Kommentar

De som har satset alt

Av Tone Sofie Aglen

Kommentator

Foto: Roar Hagen

I krisetider lengter vi alle etter trygghet. Men krisen blir enda større om vi blir redde for å ta risiko og skape vår egen arbeidsplass.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning

Artikkelen er over 61 dager gammel, myndighetenes råd angående coronasmitten kan derfor være utdaterte. Du kan alltid holde deg oppdatert i vår spesial, eller gjennom FHIs nettsider.

Det er mange helter i coronaens tid. Vi klapper, med rette, for leger, sykepleiere og lærere. Vi er takknemlig for at vi har noen store, solide selskaper. Og vi priser oljeformuen. Noen vi sjelden trekker fram, er alle de små, private bedriftene.

Nå ser vi så mye klarere at dette er virksomheter som gir samfunnet vårt liv, mening og farger. Det er bare å gå gjennom en hvilken som helst by i disse dager så ser man hva vi hadde vært uten butikkene. Kafeene. Frisørene. Barene. Hotellene. Fotpleierne. Treningsstudioene. Artistene. Kunstnerne. Lista er nesten endeløs.

Dette er ikke rikinger. Dette er ikke folk som tar ut store utbytter av bedriftene sine. Dette er vanlige folk som har satset alt på å skape sin egen arbeidsplass. Jobber som vi gjerne tar for gitt. Nå ser vi hvor risikoutsatt de egentlig er.

Som så mange andre går også jeg med en gnagende bekymring for jobben min. Ser at kolleger rundt i landet blir permittert. Når ingen vil kjøpe noe er det heller ingen som vil annonsere. Tanken på at jeg kunne hatt en trygg jobb i staten har streifet meg. Men da tenker jeg på de jeg kjenner som virkelig betaler en høy pris om dagen.

Frisører og andre som må holde stengt betaler en høy pris i disse dager. Foto: Gorm Kallestad

les også

Den umulige debatten

Som den flinke og driftige frisøren min Kristin, som etter mange år i bransjen har startet sin egen salong. Hun som mange andre fikk med et pennestrøk levebrødet revet vekk. Til vanlig har hun fulle dager og lange ventelister. Nå forteller hun at «jeg hatt noen dager der jeg ikke helt skjønner hvorfor jeg skal stå opp. Jeg har aldri vært uten en jobb å gå til».

Som Torild og Roar, som har bygd opp et av Trøndelags mest profilerte og anerkjente reisemål på den ytterste nøgne ø. Vanligvis er de drevet av en enestående optimisme og søken etter å utvikle produktet sitt. Nå forteller de til lokalavisa Fosna-Folket at «det er fullstendig krise». Selv om de har gjort det de kan for å få ned kostnadene, risikerer de likevel å gå konkurs.

Som Marianne, som i ti år har bygd opp sitt eget rådgivningsselskap. Vanligvis hjelper hun andre med omstilling og endring. Nå er alle ansatte permittert 50 prosent, også eierne. Selv eksperter på endringsledelse får prøvd seg når de private kundene forsvinner.

Jeg tenker også på Charlotte, som er artist. På et blunk ble kalenderen tømt for spilleoppdrag de neste tre månedene. Nå forbereder hun sin første digitale konsert, men prøver å late som alt er normalt. Selv om hun skal spille for en helt tom sal, uten applaus, uten smil eller en liten tåre i øyekroken. Bare med en lydmann og en kameramann i rommet.

Selvsagt er de alle redd for stillheten etterpå.

Jeg føler meg trygg på at kundene deres kommer tilbake. Men spørsmålet er når, og til hva. De representerer alle bransjer der krisetiltakene som politikerne har vedtatt, treffer dårlig. Lånegarantier og skatteregler hjelper først og fremst de store. Bedre permitteringsregler er vel og bra, men å få kompensert tapt inntekt er langt fra nok. De fleste har gjeld, varelager eller husleie som går, selv om kundene uteblir.

For om de er aldri så dyktige i jobben sin, så er dette bransjer med små marginer. Som er avhengig av å treffe godt på markedet og bygge seg opp i gode tider. Forskjellen på en solfylt og en regnfull sommer kan bety alt for noen. For frisører er 17. mai en slags høysesong. For atter andre er det omsetningen i påskeuka de tærer på resten av året. I år er det vel bare Netflix, Vinmonopolet og sjokoladeprodusentene som kan se fram til en drømmepåske.

Hvert tilfelle er unikt. Det finnes neppe en modell som helt perfekt vil hjelpe alle. Noen mener danskene har vært flinkere til å finne måter å berge de utsatte bedriftene. Nå jobber politikerne med å finne nye støtteordninger som skal treffe næringslivet best mulig. Så får vi håpe at krisen ikke tar knekken på gründerånd, skaperkraft og lysten til å ta risiko.

For er det noe vi vil trenge etter dette, så er det mennesker som tør og vil satse.

Mer om

  1. Tone Sofie Aglen
  2. Jobb
  3. Næringsliv
  4. Coronaviruset

Flere artikler

  1. Ber om lik hjelp som bedrifter som pålegges stenging

  2. Vi skal være Norge i morgen også

  3. La ungdommen jobbe

  4. En ny samfunnskontrakt etter coronapandemien

  5. Pluss content

    3 toppledere: Slik skal de redde sine permitterte ansatte

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder