Brexit på norsk

Om åtte uker forlater Storbritannia Den europeiske union. Går britene ut av EU uten noen avtale vil det få store negative økonomiske konsekvenser for Norge.

Det er ikke et øyeblikk for tidlig om norske EU-motstandere og baksnakkere av EØS-avtalen begynner å ta inn over seg hva de applauderer, og hvilke følger det kan komme til å få for hver og én av oss.

Når Senterpartiet styrker seg på meningsmålingene er det hyggelig for Trygve Slagsvold Vedum & co, som unektelig driver en god valgkamp. Regjeringens reformer og en generell samfunnsutvikling gjør det tidvis enkelt å sanke stemmer i bygd og grend med et tilrettelagt motbudskap. Klønete forarbeid og svak gjennomføringsevne av blant annet den såkalte Nærpolitireformen gir Sp god lokal uttelling.

Men vi skulle ønske Vedum og hans valgkampstrateger, heller enn å hamre løs på Acer-samarbeidet og EØS for å skåre langt billigere poenger om EUs vederstyggelighet, hadde benyttet brexit-debatten til å prøve å forstå hva som reelt utfordres. Verdien av internasjonalt samarbeid, for eksempel, og hva det koster å stille seg selv på sidelinjen. Kanskje til og med diskutere realismen i Trump-doktrinen om at den sterkeste forhandler er den som står alene.

Vi vil synes det er underlig om sentralbanksjef Øystein Olsens brexit-analyse i Dagsrevyen lørdag kveld ikke gjør noe som helst inntrykk på ansvarlige Sp-politikere og andre som har brukt også denne valgkampen til utfall mot norsk deltakelse i europeisk samarbeid. For selv om Norge og Storbritannia har inngått forberedende avtaler for å sikre at norsk vareeksport skal kunne gå som før, også i en overgangsperiode, omfatter ikke det tjenester, som alene har en verdi på 40 milliarder kr.

Inkludert eksporten av olje og gass er Storbritannia vår største handelspartner. Ifølge Statistisk sentralbyrå går ca. 65 prosent av Norges fastlandseksport til EU. Norge vil dermed være ett av landene som rammes hardest av en hard brexit. Det er ikke noe Norges bank bare har funnet på. Til grunn for regnestykket, selv om det ikke er tallfestet i kroner og øre, ligger konsekvensutredninger og beregninger fra britiske myndigheter. Dessuten bygger Norges banks vurdering på tall og rapporter fra britenes egen sentralbank, Bank of England.

Dette er bekymringer som ikke kan avvises som «EU-propaganda», slik mange på den norske nei-siden har for vane når argumentene blir for ubehagelige. Statsminister Boris Johnson har suspendert demokratiet for å hindre at parlamentet pålegger regjeringen i lovs form å forlate EU med en avtale. Utsiktene for en hard brexit er derfor høyst reelle.

Det vil i fortsettelsen, også her hjemme, by på pedagogiske utfordringer å forklare hvorfor brexit er bra for britene – og for oss.