Leder for Oljefondet, Nicolai Tangen, tar et høyst påkrevet og betimelig oppgjør med de ekstremt høye lederlønningene i store, internasjonale selskaper.

Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for VGs holdning. VGs politiske redaktør svarer for lederen.

I et intervju med Financial Times (FT) sier Tangen at grådigheten i bedrifter har nådd et nivå vi ikke tidligere har sett.

Statens pensjonsfond utland, populært kalt Oljefondet, har store aksjeposter i mange av de mest kjente globale selskapene.

Fondet har investeringer som tilsvarer 1,5 prosent av verdien til alle børsnoterte selskaper i verden. Vår felles formue er investert i mer enn 9000 selskaper verden over.

Tangens ord får derfor stor oppmerksomhet. Fredag morgen var hans oppgjør med grådighetskulturen hovedsak i FT.

I et innlegg i Dagens Næringsliv har dessuten Tangen og eierskapsdirektør Carine Smith Ihenacho utdypet Oljefondets syn på lederlønningene.

Oljefondet har i år bestemt seg for å gjøre noe med den galopperende lønnsutviklingen på toppnivå.

De har startet i amerikanske selskaper der fondet har eierinteresser og topplederlønningene er størst. Men de vil også se på lønnsnivået i europeiske bedrifter der fondet har store investeringer.

Oljefondet vil bruke stemmeretten aktivt for å påvirke selskapene i riktig retning, i tråd med de prinsipper fondet tidligere har trukket opp.

Det er nødvendig når vi ser de gigantiske lønnspakkene som gis til toppledere, også i tilfeller der bedriftenes økonomiske resultater bare er middelmådige.

Gjennomsnittslønn for ledere i de 500 største børsnoterte selskapene i USA steg i fjor til 14,2 millioner dollar, eller nær 140 millioner kroner. Det er mange som tjener mye mer.

Oljefondet stemte mot lønnspakken til sjefen i Apple, som er beregnet til mellom 91 og 135 millioner dollar i 2021. Det tilsvarer ubegripelige 900–1300 millioner kroner.

Denne uken gikk fondet også imot en lønnspakke i Intel som var enda høyere. Ifølge FT har også Oljefondet stemt mot i forslaget om lederlønn i IBM og flere andre store selskaper.

Tangen tar til orde for at en stor del av toppledernes lønn bør være i form av aksjer som er bundet i mange år fremover. Ledelsen vil da ha sammenfallende interesser med langsiktige investorer, som Oljefondet. Det må være full åpenhet om innholdet i lønnspakker.

Lønnsspiralen på toppnivå må brytes. Av flere grunner. Det er ikke i aksjonærenes langsiktige interesser. Det vekker reaksjoner blant ansatte. Og det er et dårlig signal til samfunnet. Særlig i en tid hvor mange selskapers børsverdi faller.

Aksjonærene kan bruke sin stemme. Men styrene i de enkelte selskaper har et hovedansvar i å holde igjen. Her har Tangen tatt en prisverdig rolle som pådriver.