LØSNING: - En toårig studiespesialiserende linje i videregående skole bør innføres ved alle videregående skoler. Linjen skal være et tilbud til dem som mener dagens videregående skole er for slapp, skriver lektor Karl-Eirik Kval, aktuell med debattboken «Det store skolesviket - en diagnose og 18 forslag til forbedringer». Bildet er fra Sandvika videregående skole. Foto: NILS BJAALAND.
LØSNING: - En toårig studiespesialiserende linje i videregående skole bør innføres ved alle videregående skoler. Linjen skal være et tilbud til dem som mener dagens videregående skole er for slapp, skriver lektor Karl-Eirik Kval, aktuell med debattboken «Det store skolesviket - en diagnose og 18 forslag til forbedringer». Bildet er fra Sandvika videregående skole. Foto: NILS BJAALAND.

Kronikk: Ny linje i norsk skole

MENINGER

En toårig studiespesialiserende linje kan være løsningen for å få ned fravær og en rekke andre problemer i videregående skole.

debatt
Publisert: Oppdatert: 14.03.14 07:14

Karl-Eirik Kval, lektor og forfatter

Norsk skole er preget av mye fravær og forsentkomming, manglende innsats og deltagelse, underskudd på lærere og omfattende bruk av ukvalifiserte vikarer. En toårig studiespesialiserende linje i videregående skole kan være et steg på veien for å gjøre noe med disse problemene.

Høstferien og vinterferien har i virkeligheten utspilt sin rolle og er i dag bare en unødvendig stopp i undervisningen. I tillegg kan en kutte sommerferien ned til fire uker. Med disse grepene har en fått frigjort flere uker til undervisning. Litt mer effektivitet resten av skoleåret - så har vi et nytt semester til rådighet. Da har vi en toårig linje med tre semestre i året.

Åpen for alle

En slik linje bør innføres ved alle videregående skoler. Linjen skal være et tilbud til dem som mener dagens videregående skole er for slapp, at det er for mye bortkastet tid og for lavt læringstrykk. Linjen skal være åpen for alle, det skal altså ikke være noe karakterkrav for å komme inn. Derimot bør en kunne miste plassen sin ved for mye fravær, forsentkomming eller for liten innsats.

Når jeg foreslår toårig studieforberedende, er det av tre grunner:

1. For mye tid i videregående skole går bort i å rettlede elever som er umotiverte og har liten eller ingen interesse av å følge med på undervisningen. En toårig linje kan være for dem som ønsker en mer effektiv skolegang med godt læringstrykk.

2. Om tilbudet blir populært, vil besparelsen for både samfunnet og skolebudsjettet være stor. Disse pengene kan blant annet brukes til å gi ekstra lønn til lærere som velger å undervise på denne linjen.

3. Skolen står overfor en stor lærermangel i årene som kommer. Toårig studieforberedende vil frigjøre hardt tiltrengte læreressurser.

Vil heve motivasjonen

Jeg er overbevist om at en slik linje vil bli populær. Og at den vil bidra til å heve motivasjonen. Bare tanken på at en må stå på for å beholde plassen, vil gjøre at elevene kommer til å yte ekstra. (Kanskje kunne en også vurdere å gi disse elevene et stipend for å velge denne linjen?)

I videregående skole vil en med en slik linje ikke ha behov for en god del av lærerne som jobber der i dag. Og ungdommen vil komme ett år tidligere ut i studier og i arbeid. Begge deler vil gi store økonomiske besparelser. Disse pengene kan en blant annet bruke til å øke lønningene til de lærerne som ønsker å jobbe på denne linjen med 50 prosent. Dermed vil også disse jobbene være konkurransedyktig med yrker i det private næringsliv som krever like lang utdanning.

Mye kompetanse har allerede forsvunnet ut av skolen. Lektorandelen i studieforberedende program i videregående skole er langt høyere blant de eldste enn blant de yngste. Gjennomsnittsalderen blant dem som underviser i fag som matematikk, fremmedspråk, historie, norsk og fysikk i VG2 og VG3 i studieforberedende program, er svært høy. Det haster med å gjøre lektoryrket mer attraktivt.

Da de store kullene av lektorer ble rekruttert for 30-40 år siden, tjente en lektor mer enn 80 prosent av det en sivilingeniør gjorde. I 2008 tjente hun 64 prosent. Fra og med midten av 70-tallet og til slutten av 90-tallet fikk lektorene cirka 20 prosent reallønnsnedgang, mens de fleste andre hadde en betydelig reallønnsoppgang. Konsekvensen har vært fall i status for yrket og lav rekruttering av lærere med lektorkompetanse. Sammenlignet med alle andre grupper med tilsvarende utdanning eller lavere - som sykepleiere, lærere (med allmennlærerutdanning) og adjunkter - har lektorer sakket akterut i de siste 40 åra.

Frigjøre ressurser

Den triste sannheten er imidlertid at de underfinansierte og fattige kommunene aldri i verden kommer til å gi noen avgjørende lønnsøkning for lærere. Snarere kommer norske lærere til å sakke ytterligere akterut i lønnskampen. Blant kommunepolitikere fins det rett og slett liten eller ingen følelse av ansvar for å rekruttere de riktige menneskene inn i læreryrket og få dem til å bli der. Toårig studieforberedende kan frigjøre ressurser til å lønne lektorene bedre.

Også for grunnskolen kan en slik reform ha stor nytte på grunn av de overtallige i videregående skole. De som heller vil ha lang ferie og avspasering enn høyere lønn, kan tilbys jobb i grunnskolen. Det vil både gi en kompetanseheving og øke antallet kvalifiserte lærere i grunnskolen - der mangelen på lærere kan bli akutt. Skal vi tro SSB kan Norge om under ti år komme Norge til å mangle 11 000 lærere. Med toårig studieforberedende kan vi gjøre noe med mange av utfordringene i ett grep.