SOM TO DRÅPER VANN?: Italias skandaliserte eks-statsminister Silvio Berlusconi er ti år eldre og omtrent dobbelt så rik som den amerikanske president-utfordreren Donald Trump, ifølge Forbes milliardærliste. Men ellers er det mye som forener fembarnsfedrene.
SOM TO DRÅPER VANN?: Italias skandaliserte eks-statsminister Silvio Berlusconi er ti år eldre og omtrent dobbelt så rik som den amerikanske president-utfordreren Donald Trump, ifølge Forbes milliardærliste. Men ellers er det mye som forener fembarnsfedrene. Foto: Stefano Rellandini / Kamil Krzaczynski REUTERS

Kommentar: Italienere advarer mot Trumposconi

MENINGER

Italienske aviser skriver om «den amerikanske Berlusconi», mens New York Times drøfter «Trump-Berlusconi-syndromet», og CNN spør like ut: Er Trump den nye Berlusconi?

kommentar
Publisert: Oppdatert: 04.04.16 15:04

De ytre fellestrekk er i og for seg banale:

To politiske amatører godt over sin andre ungdom, med større interesse for selvbruningsmåter og plastiske operasjoner enn for EU-møter og NATO-operasjoner.

To formuende kvinnebedårere og fembarnsfedre angivelig mer opptatt av utfordringer knyttet til eget hårfeste enn klimautfordringene. To oppblåste egoer som i gitte øyeblikk mener seg innsatt av Gud for å redde fedrelandet, men ikke mer dogmatisk anlagt enn at Hans bud må kunne tolkes like rådgivende som aksjeloven. Troende, for så vidt. Til det meste.

Italia-professor til CNN: «Trump siterer Mussolini»

Men det er ikke bare eiendomsmogulenes inderlige fascinasjon for seg selv, for Vladimir Putin, for TV-mediet og for berømmelsen penger gir som forener de to, skal vi tro skrivende kolleger i de respektives hjemland.

Det er derfor anerkjente kommentatorer som Beppe Severgnini – jurist, forfatter, Economist-spaltist og medgrunnlegger av den konservative avisen La Voce – påpeker at dette ikke lenger er noe å le av. Ikke for USA, ikke for Europa. Følgene av å få en statsleder som ikke anerkjenner spillereglene i samfunnet, er dramatiske.

Italienere som husker hvordan Silvio Berlusconi kom til makten, hvordan han korrumperte sitt land politisk, moralsk og økonomisk, og som nå kan følge Donald Trumps daglige reality-show om veien til Det hvite hus, har for lengst tørket vekk fliret.

Les Anders Giæver: «TRUMP: Kongen av New York»

Styrtrike, selvnyterske og sexistiske alfahanner finnes i alle politiske leire – jamfør den franske sosialisten Strauss-Kahns vekst og fall. Men knapt noen har rendyrket sin egen suksesshistorie og spilt tydeligere på systemforakt og selektiv uvitenhet som Donald Trump og Silvio Berlusconi.

Den folkelige misnøye med et dysfunksjonelt byråkrati, med jobber som forsvant til utlandet og en økonomisk utvikling hvor forskjellene bare økte, ryddet vei for «han nye, utradisjonelle fyren», Berlusconi, i 1994. Den samme tidsånden som Trump nå surfer på.

VG-kommentar: «Testamentet etter Silvio»

«Se på meg, hva jeg har fått til!», skrøt Berlusconi. Underforstått: «det kan dere også, – og jeg skal gjøre det lettere for dere ved å fjerne en masse lover og herk, som gjør det vanskelig å blir styrtrik i en fei!»

«På lovlig vis», kunne han lagt til. Eller han kunne svart alle dem som påpekte paradokset i at han ble stadig rikere mens folk flest ble ditto fattigere. Alle land kan ikke ha overskudd på handelsbalansen samtidig, lyder en samfunnsøkonomisk tommelfingerregel. Den gjelder også innaskjærs. Noen må tape for at de rike skal bli rikere.

Men ble han konfrontert med selvmotsigelsene i eget politisk program, med avvikene mellom liv og lære, med lysskye transaksjoner og forretningsforbindelser, svarte Berlusconi da – som Trump nå – med flaue vitser, angrep på mediene (de er jo alle venstreradikale, må vite) og usaklige utfall mot opponentene, også fra egne rekker. Og det funket jo.

Han klarte å fullføre selvdestruksjonen av de etablerte konservative partiene og skapte en ny høyrekoalisjon sammen med innvandringsfiendtlige separatister og et ormebol av gamle og nye fascister. Berlusconi ble ikke bare valgt, men også gjenvalgt, og er til dags dato den lengstsittende italienske regjeringssjef etter Annen verdenskrig.

Da Italia bråvåknet, og landet skjønte at det var blitt forført av en korrupsjonsdømt skattesnyter med appetitt på mindreårige prostituerte, hadde det gått 17 år.

«Folk finner glede i å gi makten til de uanstendige», skrev Severgninis spanskfødte landsmann Seneca. For 2000 år siden.

Her kan du lese mer om