BUSH' LOV: President George W. Bush fikk flertall for Patriotlovene i 2001. Her fra en seremoni i 2008. Foto: Reuters,

Kommentar

Lov og rett i terrorens tid

Patriotloven ble vedtatt i et sjokkskadet USA. Natt til i går, nesten 14 år senere, utløp den tidsavgrensede loven i
forvirring og handlingslammelse.

ARTIKKELEN ER OVER FIRE ÅR GAMMEL

For øyeblikket er USA «i mørket», for å låne president Barack Obamas beskrivelse. Man kan bli mørkeblond og ikke se hvilke farer som truer.

Den massive og omstridte overvåkningen, som har til hensikt å avsløre terrorplaner, er stanset av en taletrengt senator, Rand Paul, og en dypt splittet opposisjon.

SE OGSÅ:SENATOREN SOM SNAKKET I TI TIMER

Nytt klima

Da Kongressen vedtok Patriotloven 24. oktober 2001, bare vel en måned etter terrorangrepene mot USA, stemte 98 av senatorene for og bare en mot. Også i Representantenes hus var det et overveldende flertall for en lov som ga president George W. Bush’ administrasjon vidtrekkende fullmakter til å drive overvåkning i et hittil ukjent omfang.

Det er gått nesten to år siden Edward Snowden avslørte at Det nasjonale sikkerhetsbyrået (NSA), i ly av Patriotloven, samlet inn teledata fra millioner av amerikanere. Avsløringen styrket de som alltid har hevdet at denne type massiv overvåkning bryter med enkeltmenneskets rettigheter, men Obama har lenge vært innstilt på å moderere loven. Dragkampen om hva som skal etterfølge Patriotloven endte natt til mandag, som så ofte før i Kongressen, i et spill for galleriet.

President Barack Obama ønsker å erstatte provisjonene i Patriotloven med en ny lov, Frihetsloven, som viderefører noen av tiltakene men innskrenker NSAs adgang til massiv telefonovervåkning. Demokratene støtter lovreformen, mens republikanerne er delt mellom liberalister og hauker. Liberalister som Rand Paul er mot all masseinnsamling av teledata. Haukene vil ikke ha noen form for innskrenking av overvåkningen.

Det uvanlige vakuum som har oppstått vil trolig bare vare noen dager. Et flertall i Senatet åpner for å behandle den foreslåtte Frihetsloven, som allerede har bred støtte i Representantenes hus. Men debatten forteller om et endret politisk klima.

Amerika sov

1990-årene sto USA sterkere militært, økonomisk og politisk enn noensinne før. Det var fest på Wall Street og en ganske sorgløs og selvtilfreds nasjon feiret tusenårsskiftet. Det var fred. Ingen ante uro. «Mens Amerika sov», sto det senere på en Time-forside.

Stemningen fra de glade 90-årene tok brått 11.9. 2001. Amerikanerne våknet opp i et hjemland under angrep. Dette hjemland måtte nå sikres med opprettelsen av et Homeland Security departement, en gigantisk offentlig organisasjon som i dag samler etater med mer enn 240 000 ansatte.

Det var den gang George W. Bush var en svært populær president. I kampen mot al Qaida fikk han de videste fullmakter en amerikansk president har hatt siden 2. verdenskrig. Han lovet landets militære styrker alt de trengte for å bekjempe internasjonal terrorisme, «hver ressurs, hvert våpen, ethvert middel for å sikre USA full seier i frihetens kamp». Bush startet deretter to kriger, i Afghanistan og Irak.

LES OGSÅ:DA BUSH UNDERTEGNET PATRIOTLOVEN

Slangen i rommet

Terrorangrepene hadde på grunnleggende vis forandret amerikanernes holdninger, fra en dag til en annen. al Qaida hadde angrepet USA, brev med miltbrannbakterier spredde panikk og det var frykt for nye terrorangrep. Som Lance Morrow påpekte i Time: Når en klapperslange er løs i stuen, er det slutt på enhver diskusjon om dyrs rettigheter.

Det var få den gang som uttrykte bekymring for inngripen i enkeltmenneskets rettigheter. Oppslutningen om Patriotloven var nesten unison. Likevel husker jeg at Kerry Kennedy Cuomo i november 2001 talte administrasjonen midt imot da hun var blitt invitert til en seremoni i forbindelse med at Justisdepartementets bygning skulle få navn etter faren, tidligere justisminister Robert Kennedy.

Hun tok til orde mot å innskrenke borgerrettighetene og sa, henvendt til sin seks år gamle datter:

– Cara, hvis noen forsøker å fortelle deg at det er denne type justis din bestefar ville ha omfavnet, skal du ikke tro på det.

Faren for terror er ikke mindre i dag enn da antiterrorlovene ble innført. Snarere det motsatte. Det har vært en rekke terrorangrep i Europa og talløse andre er blitt avverget takket være godt politi- og etterretningsarbeid. Og om Amerika sov i 2001 er alle årvåkne i dag. Samtidig er det en mer nyansert og informert diskusjon om virkemidlene som brukes.

Kampen mot terror må føres videre med en type justis som nettopp ivaretar de grunnleggende verdier vi forsvarer.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder