Rørlegger kan bli det nye kvinneyrket

I 1967 ble Ingeborg Markussen autorisert som første kvinnelige rørlegger i Norge. Etterpå har altfor få kvinner gått i hennes fotspor.

ØYSTEIN KJELLSEN, daglig leder i rørleggerkjeden VB

Det er snart første mars, og tiendeklassingene skal velge utdanningsretning. Halvparten av dem er jenter. Hvilken retning velger de? Fortsatt er det en overvekt av kvinner på helse- og oppvekstfag, og på kunst, design og arkitektur. Ifølge SSB er andelen kvinner i tradisjonelt mannsdominerte utdanninger svakt stigende, men fortsatt veldig lav.

Det finnes altfor få kvinnelige rørleggere i dag. Kjønnsfordelingen i bransjen vår er så skjev at den knapt kan kalles en fordeling. To av hundre i rørbransjen er kvinner, men det er ingen grunn til at det skal fortsette slik.

Vi må utnytte mulighetene som ligger i at opplæringen legges om, og vi må forbedre rådgivningen i skolen. Bedre kjønnsbalanse har betydning for hele samfunnet. Et arbeidsliv som ikke utnytter potensialet som ligger i halve befolkningen går glipp av halve kompetansen.

Dessverre er min bransje, rørbransjen, kanskje den som ligger lengst etter i denne utviklingen. 98 prosent av rørleggerne er menn. At det er like galt fordelt i andre håndverksfag er en fattig trøst, og bidrar egentlig mest til å understreke problematikken. Så finnes det selvsagt eksempler på yrker nesten uten menn. Men ingen ønsker et så kjønnsdelt arbeidsliv.

Ingrid Bjerkås ble Norges første kvinnelige prest i 1961. I dag er én av tre prester en kvinne. Annenhver lege er en kvinne. Det er flere kvinnelige enn mannlige lektorer i videregående skole.

I 1967 ble Ingeborg Markussen autorisert som første kvinnelige rørlegger i Norge. Etterpå har altfor få kvinner gått i hennes fotspor.

Kvinnene selv ønsker å gjøre noe med det. Ingeborg-nettverket er et forum og fellesskap for kvinner i rørfaget, oppkalt etter pionéren Ingeborg Markussen. Nettverket profilerer kvinnelige rollemodeller og normaliserer kvinners plass i rørfaget.

IT-bransjen stod overfor lignende utfordringer for ti år siden. Så ble Oda-nettverket opprettet, og med målrettet innsats er mannsdominansen snudd. Det blir stadig flere kvinner som jobber med IT.

Ja, vi heier på Ingeborgs etterfølgere, men nettverket trenger at resten av samfunnet også tar i et tak. De neste femten årene trenger vi 4500 nye rørleggere i Norge. Skal vi fortsette å hente dem fra halve befolkningen? Nei. Så hva må vi gjøre?

Vi må bryte ned noen stereotypier. Det er nok en mannsdominert kultur på mange byggeplasser, og det henger fortsatt noen pin-up-kalendere i brakkene. Men det er utvilsomt en endring på gang. Det digitale skiftet har truffet rørleggerfaget for fullt, og arbeidsoppgavene endrer seg hurtig. Som rørlegger er arbeidsdagen din svært variert, du må ha en analytisk tilnærming, være kreativ og ha en utpreget ordenssans. Bare innenfor vårt fag finnes det minst tjue ulike spesialiseringer og retninger.

Her er noen gode argumenter for å velge rørfaget:

●       Du får utfolde deg kreativt

●       Du jobber med praktiske løsninger og får se resultater

●       Du finner løsninger som er nyttige for samfunnet, miljøet og enkeltmennesket

●       Arbeidsmiljøet er skiftende og du er stadig på nye steder og møter nye folk

●       Du får lønn under opplæring og kommer raskt ut i jobb

●       Du får ryddige arbeidsforhold og jobb på dagtid i et yrke som er levedyktig

For egen del vil jeg legge til at rørleggeryrket er et springbrett mot en lang rekke attraktive jobber innen bygg og anlegg. Om jeg skal ansette ingeniører, prosjektledere eller andre i ansvarsfulle roller så spør jeg alltid først om vedkommende har erfaring fra byggeplass og yrkesfagbakgrunn. Jeg vil ha dem som kan faget i praksis og ikke bare i teorien.

Se på opplæringsløpet for rørfag. For noen år tilbake ble yrkesfagene endret, og spesialiseringen startet ikke før elevene var i lære. Myndighetene er i ferd med å gjøre om på dette, og det er bra, men endringen i Kunnskapsløftet satte oss mange år tilbake. Først i 2021 får vi tilbake opplæringsløpet med tidligere spesialisering for rørfag.

Spesialisering betyr å drive med det man er god til eller har lyst til å drive med. Mestring gir lyst. Tidligere spesialisering betyr at jentene raskere ser at rørfaget er noe for dem. Men valget om å bli rørlegger må framsnakkes, og det er her rådgiverne i skolen kommer inn.

Rådgivningstjenesten på skolene må nemlig strammes opp. Den typiske rådgiveren i skolen har høyere utdannelse. Er det rimelig å anta at denne rådgiveren gir råd om å ta yrkesfag? Det er ikke en karrierevei de kjenner fra egen erfaring.

For ti år siden fortalte Sintef-forskere at bare én av tre skoler la spesielt fokus på å oppmuntre elever til å velge utradisjonelt med hensyn til kjønn. De fleste hadde det ikke. Og én av ti rådgivere svarte «vet ikke».

Vet ikke? Rådgivere som ikke engang vet om de oppmuntrer jenter til å bli rørleggere, tømrere eller murere? Rapporten er forstemmende lesning, og jeg er usikker på om dette har blitt noe bedre på de ti årene som har gått. Tittelen på rapporten var talende: «Kjønn i skolens rådgiving - et glemt tema?»

Hva skjedde med den rapporten? Hvilke tiltak er satt inn? I fjor ble det opprettet et nytt valgfag som skal få elever interessert i yrkesfag, men ellers ser jeg få spor av sånt. Senere forskning har bekreftet inntrykket av mangler ved rådgivningen. Et interessant funn i forskningen er at de unge opplever rådgivningen som bedre når de blir utfordret på kjønnsroller og yrkesvalg. Det hintet må rådgiverne ta.

Vi i bransjen må gjøre alt vi kan for å gjøre rørleggerfaget til et kvinneyrke, men vi trenger drahjelp fra storsamfunnet, for dagens skjevfordeling er ingen tjent med.

Tusenvis skal velge riktig første mars. Jeg ønsker dem lykke til med valget. Spesielt jentene.