LESESVIKT: – Tallet på ungdommer som har lest en ebok på mine forfatterbesøk, er tilnærmet null. De leser bøker på papir. Eller som oftest – de leser ikke, skriver Arne Svingen.

LESESVIKT: – Tallet på ungdommer som har lest en ebok på mine forfatterbesøk, er tilnærmet null. De leser bøker på papir. Eller som oftest – de leser ikke, skriver Arne Svingen. Foto: Fredrik Solstad

Debatt

Skjønner du hva som står her?

Flere og flere nordmenn har problemer med å forstå hva som står i dette innlegget. Ikke fordi det er noe galt med intelligensen deres eller fordi de har dysleksi, men fordi mange rett og slett er for dårlige til å lese.

ARNE SVINGEN, forfatter og leder for festivalen «Gutta som aldri slutta»

Hvorfor gjøres det ikke mer for å bedre nordmenns leseferdigheter? Hvor er tiltakene som skal få guttene til å ta igjen jentene i lesing? Og har papirboka egentlig noen framtid?

For å ta det siste først: til tross for en unik stayerevne, så kommer papirboka til å måtte gi ytterligere tapt i en overskuelig framtid. Men den gode nyheten er at jeg er skråsikker på at gode historier har en strålende framtid. Uansett hvordan formatet ser ut, vil behovet for å leve seg inn i medrivende fortellinger være like enormt som før. Men vil vi fortsatt ha tålmodighet og evner til å lese dem setning for setning?

Som forfatter har jeg selvsagt klokkertro på at boka er snarveien til leseferdigheter og evnen til å absorbere ord over et lengre tidsrom. Noe som igjen er en indikator på fremtidig akademisk suksess og evnen til å tilegne seg de 50.000 ordene som voksne trenger for å klare seg i samfunnet.

les også

Kritiserer NRK-dokumentar: – Svært uheldig

Men når så du sist en 11-åring i en bokhandel? Muligens blir en og annen halt inn av ivrige foreldre, men det er virkelig ikke er sted de unge henger. Mange ungdommer vil heller gå nakne nedover Karl Johan enn å bli sett i en bokhandel.

For livet foregår på en skjerm. Ok, så de leser vel en masse ebøker da? Niks, for vi har en bokbransje som har gått baklengs inn i framtiden med lukkede øyne. Det er nemlig vanskelig å tjene noe særlig penger for både forlag og forfattere når ungene er oppvokst med at alt på nett skal være billig eller gratis. Kanskje er også problemet at lesebrettet i elektronikksjappa minner om en datamaskin fra nittitallet. Dessuten finnes det nesten ingen barnebøker å laste ned, fordi – og hør på denne – maskinen har ikke teknologi som er god nok til å vise illustrasjonene. Hvis vi vil at framtidens lesere skal sluke digitale bøker, hvor skal vi begynne, om ikke med de kommende generasjoner?

Tallet på ungdommer som har lest en ebok på mine forfatterbesøk, er tilnærmet null. De leser bøker på papir. Eller som oftest – de leser ikke. 80 prosent av nordmenn under 18 år gamer – hver eneste dag! Er problemet at bøkene taper mot dataspillene?

les også

Ga barna en helt spesiell oppvekst

Pluss content

Til alle tider har det vært en masse fristelser som gjør det utrolig travelt å være ung. Dette er ikke en konkurranse. Det er fantastisk at unge har muligheten til å vokse opp med så mange spennende spill, og jeg ville garantert gamet 24-7 om jeg var noen tiår yngre. Utfordringen er at færre og færre unge plukker opp en bok i tillegg og leser på senga, på bussen og i ferier.

Når datakidsa skriver AFK, MOBA og RNG eller snakker om tilt, choke, rage quit og flaming, synes foreldrene at det er greit at de ikke har peiling på hva det betyr (sjekk med en ungdom hvis du lurer på forklaringene). Utfordringen er at norske foreldre og besteforeldre er supereksperter et helt annet sted: nemlig i bokhandelen. For her finnes bøkene de selv elsket som barn. De samme bøkene som vi er helt sikre på kommer til å bli lagt bort til fordel for skjermen.

På lista over de bøkene som uansett sjanger, for voksne og barn, har solgt mest de siste ti årene i Norge, ligger Torbjørn Egner på 22. og 25. plass. Ikke et vondt ord om Egner, men det er ikke sånn at denne listen også er full av Hamsun, Bjørnson og Ibsen. Nei, der ligger Moyes, Nesbø og Michelet, forfattere som skriver ny og spennende litteratur som voksne lesere vil ha. Hvorfor skal ikke ungene få den samme oppdaterte litteraturen? Jeg håper at bøkene mine blir skikkelig gammeldagse en gang i framtida, for alle unger trenger litterær næring fra egen samtid. Får de ikke det, kan vi like gjerne gi opp hele leseprosjektet.

At boka sliter med imaget er ikke noe nytt. En femteklassing sa til meg under et forfatterbesøk: «Jeg var sikkert på at du skulle bruke stokk». Det er selvsagt fint å føle seg purung igjen, men hva var grunnen til at gutten trodde jeg skulle være en olding? Jo, det mugne skolebiblioteket inneholdt bare gamle bøker.

les også

Daniel-André Tande: – Jeg var en skoletaper

Pluss content

I disse dager lager jeg en litteraturfestival for gutter og menn i Oslo under tittelen «Gutta som aldri slutta». Ikke fordi jeg ikke vil formidle litteratur til jenter, men fordi guttene trenger et ekstra push for å ta dem igjen.

I løpet av de årene jeg har holdt på, har det å skrive barne- og ungdomslitteratur i større og større grad blitt dominert av kvinner også på forfattersiden. Ser vi på Brageprisen for barnebøker de siste fem årene, er det nominert fire menn og 16 kvinner. Ser vi på årets Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris er det nominert to menn og 16 kvinner.

Selvsagt skriver alle disse forfatterne – uansett kjønn – utmerkede bøker, men det blir utvilsomt mye mindre av gutteperspektivet med en så skjev kjønnsfordeling. Når vi i tillegg vet at guttene ligger omkring ett år etter jentene i leseferdigheter og over en hel karakter under jentene i norsk på ungdomsskolen, så burde faktisk noen varsellamper lyser.

Mange gutter gir altfor fort opp om de ikke finner den perfekte boka på to-tre forsøk. Men det er faktisk vanskelig å finne den perfekte boka om bøkene de liker aldri vinner en pris, om skolebiblioteket ligner et museum og bokhandlene prioriterer det besteforeldrene vil kjøpe til barnebarna. Hovedproblemet er at cirka null prosent av dem som ikke leser som barn blir litteraturinteresserte som voksne.

Så nå forsvinner leseferdighetene år for år, og det er like før jeg må slutte å skrive så lange kronikker med ord på over seks bokstaver. For da skriver jeg bare for mindretallet som fortsatt leser bøker, og de klarer seg allerede utmerket i et samfunn der lese- og skriveferdigheter blir bare viktigere og viktigere.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder