Kommentar

Tobarnspolitikken

Av Per Olav Ødegård

TVILLINGER: Kinesiske tvillingbrødre med flagg på Tiananmen-plassen i Beijing 2. november. Alle kinesiske par skal nå få muligheten til å få to barn. Foto: Reuters ,

Den kinesiske ettbarnspolitikken er vår tids største og mest
kontroversielle sosiale eksperiment. Endelig er det over, men kommunistpartiet skal fortsatte bestemme over reproduksjon.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning

Artikkelen er over fire år gammel

Da jeg for noen år siden møtte en talsmann for kommisjonen for befolkning og familieplanlegging sa han at staten anbefaler at folk gifter seg sent og deretter bare får ett barn. Selv om det nå lempes på reglene må foreldre fortsatt søke om å få barn nummer to. Det er uansett ikke tillatt å få flere.

Kina er et samfunn hvor selv de mest personlige beslutninger er underlagt partiets makt og nidkjære byråkraters oppfølging. En hær av offentlig ansatte med kontorer over hele landet, de såkalte familieplanleggerne, har håndhevet den strenge ettbarnspolitikken, idømt bøter og i noen tilfeller straffet overtredelser på det groveste, med blant annet tvangssteriliseringer og påtvunget abort.

Argumentet for ettbarnspolitikken et at den har redusert befolkningsveksten, men dette har også skjedd i andre asiatiske land med sterk økonomisk vekst, uten bruk av slike tvangsmidler. Den store folkevandringen i Kina, fra landsbygd til by, har brakt enorme økonomiske og sosiale endringer. Unge par bor trangt, begge er i arbeid og for mange blir det uansett for kostbart å få barn nummer to. Derfor er det langt fra sikkert at myndighetenes oppmykning av regelverket vil få særlig betydning. Og det har alltid vært unntak fra regelen. Par som begge var enebarn vil lov til å få to barn og begrensningen gjaldt ikke etniske minoriteter.

LES OGSÅ:Slik påvirkes Kina av tobarnspolitikken

Sikkert er det at eksperimentet har ledet til utallige tragedier og overgrep og bidratt til den skjeveste kjønnsfordeling for nyfødte i verden. For 100 kinesiske jenter som blir født i året kommer det 118 gutter til verden.

Det er harde økonomiske realiteter som får Kommunistpartiet til å snu. Kina har en aldrende befolkning med stadig færre yrkesaktive per pensjonist. I en storby som Shanghai vil en av tre være over 60 år i 2020. Da ettbarnspolitikken ble innført av kommunistpartiet i 1979 fikk kinesiske kvinner i gjennomsnitt 3,1 barn i løpet av livet. I dag er dette redusert til knapt 1,5, som er altfor lite til å opprettholde befolkningen. Alt dette bekymrer en partiledelse hvis viktigste mål er å levere økonomisk vekst.

Les også

  1. Kinesisk fødselspolitikk vil skape brudekrise

    (VG Nett) I årevis har kinesiske svangerskap blitt avbrutt når ultralyden viser jenter.
  2. Dømt for salg av nyfødte babyer

    (VG Nett) Den siste måneden er flere personer dømt for salg av minst 86 «overskuddsbabyer» i Kina.
  3. Kinesere kjøper seg fri fra ettbarns-loven

    Pengesterke kinesere kjøper seg bort fra Kinas offisielle ettbarnspolitikk, melder nyhetsbyrået Xinhua.

Mer om

  1. Kina

Flere artikler

  1. Kinas ettbarnspolitikk er historie

  2. Kinesiske foreldre vil ha hjelp til å få barn nummer to

  3. LEDER: Kina strammer grepet

  4. Kilder til Bloomberg: Kina vurderer å la folk få så mange barn de selv vil

  5. Kinas gigantiske utfordringer

Fra andre aviser

  1. Kinas offisielle frimerker for 2019 avslører en av myndighetenes største bekymringer

    Aftenposten
  2. Kinas ettbarnspolitikk er historie

    Fædrelandsvennen
  3. Kina skroter ettbarnspolitikken

    Fædrelandsvennen
  4. Aftenposten mener: Kina trenger barn og nye forbrukere

    Aftenposten
  5. Kina trenger flere barn

    Bergens Tidende
  6. Kinesiske par kan få to barn

    Aftenposten

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder