Foto: Roar Hagen

Kommentar

De jævla bompengene

Bompenger er blitt et større problem for Frp enn sosialistene.

Tone Sofie Aglen
Kommentator

Folkeaksjonen nei til mer bompenger, på folkemunne kalt bompengepartiet, har gitt ordet «sjokk» dets egentlige betydning tilbake. På en «sjokkmåling» i Bergens Tidende forrige måned fikk bompengepartiet 16,9 prosent i Bergen. Bergensavisen høynet sjokket til 20,6 nå i mai, noe som gjorde protestpartiet til byens nest største. TV2 kunne presentere et nytt «bompengesjokk» da partiet pusher sperregrensen med sine 3,5 prosent på en fersk, nasjonal måling. Det er på samme nivå som regjeringspartiene Venstre og KrF har vaket en stund. I Stavanger har bompengepartiet tre representanter i bystyret.

les også

Supermåling for nytt bomparti i Bergen: – Vi skal kjøre knallhard valgkamp

De fleste har avfunnet seg med at bompenger er et nødvendig onde for å finansiere ny vei. Irriterende så klart, men man venner seg til dem. For vei vil vi ha. Det er de såkalte bypakkene rundt de største byene som har gitt ny næring til bompengemotstanden. Hensikten er ikke bare å bygge ny vei, men også redusere biltrafikken i byen. En betydelig del av inntektene går til å styrke kollektivtrafikk og andre miljøtiltak. Siden Frp kom i regjering har antall bomstasjoner økt fra 170 til 245. Inntektene fra «de flådde bilistene» har nådd skyhøye 11 milliarder, ifølge Aftenposten.

Mange er naturlig nok svært fornøyd. Byer som før var overfylt av biler og eksos, er ikke til å kjenne igjen. Det er blitt mye lettere å ta seg fram med sykkel eller til beins. Kollektivtrafikken er blitt bedre. Lufta er blitt friskere og mange områder har fått et sårt tiltrengt løft.

Likevel burde ikke den voksende motstanden komme som et sjokk. Det er sikkert fristende å stemple protesten som egoistisk og litt smålig. Der vi andre er opptatt av krig og fred og klima og sånn så har de ikke noen høyere himmel i livet enn bompenger og billig bensin, lissom. Med fare for å høres ut som lillesøstera til Vedum: Det er lett å sitte på en trikk i Oslo og raljere over bompengemotstanderne. Tenk å klage sånn over småpenger. Skjønner de ikke at også de må være med på det grønne skiftet?

Bompenger har noen åpenbare svakheter. Sosialt utjevnende er de ikke. Du betaler det samme, uavhengig av inntekt. Ikke er det nødvendigvis så rettferdig heller. Noen kan rett og slett ha utrolig uflaks. Med bolig utenfor en bom, jobben innenfor en annen og barnehagen innenfor den tredje. For noen kan summen av å kjøre unger hit og dit, som noen vil mene er straff nok i seg selv, bli stor.

Bomstasjonene står der også som en evig påminnelse om å åpne lommeboken. For noen kunne det like gjerne stått «Henda i været. Dette er et ran» på skiltet. Vi har en tendens til å bry oss mer om utgifter når vi må forholde oss til dem. Mange av de autotrekkene vi har på kontoen hadde levd farlig dersom vi måtte ta stilling til om vi skulle betale dem hver måned. Netflix, Sumo, Spotify, SATS, HBO ... Ute av syne, ute av sinn osv.

les også

Skrot bomringene!

Det er kanskje ikke så lett å forstå raseriet mot bomstasjonene når man selv ikke er avhengig av bil. Synet på bilen føyer seg inn i et mønster med økende polarisering mellom by og land. I de store byene er det slett ikke uvanlig at unge mennesker ikke har førerkort. På bygda er det en milepæl som overgår både det å kjøpe øl i butikken og komme inn på fest. Mange kjører opp samme dag som de fyller 18. Det er virkelig frihet i en liten lapp. Jeg tror man må ha opplevd å vente i timevis på å bli hentet av foreldrene, for å skjønne det. For en innflytter som er vant til at det går en gammel dieselbuss en gang i døgnet, er det fascinerende å se hvordan oslofolk løper som gale for å nå trikken – når den neste går om seks minutter.

De galopperende bompengene er en seig kamel for Frp. Det er vanskelig å ta fra partiet at de har et ekte engasjement mot bompenger. Men nå får de virkelig erfare at det koster å ha makt. Skal de styre land og kommuner må de akseptere at det store flertallet mener at bompengefinansiering er nødvendig. For velgerne hjelper det lite at Frp syns bompengekamelen smaker vondt. På helgens landsmøte kom frustrasjonen til overflaten. Nordsjøens skatter skal betale folkets skatter, slo partinestor Carl I. Hagen fast, og fikk vedtatt et virkelighetsfjernt forslag om å bruke 100 milliarder oljepenger på å rive ned bomstasjonene. Det sier mye om realismen i forslaget at Sylvi Listhaug advarte mot det, men det sier enda mer om desperasjonen i Frp at det faktisk ble vedtatt. Nå advarer de kraftig mot ettsakspartier som ikke har en helhetlig politikk.

Det er neppe en trøst for Frp at bompengepartiet har funnet plass til to nye saker på sitt premature valgprogram: De sier også nei til eiendomsskatt og vindmøller på land.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder