Foto: ,

Kommentar

JA som nyttårsforsett?

En selvhjelpsbok inspirerte meg til å si JA til alt jeg pleier å vri meg unna. Men ble livet noe bedre?

Camilla Bjørn
ARTIKKELEN ER OVER TRE ÅR GAMMEL

Jeg er en mester i å si ja, for så å si nei. Bare spør mine nærmeste og bekjente. Det gjelder avtaler, reiser, taleoppdrag, ideer til saker og arrangementer som dukker opp på Facebook.

Først sier jeg ja umiddelbart. Gjerne uten å tenke spesielt nøye over om jeg vil eller faktisk kan. Og så, når datoen nærmer seg, begynner jeg å nøle. Vil jeg? MÅ jeg virkelig? Passer det? Orker jeg? Kan jeg slippe…?

Dragkampen ender ofte med at jeg vrir meg unna og melder avbud. Uvanen har gjort meg til en mester i å trylle frem unnskyldninger overfor meg selv og andre. De er intrikate og på sitt beste troverdige. Men mest av alt skuffer jeg de som faktisk bryr seg. De gjennomskuer forklaringene, og ser karakterbristen.

Ifølge flere venner er jeg er smått håpløs å forholde seg til. Men som introvert og selvdiagnostisert høysensitiv betrakter jeg sosiale forpliktelser som energitappende lenge før de har skjedd.

Det skal sies, jeg er blitt bedre med årene. Deltar oftere og er mindre sky. Likevel slo boken «Year of Yes», skrevet av den profilerte amerikanske TV-skaperen Shonda Rhimes, ned som en lite lyn da jeg leste den i begynnelsen av november.

Bakgrunn: Hva vi kan lære av nei-kvinnen som begynte å si ja

I boken forteller den suksessrike kvinnen bak serier som «Greys Anatomy» og «Scandal» om hvordan det å begynne å si ja forandret livet hennes.

Hun er på toppen av Hollywood-rangstigen. Men privat slet Shonda av sosial angst, overspising og en isolert og inaktiv hverdag som gjorde henne miserabel. Rhimes skriver om hvordan hun lagde all verdens unnskyldninger for å ikke gripe de unike opplevelsene og mulighetene hun ble tilbudt.

Vendepunktet kom da et familiemedlem utfordrer henne til å i et år takke ja til alt hun pleiede å løpe vekk fra. Rhimes tok utfordringen, og ble en helt ny kvinne. 53 kilo lettere, og ifølge seg selv en bedre mor, venn og sjef.

To kapitler inn i boken bestemmer jeg meg for å starte mitt eget prosjekt. Jeg skal stå ved mine ja. Utfordre mine fordommer om livet jeg tidvis avviser.

Jeg går «all inn». Samboeren vil ha middagsselskap på en mandag? JA!

Et jobbrelatert foredrag utenbys på kort varsel? Joda, jeg får det til. Paneldebatt på Aftenposten-TV? Selvsagt stiller jeg (prøver å glemme at jeg ikke rekker å forberede meg). Kunstforedrag av en eks-kollega? Why not. Boklansering med folk jeg ikke kjenner? Jeg drar alene. Helgen kommer og jeg har mest lyst til å lese bok, men jeg stiller på fest.

Den egenkomponerte eksponeringsterapien raser avgårde. Og gang på gang blir fordommene mine gjort til skamme.

Etter en måned får jeg et lite «tilbakefall» og blir lei av alt som kan minne om forpliktelser. Så jeg unnviker til og med påmeldte gruppetimer på treningssenteret og ender i bookingkarantene. Jeg prøvde også vri meg unna å skrive denne kommentaren, bare spør kommentarsjefen.

«Year of Yes»-forfatter Shonda Rhimes beskriver det som at midt i gjøremålene oppløste frykten seg. To måneder inn i mitt prosjekt, og jeg er enig. Fordommene jeg har er sjeldent riktige. Det skal heller ikke mange ja til før nøling og dragkamp ikke lenger melder seg.

Selvsagt tar enkelte sammenkomster mer enn de gir. Men ikke mer enn all energien jeg har brukt på å tvile på om jeg skal stå ved mine ja.

Før trykket jeg altfor lett på delta-knappen, om det var på Facebook eller ellers i livet. Det handlet mye om å skulle blidgjøre de som spør. I stedet endte jeg opp med å skuffe dem. Å måtte stå for sitt ja tvinger frem en helt annen bevissthet om hva man sier ja til. Man blir tydeligere.

Psykologer oppfordrer spesielt kvinner til å bli bedre til å ta upopulære avgjørelser. Å gi et klart nei eller ja, uten å måtte begrunne det med «fordi». Elementær grensesetting som likevel er vanskelig for mange av oss. Flere som er proffe på å sette grenser i jobbsammenheng, er dessuten ikke alltid like flinke privat. Og omvendt.

Men blir livet bedre av å gjøre tvert om?

Det er hvert fall veldig mye mer gøy. Kanskje noe å ta med seg i 2016.

@camillabjorn

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder