestemt det skal være. Senere har altså også Katarina Frostenson trukket seg.

Sammenbruddet var et faktum, Svenska Akademien var formelt ikke lenger beslutningsdyktig, og slik har det seg at de nå delvis er fratatt sin mest prestisjefylte oppgave – nemlig Nobels litteraturpris. Nobelstiftelsen har i stedet besluttet å opprette en helt ny komité, med fem eksterne medlemmer og fem fra Akademien. De skal til gjengjeld dele ut to litteraturpriser: Både for 2018 og 2019.

Spørsmålet blir så om den ærverdige institusjonen er i stand til å reise seg fra knestående, børste sjaketten og fortsette som før. Det skal i hvert fall ikke stå på økonomiske midler. Svenska Akademien er god for to milliarder svenske kroner, og deler årlig ut priser til en verdi av 30 millioner. Nobelprisen er alene verdt om lag ti millioner kroner.

les også

Fransk-svensk kulturprofil dømt for enda en voldtekt

Egentlig var ikke Svenska Akademien, etablert av kong Gustav III i 1782, noen stor pengemaskin. Det levde et ganske stille liv de første årene, og pleide sine oppgaver som voktere av det svenske språket med diskret omhu. Det var først med den testamentariske gaven fra dynamittgubben Alfred Nobel at Akademien for alvor ble en økonomisk aktør å regne med.

Anklagene om nepotisme og vennekorrupsjon har vært mange gjennom de siste 100 årene. Særlig har det vakt kritikk at de i alt 50 prisene og stipendene de forvalter med jevne mellomrom ble tildelt Akademiens egne medlemmer, en praksis det først ble slutt på i 2001. Som en privat institusjon er Svenska Akademien dessuten ikke pliktig til å legge frem regnskapene sine for offentligheten. Det ble endret på i fjor.

Blant de første mottakerne av Nobels litteraturpris finner vi i dag helt glemte forfatternavn som Sully Prudhomme, Theodor Mommsen og José Echegaray. Heller ikke senere har «de aderton» bare truffet mainstream i sine tildelinger. 

les også

Nobel røre

Da Selma Lagerlöf i 1909 som første kvinne ble tildelt Nobelprisen i litteratur, skjedde det under stor motstand. Den «ständige sekreterare» Carl David af Wirsén nektet å holde pristalen, noe det ellers var hans oppgave å gjøre. Kanskje var det et ekko av disse holdningene vi hørte under behandlingen av hans kvinnelige etterfølger Sara Danius mer enn 100 år senere. 

I 1974 ble litteraturprisen delt mellom Eivind Johnson og Harry Martinson, som begge var medlemmer av Svenska Akademien. Det førte ikke til noen stor lykke. Harry Martinson var allerede langt inne i en alvorlig depresjon, og pengene så han mest på som en forbannelse når tiggerbrevene begynte å strømme inn fra til da helt ukjente slektninger. Bare fire år etter pristildelingen begikk Martinson harakiri med en sykehussaks. 

Heller ikke Doris Lessing ble særlig begeistret da hun fikk Nobels litteraturpris i 2007. «En jævla katastrofe for forfatterskapet mitt», kalte hun den. 

I år er det en annen kvinne, Margaret Atwood, som er blant de største favorittene til å få Nobelprisen. Da vil hun i tilfelle bli den 13. kvinnen som får den i løpet av nesten 120 år. Med to priser å dele ut er det også plass for overraskelser. Den største spenningen knytter seg likevel til om Svenska Akademien er i stand til å gjenvinne sin litterære autoritet.

Kilde: Christian Catomeris og Knut Kainz Rognerud: «Svenska Akademien. Makten, kvinnorna och pengarna», Polaris 2019.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder