BEDRE SKOLE? – Har vi gode grunner til å anta at det blir vesentlig bedre resultater fra PISA 2018? Tar vi utgangspunkt i Nasjonale prøver og andre målinger, så er svaret nei, skriver kronikkforfatteren. Foto: Tone Buene

Debatt

Mens vi venter på PISA

I morgen offentliggjøres PISA 2018. Mens vi venter på den med håp, men uten den største optimisme, kan det være nyttig med en realitetsorientering.

KNUT E. SUNDE, direktør Norsk Industri

Egentlig har norsk skole levd i et vedvarende PISA-sjokk siden 2001. Da ble PISA 2000 offentliggjort. Sammenlignet med andre land skåret Norge middels, men brukte langt større ressurser på skolen, også målt i andel av BNP, enn andre land. I de siste årene har det skjedd en skjønnmaling av norsk skole som ikke har rot i virkeligheten. Siste eksempel på dette er en kommentar i Aftenposten om «Den norske skolesuksessen». Der hevdes det at norsk skole blir stadig bedre. Det stemmer ikke.

PISA (Programme for International Student Assesment) er en OECD-studie som måler 15-åringers kompetanse i matematikk, naturfag og lesing. Man ser på hvor godt skolesystemet har forberedt elevene til videre studier, yrkeslivet og deltagelse i samfunnet. Godt over 30 land deltar. Undersøkelsen foretas hvert tredje år.

Selvfølgelig forteller ikke PISA alt om norsk skole, men den samstemmer godt med andre internasjonale undersøkelser hvor Norge deltar, blant annet TIMSS (Trends in Mathematics and Sciences Study).

les også

Industritopp før ny PISA-test: – Norsk skole skjønnmales

For oss i Norsk Industri, som er en organisasjon for norske industribedrifter, er det særdeles viktig hvordan norsk skole gjør det i det om kalles MNT-fagene, altså matematikk, naturfag og teknologifag. Det gjelder en betydelig del av hva Norge skal leve av i fremtiden.

Tilbake til tallenes tale. Middelskåren i PISA er 500. I matematikk skåret Norge 499 i 2000 og 502 i 2015. I naturfag var tallene 500 og 498. Altså, på stedet hvil. På samme nivå som PISA-sjokket. Et vedvarende PISA-sjokk. Riktignok var tallene noe dystrere i 2003 og 2006. Og uten Kunnskapsløftet (KL-2006) kunne det utvilsomt gått enda dårligere. Det er bare i lesing at Norge har hatt et oppsving, og det skyldes massiv innsats over tid hvor måtte lese mye for å knekke koden. Når det gjelder realfag, er det som om vi ikke orker se det helt åpenbare i tallmaterialet.

I 2012 var alle elevene blitt opplært under et nytt regime, altså Kunnskapsløftet. Da hadde norske 15-åringer i tillegg gått ett år lengre i skolen. Men den tidlige skolestarten ga null utslag, sammenlignet med PISA 2009. Det samme igjen i TIMSS Advanced 2015 hvor vi nå er på «middels» i fysikk, etter fritt fall siden første gode måling i 1995. Det foruroligende er at STADIG FÆRRE, NÅ bare 6 prosent velger den avanserte fysikken i videregående. Ser vi PISA og TIMSS i sammenheng, så ser vi at disse problemene gjelder hele det norske skolesystemet, fra grunnskole og til videregående. Det gir seg også utslag i rekrutteringen til videre studier, selvfølgelig sammen med en rekke andre faktorer. Og det er nok en gang slik at utdanningssystemet er den viktigste leverandør av arbeidskraft til Norges viktigste bedrifter.

les også

Lysbakkens nye lekekamerat: Hyller Sanners satsing på lek i skolen

Normalt, også i PISA-undersøkelsene, som foretas av Universitetet i Oslo – Institutt for lærerutdanning og skoleforskning – sammenligner vi Norge med de andre nordiske landene. Men de har ofte de samme problemene som oss. Vi har derfor valgt å sammenligne oss med tre land som gjorde det dårligere enn oss i PISA 2000, bare som en illustrasjon. I Tyskland fikk PISA-sjokket stor oppmerksomhet i 2001. De lå noe etter Norge. Polen lå noe etter Tyskland, mens Portugal lå langt etter oss. Status i PISA 2015 var at både Tyskland og Polen hadde en god bedring i matematikk og naturfag. De var gått forbi Norge. Portugal var kommet seg opp på norsk nivå, litt bak i matematikk, noe foran i naturfag. Norge, derimot, det beste av disse fire i lesing. Men altså, ett år lengre i skolen.

Det er ett sted det svikter i matematikken. Norske elever gjør det særlig dårlig i algebra, motoren i matematikken. Tidligere leder av TIMSS-undersøkelsene, amanuensis Liv Sissel Grønmo, har dokumentert dette i årevis. Forståelse og krav i dette vanskelige faget, som er ESSENSIELT for å løse miljø- og teknologiutfordringene fremover, har vi «skånet» elevene for. Her gjør vi ungene en bjørnetjeneste, da vi voksne, som synes at matte er vanskelig lar elevene få slippe slikt i ung alder. Alle skoleutredninger til tross, det er først nå at det muliges skjer noe. Fagfornyelsen, med nye læringsmål i grunnskolen, som implementeres for grunnskolen i 2020 og i videregående for 2021, kan føre til en bedring.

Har vi gode grunner til å anta at det blir vesentlig bedre resultater fra PISA 2018? Tar vi utgangspunkt i Nasjonale prøver og andre målinger, så er svaret nei. Og det er lesing som er mest i fokus i årets PISA, det er vi allerede gode. Vi venter spent på resultatene.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder