ENGASJERER: Bunad vs festdrakt. For ordens skyld: Dette er en bunad. Foto: Gisle Oddstad

Debatt

– Ingen menneskerett å eie bunad

Å kalle det festdrakt, masseprodusere den i Kina og fremsnakke den som likeverdig til en bunad, er i beste fall historieløst. Det er ingen menneskerett å eie en bunad. Bunaden skal være noe helt spesielt, og prisen reflekterer de mange hundre timene med håndarbeid som ligger bak hvert enkelt plagg.

AINA KNUDSEN, ingeniør

Den norske bunaden er en viktig del av vår nasjons folkedrakthistorie. Når vi bærer en bunad, bærer vi også en del av våre forfedre, av norsk kultur, kunst og husflid. Ulike regioner har satt sitt eget preg på denne drakthistorien, og skapt sin egen identitet som er å finne igjen i ulike snitt, farger, broderier, perler, stakker og sølv. 

Like sikkert som vårløvet spretter, og mai måned nærmer seg, fylles nettaviser og kommentarfelt opp av bunadsforkjempere og motstandere. Ikke motstandere mot bunader, men mot bunadsforkjemperne.

les også

Bunads-Vedum: Folk bør velge norsk bunad

FOR BUNAD: – Hvor blir det av våre husflidtradisjoner når ingen vil føre dem videre til neste generasjon, spør Aina Knudsen.

De sistnevnte omtaler ofte førstnevnte i nedsettende ordelag, og betegnelser som «bunadsmafia» og «overklassesnobberi» har fått befeste seg. Når et kjent riksdekkende media omtalte salget av festdrakter i matbutikken, tok det helt av i kommentarfeltet. Flere tusen kommentarer støttet kjøp av dette billige plagget fra matbutikken, og argumenter som «Ikke alle har råd til å kjøpe bunad til 50 000 kroner» og «Ingen ser forskjell på bunad og festdrakt» og «Festdrakten er minst like fin» gikk igjen og igjen.

Jeg måtte faktisk scrolle gjennom flere sider med kommentarer før jeg fant noen som ikke synes det er greit å kjøpe en «liksom»-bunad på matbutikken. Å kalle det festdrakt, masseprodusere den i Kina og fremsnakke den som likeverdig til en bunad, er i beste fall historieløst.

Det er ingen menneskerett å eie en bunad. Bunaden skal være noe helt spesielt, og prisen reflekterer de mange hundre timene med håndarbeid som ligger bak hvert enkelt plagg. Bunadstradisjonen tok av på begynnelsen av 1900-tallet, med røtter tilbake til de gamle folkedraktene som var populære på bygdene rundt i landet.

les også

Norge har fått en Bunadsgerilja

Jeg tror absolutt ingen av generasjonene som har levd gjennom tidene har hatt mer penger mellom hendene enn vi som lever i dag. Å måle bunadens verdi i kroner og øre er uverdig. En bunad ble opprinnelig sydd i familien, og de eldre sydde til neste generasjon. Også selve bunaden gikk i arv, likeså håndverket og kunsten å sy en bunad. Det samme gjaldt andre gamle norske håndverk.

Men i dag snakker vi nesten utelukkende om den høye prisen. Hvorfor? Av den enkle grunn at ingen lenger har interesse av å lære seg håndverket, eller har mulighet til å sette av 2 - 300 timer på å lage sin egen bunad.

Hvor blir det av våre husflidtradisjoner når ingen vil føre dem videre til neste generasjon? Hvem av dere under 30, eller 50, kan kunsten å slå kniplinger, nupereller, brodere hardangersøm eller silkebroderier? Hva med treskjæring, takkebakst og rosemaling?  

Sett denne ? VG-spesial: Norges mest populære bunader!

les også

Slik unnslipper du bunadspolitiet

Jeg bryr meg ikke om hvilke plagg den enkelte velger å gå med på 17. mai. Men jeg tror at om folk hadde valgt en pen kjole i stedet for festdrakt, så ville det dempet mye av «bunadspresset».

Jeg ønsker å se kjoler, drakter, dresser, bunader på kvinner og menn, samedrakter, kimonoer, hanboker, sarier... ja, hva som helst som folk vil iføre seg for å feire festdagen over alle festdager.

Jeg reagerer veldig på at det nå synes greit å angripe dem som jobber for å bevare norsk kultur og husflidtradisjon. Hvor er vi om hundre år om vi glemmer hvem vi var for hundre år siden? 

Vil du skrive debatt-innlegg til VG? Les dette!

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder