Foto: Roar Hagen

Kommentar

Varsler en ny arabisk vår

Våren varsler enda en arabisk leders avgang. Etter seks uker med massedemonstrasjoner har Algeries president Abdelaziz Bouteflika (82) også mistet generalenes støtte.

Det virket som om Algerie var immun mot smitte fra den arabiske våren. Men sist fredag var over en million mennesker samlet for å kreve regimets avgang. Det var den sjette og den største demonstrasjonen etter at en syk og aldrende president sa at han stiller til gjenvalg for en femte periode.

I areal er Algerie det største landet i Afrika. Befolkningen er på nær 40 millioner. I øst er Libya og Tunisia, to land der autoritære ledere ble styrtet i den arabiske våren i 2011. Men der stanser likheten.

les også

Algerie: Millionprotest mot Bouteflika

I Tunisia flyktet president Ben Ali hurtig. Det ble holdt demokratiske valg og representanter for en nasjonal dialogkvartett vant Nobels fredspris. Tunisia har store utfordringer, men er det eneste vellykket eksempel i den arabiske våren.

I diktator Muammar al-Gaddafis Libya endte oppstanden i en borgerkrig mellom væpnede militser på bakken og med luftangrep fra vestlige land mot regimet. Gaddafi ble drept, men splittelse og kaos består.

Kan Algerie bli et nytt Libya, eller et nytt Tunisia?

Landet har vært åsted for dramatiske omveltninger tidligere, i form av en særdeles blodig frigjøringskrig og en mer enn ti år lang brutal borgerkrig mot islamister. Det kan være en forklaring på at folk her holdt seg i ro da forandringens vinder feide over Nord-Afrika våren 2011.

Regimet bidro til harmonien ved å fordele inntektene fra eksport av olje og gass, blant annet i form av store økonomiske subsidier til forbrukerne. Det fungerte så lenge de økonomiske utsiktene var lyse. Men de siste årene har produksjonen og inntektene falt. De økonomiske levekårene er blitt vanskeligere og arbeidsledigheten har økt. Blant ungdom er arbeidsledigheten nær 30 prosent, ifølge Verdensbanken.

les også

Seier for demonstrantene: Algeries president dropper gjenvalg etter masseprotester

Bouteflika representerer Den nasjonale frigjøringsfronten (FLN) som har vært det dominerende parti siden uavhengigheten i 1962. Hans bakgrunn fra uavhengighetskrigen, og som president i gjenoppbyggingsfasen etter borgerkrigen på 1990-tallet, gir ham status i den gamle garde. Men i 2013 ble Bouteflika rammet av slag. Han har sittet i rullestol og ikke sagt et ord i offentlighet de siste årene. En elite av politiske og økonomiske interesser har styrt landet og opprettholdt det gamle regime.

Regimet forutså ikke protestene som rammet dem med voldsom kraft da de kunngjorde at den syke og aldrende presidenten ville søke gjenvalg i april. En stor del av dem som demonstrerer er unge. De husker ikke krigen på 1990-tallet og uavhengighetskrigen er fjern historie. 45 prosent av Algeries befolkningen er under 25 år.

De krever politiske forandringer, økonomiske muligheter og kamp mot korrupsjon. De bruker sosiale mediene for å informere og mobilisere. Det samme gjorde de unge i Tunisia og Egypt. De krevde brød, frihet og arbeid. De protesterte mot korrupsjon. Som de gjør i Algerie.

les også

Algeries unge har fått nok: «Derfor har vi tatt til gatene»

De siste ukene har regimet vært på vikende front. Presidenten trakk sitt kandidatur, men samtidig ble valget utsatt på ubestemt tid. Bouteflika skulle formelt bli sittende med makten, mens hans krets av ledende offiserer, byråkrater og forretningsfolk styrte landet. Hvis hensikten var å roe stemningen, ble virkningen den motsatte.

Den siste ukene ble det tydelig at mange i regimet vender ham ryggen.

Tirsdag sa hærsjefen Ahmed Gaid Salah at løsningen på landets politiske krise er å anvende grunnlovens artikkel 102. Her heter det at en president kan bli erklært uegnet til å utføre sine oppgaver på grunn av alvorlig sykdom.

Ingen steder i Afrika ble kampen for uavhengighet blodigere enn i Algerie. Syv års krig mot Frankrike krevde hundretusener av liv og la byer i grus. I 1991 var den islamistiske redningsfronten (FIS) i ferd med å vinne valget. Men andre valgomgang ble avlyst og de militære grep makten. Borgerkrigen som fulgte varte i mer enn ti år og som krevde 100.000–200.000 liv.

Bouteflika ble valgt til president i 1999, med de militæres støtte. Nå vender de seg mot ham. Den gang klarte Bouteflika å gjenopprette politisk stabilitet og skape økonomisk vekst. Nå er han svekket og syk. Algerie står midt i en politisk krise, som snart kan bli en økonomisk krise.

Massedemonstrasjonene i Algerie tjener som en advarsel til autoritære arabiske regimer. De knuste oppstanden i 2011, men kimen til en ny revolusjon består når folk mangler frihet og arbeid.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder