Peter Frølich. Foto: Frode Hansen

Debatt

Konkurranse på jernbanen er kommet for å bli

Konkurranse gir bedre togtilbud og sparer statskassen for milliarder. Den virkelige skandalen er at dette ikke ble gjort tidligere.

Peter Frølich, stortingsrepresentant (H)

Noen «fuck you» huskes bedre enn andre. I 2015 sto en demonstrant foran Stortinget og viste fingeren til politikerne. Det var politisk streik, og de fremmøtte ropte at jernbanereformen ville rasere Norge.

Fire år senere foreligger de første resultatene. Jeg skal gi demonstranten rett i at deler av det norske jernbanesystemet faktisk ble rasert: Statsmonopolet er historie. Og det var ikke et sekund for tidlig.

Jernbanereformen er komplisert, men kan oppsummeres enkelt: Før fikk kun NSB kjøre tog i Norge. De fikk store summer fra statskassen for dette. Etter reformen eier staten fortsatt jernbaneskinnene, men jernbaneselskaper – private eller offentlige, norske eller utenlandske – kan nå konkurrere om å få kjøre på de ulike strekningene. De som kan gjøre jobben for lavest pris for statskassen, til best kvalitet, vinner. Selskapene tar alt av økonomisk risiko. Det ryktes til og med at noen selskaper i de kommende anbudene vil betale for å få lov å drifte togstrekninger.

les også

På sporet av svenske tilstander

To av fire anbud er allerede gjennomført. Nesten alt blir som før. Nøyaktig de samme togene skal gå på nøyaktig de samme strekningene, med nøyaktig de samme ansatte – på nøyaktig samme lønns- og arbeidsvilkår. Ingen mister jobben. Det er kun tre store endringer: Prisen staten betaler synker med 75 %, fra 1,2 milliarder til 301 millioner i året. Vognene og maten blir bedre. Og togene skal males med logoene til britiske Go Ahead og svenske SJ.

Over natten viser det seg altså at NSB har tappet staten for flere hundre millioner kroner mer enn hva andre selskaper ville krevd for samme jobb. Det må nesten sies om igjen: Flere hundre millioner for mye. Hvert. Eneste. År. Over tid har norske skattebetalere mest sannsynlig kastet bort flere milliarder kroner på en utdatert jernbanepolitikk, hvor føleri og romantisering av NSBs plass i det norske sjeleliv har stått i veien for fornuften. I tillegg har NSB hatt liten motivasjon for å gjøre togturer mer attraktive. Så her kommer en spådom med lav odds: I neste anbudsrunde vil det nydøpte Vy skjerpe seg kraftig. 

les også

Vil ha ett togselskap – og det skal ikke hete Vy

Reformen er forsøkt latterliggjort, med påstander om at den bare har gitt haugevis av nye selskaper med teite selskapsnavn og 50 overbetalte direktører. Ja, det er mange direktører. Ja, Vy er et helt ubegripelig teit navn. Men flere milliarder i innsparing og bedre togtilbud kan ikke harseleres bort.

Andre kritikere peker på at NSB tross alt ga utbyttet tilbake til statskassen. Argumentet kunne like gjerne vært hentet fra side 1 i et planøkonomisk manifest; Hva om vi bare lar statlige selskaper drive med all transport, og overfører masse penger fra statskassen til disse selskapene? Da får vi jo utbyttet tilbake i statskassen! For en genial idé!? Problemet er bare at man glemmer historiens lekse: Pengene blir sløst bort på veien, i tillegg til at absolutt all motivasjon for å levere et godt produkt for kundene forsvinner.

les også

Togskammen Erna ikke skjønner

Vy varsler nå kostnadskutt og modernisering. Det er bra. Kanskje kan de i fremtiden til og med vinne konkurranser i inn- og utland. Vi får håpe for deres del at det ikke er for sent, for situasjonen er ganske dramatisk. Om de taper konkurransen om Bergensbanen i august, og strekningene på Østlandet senere, er de på kort tid redusert til et busselskap. Det ville selvsagt vært trist for et selskap med en lang historie, men kun en katastrofe for direktørene med høy lønn. Alle vi andre tjener på konkurranse i det lange løp.

Venstresiden på Stortinget fremstår smått paniske over reformens gode resultater så langt. Noe må jo være feil her. SV krever til og med granskning av anbudsprosessen. En slik granskning vil bare avdekke det de fleste vet fra før: Konkurranse virker. Det eneste som virkelig bør granskes er hvorfor jernbanesektoren ikke ble reformert for lenge siden.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder