MANGE MÅ HA HJELP: I løpet av 2018 fikk 55 623 barn hjelp fra barnevernet, enten i form av hjelpetiltak eller omsorgsvedtak. (Bildet er et illustrasjonsbilde). Foto: Line Møller

Debatt

Storsatsing på barnevernet dømt til å mislykkes

Regjeringen har vedtatt å ruste opp barnevernet, med et kvalitets- og kompetanseløft i kommunalt barnevern. Men satsingen er dømt til å mislykkes. For i stedet for å legge til rette for et NYTT barnevern på barnas premisser åpnes pengesekken kun for mer av det som allerede er. Og som ikke fungerer godt nok for barn.

Ane Ugland Albæk, Marit Sanner og Anika Kurshed.

Ane Ugland Albæk, forsker UiB, UiA
Marit Sanner, leder i Forandringsfabrikken
Anika Kurshed, proff i Forandringsfabrikken

Det satses ensidig på kompetanseheving hos enkeltansatte. Men det er ikke der skoen trykker mest. Mest av alt er det systemet som hindrer dem i å gjøre en god jobb. Satsingen er derfor feilslått. Barnevernet må organiseres slik at det oppleves trygt for barna. 

Vi trenger endring. Barnevernets oppgave er å beskytte barn og forebygge vanskeligheter i hjemmet.  De seneste års avsløringer og rapporter forteller oss at det ikke alltid skjer. Barn lever under uverdige forhold uten at det blir oppdaget og/eller at de får hjelp. Alle er enige om at vi trenger endring og handling. Både barn i barnevernet, deres familier, politikerne, skole og barnehage, helsevesenet og barnevernet selv mener noe må skje. Men hva?

les også

Bjørnars rørende tale til barneskole-elevene

Regjeringen bommer på målet. Regjeringen har laget en ny storsatsning som etter vår mening bommer på målet. Kvalitets- og kompetanseløft i det kommunale barnevernet handler først og fremst om kompetanse og kvalitetssikring rettet mot enkeltansatte. De ruster opp med videreutdanninger, lengre grunnutdanninger, nye opplæringsprogram, læringsnettverk og veiledningsteam uten at dette bygger på hva barn og familier mener er et godt barnevern. Satsingene i seg selv vil ikke føre til bedring i kvaliteten på den omsorgen barna får.  Viktige faktorer som i mye større grad begrenser barnevernetkvaliteten på ansattes arbeid forblir nemlig uendret.

Maktesløshet og skyldfølelse. Et nytt forskningsprosjekt (Albæk, Binder & Milde, 2019) viser at barnevernsansattes er plaget av skyldfølelse og maktesløshet fordi de ikke får muligheten til å gi barna den omsorgen og oppfølgingen de mener barna trenger og fortjener. De mangler kontroll over oppfølgingen av barna, tid, og de får ikke brukt den tiden sin på det viktigste for barna. Det er vanskelig for dem å be barn om å fortelle om vold og overgrep når de ikke kan love at de kan hjelpe. Som en av dem forklarte: «jeg kunne ikke love barnet noe av det som ville gjort at barnet kunne fortelle; jeg kunne ikke love at jeg ikke skulle si det videre, jeg kunne ikke love at volden ville stoppe, og jeg kunne ikke en gang love at jeg skulle være der for barnet etterpå». 

les også

#Stressa2019: – Det handler ikke om Fjordland eller posesupper!

Manglende handlingsrom. Dagens ideal for barnevernets tjenesterekke bygger på standardisering og spesialisering av tjenester. Tanken er at det skal garantere for kvalitet. Både forskning (riktignok ikke den forskningen satsingen legger til grunn) og ikke minst barns og unges egne erfaringer peker imidlertid på at dette gjerne fører til motsatt resultat.  Det medfører at barn ofte må bytte kontaktperson i vandringen fra bekymringsvurdering til undersøkelse, tiltak og oppfølging. Fagfolk blir satt til å samarbeide, uten at dette gjøres på måter som er trygge for barna og ofte supplert med viderehenvisning til spesialist. Det belaster både barn og ansatte.  Som en ansatt uttrykte det: «jeg synes ikke det vanskeligste er at historiene vi hører er tøffe. Det vanskeligste handler om arbeidspress og alt det vi ikke kan gjøre.» For barna betyr det at relasjonen mellom barn og barnevernsarbeider ikke blir god nok og det blir utrygt for dem å være i barnevernet. De tør derfor ikke fortelle det barnevernet må vite for å kunne gi dem god hjelp. 

les også

Instagram ser annerledes ut med barneøyne

Hva trenger barna? Barn som lever med vold, overgrep og omsorgssvikt trenger først og fremst voksne de opplever som trygge, varme og som engasjerer seg i barna (Forandringsfabrikkens undersøkelser 2015-18). Rammene barnevernsarbeidere jobber i, gjør at de voksne oppleves som utrygge og upålitelige. Barn trenger å kunne stole på at den voksne som de er trygg på vil være der for dem når de trenger det. Trygghet for barn skapes av ansatte som møter dem med kjærlighet og interesse. Barna trenger et barnevern som samarbeider med barn og som belønner ansatte for å lage individuelle, skreddersydde løsninger til hvert enkelt barn og hver familie fordi de lytter til barnas ønsker og fortellinger uten å oppleves som eksperter. De trenger et barnevern som måler kvaliteten i om barna opplever bedret livskvalitet, føler seg forstått og ivaretatt. I dag måles kvalitet i at frister overholdes, manualer og rutiner følges, utredninger gjøres, og at spesialister settes på saken.

les også

Vi skal bare være hjemme i ferien, vi!

Hva må gjøres? Et barnevernløft til barnas beste må sikre hvert enkelt barn mulighet til å få en trygg voksen som samarbeider med barnet og som kan følge dem uansett hvilke tjenester og behov de får, så lenge barnet ønsker dette.

Ansatte må få rammer til å lage gode løsninger for enkelt barn og familie. Et barnevernløft til barnas best må måle kvalitet i om barn opplever seg ivaretatt og føler seg trygge. En kompetanseheving uten endring av slike rammer for god og tilpasset omsorg er dømt til å mislykkes.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder