HAR FÅTT SIN EGEN MELDING: De rundt 30 helnorske ulvene skal få leve, med noen små justeringer i hvor og hvordan.
HAR FÅTT SIN EGEN MELDING: De rundt 30 helnorske ulvene skal få leve, med noen små justeringer i hvor og hvordan. Foto: Geir Olsen VG

Fremstiller nordmenn som monstre

MENINGER

Med god hjelp av norske aktivister forledes utlendinger til å tro at vi er en flokk ulvemordere her oppe. Nå håper regjeringen på mer ro.

kommentar
Publisert: Oppdatert: 21.03.16 08:24

«Flere enn 11 000 nordmenn i kø for å skyte 16 ulver», skrev avisen Guardian om årets jakt.

Britene kalte Norge for «et trigger-happy jegersamfunn».

Før helgen kom regjeringens forsøk på å dempe rovdyrkonflikten. Vår svært sjeldne norske ulveflokk fikk sin aller første stortingsmelding, lagt frem av den enda sjeldnere miljøministeren.

Vidar Helgesen (H).

En nasjon av jegere

Han driver med rovdyr nå, et stort steg vekk fra Brussel. Men kranglene er minst like heftige.

Kjeklingen tar helt av fordi det er så mange uriktige påstander og overdrivelser på begge sider.

For eksempel: Nesten ingen av de 11 000 jegerne som Guardian skrev om, har planer om å skyte ulv. De har bare betalt jegeravgift og samtidig krysset av for å registrere seg på lisensjakt på alle dyr staten har gitt fellingstillatelse på i år. De er altså ikke snakk om aktive ulvejegere. De krysser av i tilfelle det usannsynlige skulle skje, at de møter et rovdyr på elgjakt.

Men saken spredte seg fra Norge til de store britiske og amerikanske mediene, god hjulpet av uttalelser fra norske naturvernere og forskere. Vi nordmenn virket slemmere og slemmere.

Ingen kan bli fornøyd

Helgensens informasjonstunge ulvemelding gir håp om at vi i alle fall slutter å krangle om faka. Regjeringen setter sitt godkjentstempel på opplysninger som at ulv dreper svært få norske sauer, og at den norske ulven er så innavlet at den er like mye i slekt som søsken. Og at den dør av innavl, men flere dør som følge av tjuvjakt. Samtidig vil bygdefolk i stort monn ha ulv.

- Vi må forsøke å dempe konfliktnivået, sa Vidar Helgesen.

Tretti sekunder etter at meldingen var presentert, kom Naturvernforbundet med beskjed om at dette var krise for ulven. Tretti sekunder etter det igjen, ringte Senterpartiet for å si at «dette betyr påskelammets død». Og slik fortsatte det.

Artsmangfold i regjeringen

Opphisselsen var forhåndsbestilt, og var å forvente nesten uansett hva Helgesen sa. For ulvesaken splitter til og med partikolleger langt inn i regjeringspartiene.

Regjeringens forslag går stort sett ut på å fortsette som før. Alle som roper ulv nå, vet at det ikke kommer til å bli mer krise enn vi har hatt de siste årene.

Og så lenge Helgesen ikke vil velge enten ulv eller sau, blir vi ikke mer enig enn dette. For her snakker vi om helt uforenelige interesser. Det går ikke an både å ha en levedyktig ulvestamme og masse sau på beite uten at det blir konflikt.

Og det vises på partenes virkelighetsoppfatning. Det virker ikke som de bor i samme land.

Senterpartiet mener jegere møter en helt umulig mur av byråkrati for å få skutt truende ulv. Naturvernere mener ulv plaffes ned i ekspressfart via fellingstillatelser som dukker opp automatisk.

Nordmenn vil ha ulv

Men nordmenn er ikke en gjeng med ulvemordere. Flertallet av oss vil ha ulv i norsk natur, også folk som bor i rovdyrkommuner. Samtidig vil vi også ha sau.

Senterpartiets løsning er å utrydde ulven. Men partiet som så ofte hevder å tale på vegne av grasrota, kan lese i den nye ulvemeldingen at også flertallet av bygdefolk vil ha ulv.

Samtidig er det lett å ha sympati med bønder som får sauene sine drept. Stilltiende tar de imot statstøtten som er innført for å få dem til å slutte med sau og heller velge melkekyr.

Uansett, det betyr ikke at jegere som skyter ulv på lovlig vis, fortjener hets. For de gjør akkurat det staten har bedt dem om å gjøre. Myndighetene vil ha hjelp til å holde rovdyrbestanden nede. Det kan man mislike eller like. Riktig adresse er politikerne.

Myke pelsdyr og spyfluer

For norsk natur er det ikke så nøye, den klarer seg utmerket godt uten ulv. For alle arter er ikke like viktige. Blåbærplanten for eksempel, er mye mer verdifull, det er så mange arter som er avhengig av den. Og uten den plagsomme spyfluen ville kadaver blitt liggende og stinke. Folk som brenner for artsmangfold bør snarest arrangere støtteaksjoner for den svært truede skogkjeglebien. Ja, det finnes utrydningstruede insekter som er helt avhengig av en utrydningstruet plante. Dør planten ut dør også insektet.

Slik er det ikke med ulven.

Om ulven i det hele tatt er truet kan diskuteres. Som det står i den nye ulvemeldingen, den er en del av den russiske stammen. Den er er høyst livskraftig.

Respekt for følelsene

Men dette handler ikke bare om kjølige fakta. Ulven vekker følelser. Den er blitt et symbol på det som truer livet på bygda, alt myndighetene i Oslo presser oss til.

Samtidig er ulven beundret av nesten alle, den er slik en stødig gjenganger i norsk historie. Selv rovdyrmotstandere forteller stolt om den gangen de møtte ulv. Det er ikke like stas å møte en spyflue på tur.

Egentlig var det mennesket som skulle stått øverst på listen som uønsket i norsk natur. For det finnes ingen annen skapning som er mer truende for andre arter.

Her kan du lese mer om