Massemønstring under slagordet "Jeg er ikke redd" 26. august i Barcelona, etter at byen ble rammet av terror. Foto:AFP

Samhold mot terror

Trusselen fra islamistiske terrorgrupper vil bestå lenge etter at den såkalte islamske stat (IS) er nedkjempet i Irak og Syria.

ARTIKKELEN ER OVER TO ÅR GAMMEL

Den ideologiske giften har spredd seg over et stort område og infisert så dypt at sterke virkemidler behøves i bekjempelsen. Islamistisk terror utgjør den største sikkerhetstrusselen mot vestlige, demokratiske samfunn.

De bruker kniver, kjøretøy og bomber for å drepe. For 16 år siden brukte de passasjerfly. Ingen må tvile på at ekstremistene hadde benyttet masseødeleggelsesvåpen om de hadde hatt tilgang til det. For dem finnes ingen grenser.

LES OGSÅ: -Planla enda større angrep

Vi regner ofte 11.09.2001 som starten på den terrorens tid vi fortsatt lever i. Etter terrorangrepene mot USA i 2001 snakket sikkerhetseksperter om at den påfølgende krigen mot terror kunne vare i en generasjon. For et par uker siden hørte jeg på BBC den tidligere lederen for den britiske sikkerhetstjenesten MI5, Jonathan Evans, si at man må forberede seg på å konfrontere islamistisk terrorisme i minst 20 år.

11.9. var ikke noe startpunkt. Lenge før årtusenskiftet hadde religiøse ekstremister erklært krig mot den bestående orden. De siste dagene av 1979 invaderte Sovjetunionen Afghanistan, noe som førte til en radikalisering og mobilisering av menn som Osama bin Laden. Samme høst hadde flere hundre bevæpnede religiøse opprørere okkupert den store moskeen i Mekka. Det var skjellsettende opplevelser for militante islamister i mange land. Sunnimuslimske ekstremister utfordret arabiske regimer.

1979 var også året for den islamske revolusjonen i Iran under ledelse av Ayatollah Khomeini. Religiøse fundamentalister vant over et sekulært og provestlig regime. Det sekulære og moderne led nederlag.

Ringvirkningene etter 11.9. ble de amerikansk-ledede invasjonene i Afghanistan og Irak. I det blodige kaos i Irak oppsto ekstremt voldelige ekstremistbevegelser som tiltrakk seg krigere og inspirerte sympatisører til massedrap langt utenfor regionen. Blodsporene fra terroraksjoner i Europa leder til slagmarken i Midtøsten.

LES OGSÅ:Usikre velgere truer Merkels seier

Men islamistiske ekstremister hadde erklært USA krig lenge før 11.9. Det første angrepet mot Word Trade Center i New York fant sted i 1993. To amerikanske ambassader i Afrika ble bombet av al Qaida i 1998. I 2000 ble det amerikanske krigsskipet USS Cole angrepet. I det omfattende terrorangrepet 11.9. demonstrerte terroristene at massedrap på sivile var blitt deres foretrukne strategi.

Før 11.09.2001 kunne al Qaida verve, trene opp og planlegge terroraksjoner i leire i Afghanistan. De siste årene har den såkalte islamske stat (IS) lokket ekstremister fra mange land til områder de kontrollerte i Syria og Irak. Slik al Qaida ble fratatt sine baser i Afghanistan er IS i ferd med å miste sitt såkalte kalifat. Det betyr ikke at terrorfaren blir mindre, verken i regionen eller i vestlige land. I de siste årenes terroraksjoner i Europa er det blitt avslørt omfattende ekstremistene nettverk, i flere tilfeller over landegrensene.

LES OGSÅ:Hvorfor har Italia unngått terror

Ved å angripe såkalte myke mål vil terroristene skape frykt og øke motsetningene mellom folkegrupper. De bruker ekstrem vold for å provosere frem en religionskrig. IS og lignende voldelige ekstremister ønsker gjennom frykt og polarisering å undergrave grunnvollen for liberale demokratier.

Demokratiene vil overvinne også denne trusselen. Men kampen mot ekstremisme må bekjempes uten at vi faller i de fallgruver terroristene setter opp. De må ikke lykkes med å utløse en religionskrig i det 21. århundre.

Dette handler ikke om «oss mot dem». Det er ekstremistene som må isoleres og bekjempes, ikke en stor folkegruppe. En vellykket kamp mot ekstremisme avhenger av det overveldende flertall av muslimer selv står opp mot de som kaprer deres religion og som totalt forkaster det flerkulturelle og tolerante samfunn. Hvis terrorangrepene fører til økende motsetninger mellom sekulære eller kristne i Europa og den muslimske minoritet vil ekstremistene ha oppnådd et av sine mål.

LES OGSÅ KOMMENTAREN: Cyberkalifatet

Det andre feilgrepet er å godta at terror er den nye normaltilstand, at dette bare er noe vi må leve med. Statens viktigste oppgave er å ivareta borgernes sikkerhet. Våre samfunn er basert på tillit. Tilliten vil forvitre hvis myndighetene svikter i det mest grunnleggende. Å motvirke radikalisering og bekjempe terrorisme må derfor ha høyeste prioritet.

I dagene etter 11.09.2001 så jeg hvordan mennesker i New York fant et samhold. En kort stund ble alle oppmerksomme på hva de hadde felles og som var truet. Jeg har sett det samme etter terrorangrep i Paris og London. Kampen mot ekstremisme vinnes ved å stå sammen i forsvar for grunnleggende verdier. Splittelse svekker handlekraften.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder