HAR SNUDD: Anders Torp deltok under Pride-paraden i år.
HAR SNUDD: Anders Torp deltok under Pride-paraden i år. Foto: Martin Phillip Fjellanger

Jeg husker avskyen av å se Pride-toget for ti år siden

MENINGER

Den gangen var jeg en fanatisk kristen. Jeg tenkte på disse syndige, skitne, perverse og ugudelige homofile som var Satans hjelpere i å ødelegge den oppvoksende generasjonen.

Publisert: Oppdatert: 03.07.17 20:09

ANDERS TORP, skribent.

Som fireåring bidro jeg og mange andre barn i Seierskirken i demonstrasjoner mot partnerskapsloven. Vi sang Jesus-sanger foran et hav av eggkastende motdemonstranter. Jeg husker flere glimt. Av sinte motdemonstranter. Unge menn og kvinner gråt og hylte, mens de forbannet oss som hovmodige sto med bibler og plakater i hendene.

Om vi ble spyttet på, så tørket vi ansiktet, og smilte til dem. For vi skulle vise de homofile Guds kjærlighet.

Utover 2000-tallet arrangerte vi bønnekampanjer mot LHBTI-miljøet. Vi erklærte krig mot den homofile åndsmakt i Europa. Vi inntok utesteder for homofile med salveolje og tungetale. Vi ba om regn, og om at arrangementer skulle bli avlyst.

Det er vondt, bittert og flaut å tenke tilbake på. At jeg var en anti-homo aktivist rett etter jeg hadde sluttet å gå med bleier.

Som barn ropte jeg kamprop for Jesus foran LHBTI-miljøet. Men på lørdag gikk jeg i Pride-paraden sammen med venner og bekjente for første gang. Det har kjentes godt å prøve å gjøre opp for all den skammen og ufrihet miljøet jeg vokste opp i har påført homofile. Lørdag ropte jeg kamprop for de jeg tidligere har ropt kamprop imot.

Lørdag holdt jeg opp banneret «Elsker - Making Norway great again» i paradetoget. Min bestevenninne, som også var med, spurte om jeg husket hva jeg tenkte om alt dette før jeg forlot det kristenfundamentalistiske miljøet jeg vokste opp i. Jeg var flau over å si det.

Sist gang jeg så lykkelige homofile, lesbiske og transeksuelle som danset i Oslos gater for 10 år siden reagerte jeg med avsky. Ettersom de vanæret Gud og hans skaperverk. Men etter at jeg som 19-åring brøt med det religiøse miljøet jeg vokste opp i, forfalt mine negative holdninger mot LHBTI-miljøet. Min religiøse overbevisning var det eneste som opprettholdt min negative holdning mot de av annen seksuell orientering.

Heldigvis er ikke en religiøs overbevisning synonymt med å tråkke på homofiles rettigheter. Flere religiøse enn noen gang beveger seg i retningen av å akseptere de som tidligere har vært ansett som grumset og avviket iblant troende.

Den Norske Kirke gifter i dag likekjønnede. Men frikirker gjør i stor grad ikke det. Og i fundamentalistiske religiøse kretser er det om dagen full splid om homo-debatten.

I disse miljøene mener kristne at Gud elsker alle – inklusivt homofile. Det eneste problemet er at homofile må leve i sølibat for resten av livet. Ettersom den homofile handling er en synd, men å være homofil ikke er det.

Rundt om på friskoler og trossamfunn turnerer kristne homofile for å holde foredrag. De lærer barn og voksne hvordan man kan være homofil, kristen og leve et liv i sølibat. Det verste er at våre skattepenger i mange tilfeller bidrar til å finansiere denne umenneskelige opplæringen – uten at våre folkevalgte virker til å bry seg.

Få flere kronikker og kommentarer: Følg VG Meninger på Facebook!

Problemet er at homofile blir diskriminert. Ikke bare i et utenforstående perspektiv – men også i bibelsk sammenheng. For homofili blir knapt nevnt som en synd i Bibelen. Men derimot blir eksempelvis gjengifte eksplisitt stemplet som synd flere steder i både det nye og det gamle testamentet. Likevel praktiseres gjengifte i disse miljøene. Predikanter som Jan Hanvold på TV Visjon Norge, som er blant de tydeligste med å stemple homofili som synd, er selv gjengiftet flere ganger.

Kristenfolket utviser dobbeltmoral når de straffer homofili, som ikke direkte blir omtalt som synd i Bibelen, men støtt og stadig gjengifter skilte, som utvilsomt blir stemplet som en synd. I Bibelen står det også at en synd ikke er større enn en annen synd – så hvorfor skal én gruppe i samfunnet behandles slik av en religion som påstår at deres Gud er kjærlighet?

Den gode nyheten er at det er håp. Jeg er et levende eksempel på at man kan vende seg om – fra å være en kristenfundamentalist som tråkker på homofiles rettigheter, til å bli en aktivist som kjemper for homofiles rettigheter.

Her kan du lese mer om