HARDERE KÅR: – Regjeringen og statsråd Robert Eriksson (bildet) hevder at endringen av arbeidsmiljøloven bare er en oppmykning, mens det i realiteten vil bli et hardere arbeidsliv. Derfor går vi til politisk streik, skriver lederne i LO, Unio og YS. Eriksson sammen med Solveig Lorentzen, Snejana Hundeide og Karin Eriksen. Foto:Roger Neumann,VG

Kommentar

Kronikk: Forsvar arbeidsmiljøloven – en samfunnssak

Regjeringens forslag til svekkelse av arbeidsmiljøloven handler om langt mer enn «bare en oppmykning». Det dreier seg om en dramatisk endring av hele det norske arbeidslivet. Derfor går LO, Unio og YS til politisk streik i morgen.

ARTIKKELEN ER OVER FIRE ÅR GAMMEL

GERD KRISTIANSEN, leder i LO

ANDERS FOLKESTAD,leder i Unio

JORUNN BERLAND, leder i YS

Arbeid er nøkkelen til økonomisk trygghet og til å få ta del i velstandsutviklingen. Arbeid er også en viktig nøkkel til inkludering og god folkehelse. Det som skjer i arbeidslivet har konsekvenser på en lang rekke samfunnsområder.

Regjeringen påstår at liberaliseringen av arbeidsmiljøloven bare er en oppmykning, mens det i realiteten vil bli et hardere arbeidsliv. Både stillingsvern og arbeidstidsordninger settes under press. Helheten i forslagene til endringer i arbeidsmiljøloven, som regjeringen har fremmet, rokker ved hele den norske samfunnsmodellen. Det er derfor LO, Unio og YS går til politisk streik i morgen.

En viktig skanse brytes

Det viktigste i regjeringens forslag er at arbeidsgiverne skal kunne ansette midlertidig selv for varige oppgaver. I dag er det bare tillatt ved midlertidig behov. Regjeringen vil ha en generell adgang til å ansette folk midlertidig i inntil 12 måneder, uten vilkår. Dermed brytes en viktig skanse i norsk arbeidsliv, og det er langt mer dramatisk enn velgerne hadde grunn til å vente før valget.

Bedrifter og offentlige virksomheter tilpasser seg endringer i lovverket. Når de får anledning til å ansette flere på midlertidig basis, vil de gjøre det. Snart vil de vurdere om de skal veksle om faste stillinger til midlertidige, enten ved naturlig avgang eller gjennom omorganiseringer. Før Sverige startet slike reformer var andelen midlertidige lavere enn i Norge. Nå er andelen dobbelt så høy som her. Etter mange år med tro på at midlertidighet fører til faste ansettelser og flere jobber har også OECD snudd og er tydelige på at dette ikke er veien å gå. Flere midlertidige jobber skaper ikke økt sysselsetting.

For den enkelte arbeidstaker vet vi godt hva som skjer når en fast jobb blir midlertidig. Rammene rundt den enkeltes arbeidsliv, fritid og lønn blir uforutsigbare. Tryggheten blir svakere, inntekten blir usikker og dermed blir det vanskeligere å få boliglån. Dette vil særlig ramme unge i etableringsfasen.

Omstillingsdyktige

Norske arbeidstakere har høy kompetanse, de er omstillingsdyktige og bedriftene investerer mye i deres kompetanse. Men hvilke arbeidsgivere vil sende en midlertidig ansatt på kurs? Forslaget fører til at kompetanseoppbyggingen svekkes, samtidig som HMS-innsatsen forvitrer – for å nevne noe. Midlertidige ansatte vil nøle med å si fra om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen. Samtidig har midlertidig ansatte langt større problemer med arbeidsmiljø og helse sammenlignet med fast ansatte.

Men i tillegg er liberaliseringen uheldig for samfunnet. Et organisert, anstendig arbeidsliv med god balanse mellom arbeidsgiverne og arbeidstakerne er en grunnpilar for hele den norske samfunnsmodellen. Dette påviste Fafo nylig i det store NordMod2030-prosjektet.

Færre faste ansatte og større utskifting vil skade det tette og gode samarbeidet vi har i Norge mellom ledelse, tillitsvalgte og ansatte om innovasjon, produksjonsforbedringer og seriøsitet. Dette offensive samarbeidet ute på arbeidsplassene er avgjørende for at vi ikke bare har blitt gode til å dele, men også til å skape verdier. Uten denne særnorske modellen er det ingenting som tyder på at Norge ville vært i toppen av internasjonale lister over vellykkede land og økonomier, år etter år. En kjerne i modellen er nettopp samarbeidet mellom partene i arbeidslivet. Når regjeringen nå tar grep som svekker dette på et overordnet nivå, vil samarbeidet svekkes også ute i bedriftene.

A-lag mot b-lag

Hvis mulighetene for å ansette på korte kontrakter utvides kraftig, vil mange som alt har fast jobb, holde mer fast på den. Vi får altså en innlåsningseffekt, med et A-lag som beholder sine faste jobber, og et B-lag som i beste fall går fra den ene midlertidige stillingen til den andre. Dermed svekkes risikoviljen, mobiliteten og omstillingsevnen i samfunnet og på arbeidsplassene.

Regjeringens endring virker også mot den innsatsen den nå har satt i gang mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet. Statens egne tilsynsetater slår fast at midlertidige ansettelser kan bidra til å gjøre det mer krevende å avdekke og etterforske arbeidsmarkedskriminalitet. Det er alvorlig.

Tillitsfullt samarbeid tar lang tid å bygge opp, men kan rives raskt ned. Dagens regler som trygger normen om faste ansettelser, har vært avgjørende for den gode verdiskapingen og samfunnsutviklingen i Norge fram til nå. Regjeringen og Venstre pådrar seg et betydelig ansvar hvis de velger å svekke arbeidsmiljøloven på dette området

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder