Kommentar

Brexit: Slutten. På begynnelsen.

Av Yngve Kvistad

Foto: TEGNING: ROAR HAGEN

Et splittet land. Et splittet folk. Et splittet parti. En union på splittelsens rand.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning

Mange briter mener de betaler en drøy pris for Boris Johnsons personlige statsminister-ambisjoner.

Blant dem er konservative høvdinger som tidligere statsminister John Major, hans visestatsminister Michael Heseltine og superveteranen Kenneth Clarke, som har hatt ministerposter i samtlige Tory-regjeringer siden Margaret Thatchers tid – unntatt den nåværende.

Boris Johnson har i det minste tatt signalet fra Lord Heseltine, som forrige uke advarte regjeringen mot «å gni det inn» ved å ta synlig del i feiringen av den enkeltsak som mer enn noen har revet det britiske folk i to.

les også

Han splitter England og forener Skottland: Slik kan Boris sprenge Storbritannia

Derfor uteblir så å si alle sentrale brexit-politikere, Vote Leave-profiler og hele seniorkorpset fra Det konservative partiet når slutten på 47 års EU-medlemskap i kveld skal markeres med festing, flagg og fyrverkeri på Parliament Square i London, ved midnatt, norsk tid.

Steve Baker – lederen for den såkalte European Research Group, den euroskeptiske flanken på Tory-partiets militante ytterfløy, som lyktes med å presse daværende statsminister David Cameron til å utlyse den ulykksalige folkeavstemningen i 2016 – uttrykker ubehag over kveldens brexitfest.

Bortsett fra brusehodet Nigel Farage, arrangementets hovedtaler, synes flere av høyresidens seierherrer – etter å ha tenkt seg om – at dette likevel ikke er tid og sted for å hovere. Ikke i det offentlige rom, i hvert fall.

Realistene blant dem vet dessuten at dagens dato kun er symbolsk. Først i 2021 vil det skje noe som i en eller annen retning får betydning for briters nye EU-frie hverdag.

les også

Boris Johnsons skjebne: Skottland stemmer og bestemmer

I en Twitter-melding minner Baker om nødvendigheten av å gjenforene landet, og at man må huske at mange briter «føler stor sorg over å måtte forlate EU». Han oppfordrer heller brexit-tilhengerne til å utvise storsinn. «Det er tid for hjertelag», skriver han.

Daily Mail-skribent og brexit-hardliner Sarah Vine, kona til Michael Gove (som ledet den nasjonale Vote Leave-kampanjen), synes heller ikke det er noen grunn til å feire dagen.

Hennes siste kommentarspalte handler om den dype splittelsen i folket, ødelagte vennskap og mistilliten mellom mennesker som brexit har skapt. «Å være på «vinnersiden» føles overhodet ikke som noen seier», fremholder hun.

les også

Brexit: «Få det gjort»

Når hverdagen begynner igjen, og briter flest går på jobb, til skole eller butikken mandag morgen, vil de ikke merke noen endring fra dagen i dag. Alt er som før, selv om Storbritannia formelt har gått ut av Den europeiske union.

Nasjonen er fortsatt underlagt de samme EU-lover og regler som i de siste 47 år. Fortsatt har EU-kommisjonen myndighet til å kontrollere at regelverket følges, fortsatt vil EU-domstolen ha anledning til å ilegge sanksjoner dersom britene bryter gjeldende EU-lov. Og fortsatt må Storbritannia betale sine bidrag til EU.

I likhet med alle øvrige avtaler britene har inngått med EU, eller som EU-blokken har inngått med andre land på vegne av dem, er også EU-lovene britisk lov inntil de blir erstattet med noe annet.

Det vil ikke skje før den avtalte overgangsperioden er over 31. desember 2020.

les også

Nå vil Skottland kreve selvstendighet

Innen den tid må britene ha forhandlet frem mer enn 600 særavtaler, herunder ca 40 som omfatter EUs forhold til Norge. Så langt har Storbritannia signert et tyvetalls erstatningsavtaler, bl.a. med Sør-Korea og Sveits, men ikke med noen av de store handelspartnerne.

Boris Johnson ønsker seg en handelsavtale med EU som den unionen har med Canada. Men innretningen kan ikke uten videre brukes som blåkopi. Og selv om den skulle legges til grunn, er det et avtaleverk som det tok syv år å fremforhandle, deretter ett år å implementere. Boris Johnson har bare 11 måneder på seg.

Eller, egentlig ikke det engang. Skal han ha berettiget håp om å iverksette en ny handelsavtale, samt alle andre forordninger om alt fra medisineksport til politisamarbeid og fisk, bør alt foreligge nå til høsten. I hvert fall så tidlig at alle berørte lands nasjonalforsamlinger, EUs organer og britene selv kan ha teknisk mulighet til å vedta de nye regelverkene.

For å komme i mål, kan det hende at Storbritannia tilbys kun en begrenset avtale. Det vil i så fall bli oppfattet som en ydmykelse av Boris Johnson. Alternativet er trolig ingen avtale overhodet.

les også

«Å assosiere Johnson med sannheten er blitt en stående vits. Det er derfor han har kommet så langt»

De eneste briter som vil ha en ny arbeidshverdag etter å ha tatt farvel med EU nå i kveld, er de 73 EU-parlamentarikerne i Brussel som må reise hjem og finne seg en jobb. De som blir igjen for å forsvare britenes interesser får også en ny virkelighet. Storbritannias permanente representasjon i EU opphører, og erstattes med en nedstrippet diplomatisk representasjon til EU.

Som betyr at britene må sitte på gangen, sammen med Norge, når EU fatter sine beslutninger om saker som har med deres eget land å gjøre.

les også

Ny brexitlov skaper nytt problem

Boris Johnson har viklet seg selv og landet inn i en gordisk knute. Den britiske nasjonalforsamlingen har vedtatt, i begge kamre, at Storbritannia ikke kan forlate EU uten avtale. Samtidig har regjeringen fått parlamentet til å slå fast at det vil være lovstridig å søke om forlengelse av overgangsperioden ut over 31.12. 2020.

Men har de ikke har avtaleverket på plass innen overgangsperiodens utløp, så går britene de facto ut av EU uten avtale. Og hva skjer da?

Som de aller fleste har fått med seg – med et mulig unntak av Nigel Farage – det er det begynner!

Denne brexit-spalte har gjort det til en vane å avrunde med Winston Churchills ord: At dette ikke slutten, ikke en gang begynnelsen på slutten. Men det er, kan hende, slutten på begynnelsen.

Utsiktene for enda mer drama enn det vi allerede har sett, tilsier imidlertid at kaoset knapt har begynt.

Da er det er kanskje like greit å ta feiringen på forhånd. Det som venter blir ikke nødvendigvis noen fest.

Les også

  1. Brexit: et evig Shakespeare-drama

    STRATFORD (VG) – Å være eller ikke være i EU, det er svaret, tenkte David Cameron.
  2. Brexit: Stor ståhei for ingenting?

    Theresa May har fått EUs aksept for «et juridisk bindende tillegg» til brexitavtalen.
  3. Boris vs Cameron: Slaget om Storbritannia

    Kampen om Storbritannia er i gang. Den er personlig.
  4. Fra folkeparti til sekt

    Boris Johnson slo gjennom nasjonalt som jovial London-ordfører med liberale verdier og et inkluderende vidsyn.
  5. EU-parlamentet sa ja til brexitavtale – Storbritannia ute om to dager

    EU-parlamentet stemte som ventet for brexitavtalen onsdag ettermiddag. Dermed forlater britene EU med en avtale fredag.

Mer om

  1. Storbritannia
  2. Brexit
  3. EU
  4. Boris Johnson
  5. David Cameron
  6. Folkeavstemning

Flere artikler

  1. Britene feiret og sørget over Brexit, men Boris holdt seg hjemme

  2. Ny brexitlov skaper nytt problem

  3. EU-parlamentet sa ja til brexitavtale – Storbritannia ute om to dager

  4. Brexit-plan med stram frist vedtatt med stort flertall

  5. Brexit-valget

Fra andre aviser

  1. Storbritannia er ute av EU – for første gang krymper unionen

    Bergens Tidende
  2. Boris Johnson etter valgskredet: – Vi klarte det!

    Bergens Tidende
  3. «For alle som var lei av brexit, var det britiske valet det beste som kunne skje»

    Bergens Tidende
  4. Kan Boris Johnson samle Storbritannia?

    Fædrelandsvennen
  5. Boris Johnson gjemte seg i Downing Street på nasjonens viktigste kveld. Nå hagler kritikken.

    Aftenposten
  6. Savnet brexit? Dette har skjedd siden sist: Elskovsferie, hjemme-alenefest, rørleggersprekk og krangel om Big Ben.

    Aftenposten

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder