Kommentar

Nå skjer det igjen i Sverige

Av Astrid Meland

RØDE TALL: Sveriges statsepidemiolog Anders Tegnell rapporterer om Europas høyeste smittetall og hardt press på sykehusene. Foto: Jessica Gow/TT / TT NYHETSBYRÅN

Den britiske virusvarianten raser gjennom Sverige. Bølge tre ligger an til å bli verre enn den forrige.

Publisert:

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning

Ser vi bort fra Tyrkia, har Sverige de siste to ukene hatt flest registrert smittede i Europa. Landet lyser ild-rødt opp på EUs risikokart.

– Det er en alvorlig situasjon, sa statsepidemiolog Anders Tegnell på tirsdagens pressekonferanse.

Han ser ingen tegn til at det minker. I flere regioner har de aldri hatt så mange innlagte før. Det forklares med høy smittespredning og at nye virusvarianter kan gi mer sykdom. De fleste på intensiven er litt over middelaldrende, har bakenforliggende sykdommer, fedme og er ofte menn.

Heldigvis kan vi regne med langt færre dødsfall enn i forrige runde, fordi mange nå er vaksinert. Men til og med dødstallene er man litt mer urolig for siden så mange legges inn. Her tar det flere uker før vi får resultatet.

INNFØRTE STRENGE TILTAK: I Uppsala har det det svært travelt med å behandle innlagte pasienter. Foto: JONAS EKSTROMER / TT NYHETSBYRÅN

les også

AstraZeneca-motstand i Sverige: Truer helsepersonell med søksmål

Det er den britiske varianten som dominerer. Den laget man på langt nær like mye oppstyr om i Sverige som i Norge da den kom.

Men nå skaper den store problemer.

Ekspertene er uenige om varianten virkelig gir mer sykdom. Men de fleste mener den er mer smittsom.

I flere svenske regioner har man på egen hånd innført strengere tiltak. I Uppsala anbefaler de noe de kaller «personlig lockdown».

Fra Stockholm rapporterte Aftonbladet i forrige uke derimot om en ny kro-trend: Folk begynner å drikke tidligere på dagen.

Det blir mer dagfyll ettersom det er skjenkestopp klokken åtte.

les også

Slår alarm i Sverige: – Utviklingen går feil vei

Sverige viser tydelig at vi ikke kan åpne opp selv om mange eldre og sårbare er vaksinert.

Interessen for landets covid-håndtering handler om mer enn at vi er med i et nordisk covid-mesterskap.

At vårt naboland valgte en annen strategi, gir oss et slags naturlig eksperiment som kan si oss noe om hva som lønner seg både helsemessig og økonomisk.

NATTKLUBB BLE VAKSINASJONSHALL: Stocholm nå sist fredag. Foto: Carl-Olof Zimmerman/ / TT NEWS AGENCY

les også

Nesten halvparten av svenskene misfornøyde med coronahåndteringen

Anders Tegnell har karakterisert den svenske strategien som en suksess på flere måter.

Og ser man utenfor Norge, er det enklere å forstå. Sverige har hatt milde tiltak sammenlignet for eksempel med Storbritannia.

Samtidig har svenskene kunnet gå på puben hele året, og har bedre økonomi og færre døde.

les også

Et forvarsel om bølge tre

Da den norske koronakommisjonen kom med sin rapport forrige uke, endte den likevel opp med å fraråde den svenske metoden.

– Erfaringene tyder på at en strategi med å flate ut kurven er lite egnet til å håndtere et virus som SARS-CoV-2, konkluderer kommisjonen.

VAKSINERT: På lørdag ble Sveriges Anders Tegnell 65 år. Mandag var det rett inn på Saab-stadion på for å få et skudd AstraZeneca. Sverige bruker fortsatt den skandaliserte vaksinen til alle over 65 år. Foto: Carl-Olof Zimmerman/TT / TT NYHETSBYRÅN

Kommisjonen mener at de landene som satte inn tiltak tidlig, har klart seg bedre enn landene som ventet til det var mer smitte.

Og kanskje var dette britenes tabbene. De harde tiltakene kom, men for sent. Sverige var tross alt tidligere ute, selv om det var mye mildere tiltak.

Poenget er at man ikke trenger å slå til så hardt om man bare gjør det tidsnok.

les også

Hardt coronarammede Brasil: Ber folk vente med å bli gravide

Det var uansett ikke nok til å holde dødstallene nede, en feil Tegnell og svenske styresmakter har erkjent.

Sett bort fra det, er det en del ting svenskene har fått til bedre enn Norge.

De som ikke har noe spesielt å frykte fra viruset, har kunnet leve friere liv enn i Norge, med åpne butikker, treningssenter og restauranter. Svenskene har også holdt skoler og barnehager åpne.

Det at svenskene kunne møtes og de slapp å bli skremt av at helt sentrale samfunnsfunksjoner ble stengt, har en verdi.

Men hvor stor den er, det vet vi ikke. Det er ikke like lett å fange opp når økonomenes måler verdiskapning.

I tillegg har Sverige hatt mindre økonomisk nedgang enn Norge og nabolandene. Og mye mindre nedgang enn for eksempel Spania og Storbritannia.

En faktor vi vet for lite om ennå er «lang covid», altså at folk opplever plager etter at viruset er nedkjempet.

Det er mye som plasseres i denne kategorien, alt fra fysiske skader på hjerte og lunger til angst.

Det er naturlig å anta at både viruset og frykten for viruset kan gi lengre lidelser for noen. Viruset kan angripe hjerte og hjerne. Og det stresset vi har vært igjennom det siste året kan gi både utmattelse, angst, depresjon og konsentrasjonsproblemer.

I land som New Zealand, hvor hvert covid-19-tilfelle er en nasjonal krise, er det få som erfarer at flertallet av de smittede faktisk kun får mild sykdom.

PÅ VEI MOT «KATASTROF»: I Värmland ble det nylig satt ny smitterekord og i Nya Wermlands-Tidningen advarte smittevernlege Anna Skogstam om at regionen kan være på vei mot «katastrof.» Bildet viser Charlottenberg. Foto: Odin Jæger

Mens sykehusene er fulle i Sverige, og viruset fører til at operasjoner og annen behandling må utsettes, opplevde vi faktisk noe av det samme i Norge i fjor.

Også i Norge og i Danmark ble mye behandling satt på vent fordi myndighetene tok for mye høyde for covid-19

Paradoksalt nok fikk helsepersonell ofte lite å gjøre. Det var færre innleggelser på norske sykehus i fjor enn årene før.

Det er heller ikke sykehuskapasiteten som egentlig har bekymret norske myndigheter. Snarere har problemet vært at for få har blitt innlagt. Det er et eksempel på at tiltakene har kostet mer enn virusets herjinger.

Og det er vanskelig å treffe.

I Sverige gikk covid-dødeligheten opp på sykehusene i bølgen før jul. Myndigheten tror forklaringen kan være at det ble så travelt at kvaliteten på behandlingen ble dårligere.

les også

Gåten Tegnell

Pluss content

Selv om vi vet for lite om langtidskonsekvensene, er det ikke vågalt lenger å konkludere med at Norge har klart seg bedre enn Sverige gjennom pandemien.

Men Anders Tegnell har et poeng når han snakker om at det er Norge, Danmark og Finland som er unntakene.

Lenger sør og øst i Europa har det vært mye mer svenske tilstander.

Men det at svenskene igjen har mest smitte i Europa og har fått en ny, kraftig bølge like før alle skal vaksineres, det kunne vært unngått.

De hadde sett køene utenfor engelske sykehus. De visste godt hva som kom.

Publisert:

Mer om

Astrid Meland

Sverige

Coronaviruset

Koronakommisjonen

Danmark

Storbritannia

New Zealand

Flere artikler

  1. Vi trenger ikke bli livredde

  2. Åpner opp for mer sykdom og død

  3. Slår alarm i Sverige: – Utviklingen går feil vei

  4. Nå står Norge igjen alene

  5. Nå går det rett vei i Europa

Fra andre aviser

  1. Koronakommisjonen om Sverige: Man kan undres over at regjeringen ikke endret politikk.

    Aftenposten
  2. Sverige skiller seg ut igjen. Se forskjellen mellom Stockholm og Oslo.

    Aftenposten
  3. Statsministeren som ikke har operativt ansvar

    Aftenposten
  4. Null smitte i samfunnet. Det høres ut som en utopi, men det kan være mulig.

    Aftenposten
  5. Sverige inne i ny hard koronabølge. Men dødstallene har flatet ut.

    Aftenposten
  6. Debatt: Bør Norge åpnes nå? Her er Haukeland-legenes svar.

    Bergens Tidende

VG Rabattkoder

Et kommersielt samarbeid med kickback.no