Kommentar

New York under angrep

Av Anders Giæver

Flere i New Yorks gater har de siste dagene startet å dekke seg til foran ansiktet. Foto: Thomas Nilsson / VG

Det er ikke en katastrofefilm. New York er under angrep. Igjen.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning

Artikkelen er over 12 dager gammel, myndighetenes råd angående coronasmitten kan derfor være utdaterte. Du kan alltid holde deg oppdatert i vår spesial, eller gjennom FHIs nettsider.

New York City har vært hjemsøkt av forskjellige former for epidemier gjennom tidende. Sykdom, kriminalitet og fattigdom har herjet denne verdensbyen og til tider truet med å gjøre nabolag og hele bydeler ubeboelige.

Men i motsetning til andre hardt prøvede byer i verden har New York også gjennom sine verste perioder klart å beholde en tiltrekningskraft og holde på oppmerksomheten på en måte som ingen annen by har klart.

Les også: Derfor kan det bli krise i USA

Film, musikk og litteratur fra et New York i forfall har dominert den vestlige kulturen etter krigen. Kreative hoder fra hele verden har søkt seg dit for å bo tett og ubekvemt i en trang by med mye støy og trafikk. New York City har helt siden Andre verdenskrig vært et episenter for finans, handel, kunst og kultur.

Selv verdens mest dødelige terrorangrep 11. september 2001, klarte ikke å bremse byen på lang sikt. Etter noen uker eller måneder var det business as usual i byen som aldri sover.

Men pandemien som nå treffer New York med full styrke og som har gjort byen til et Ground Zero i coronavirusets ødeleggende spredning, er en av de mest uhyggelige fiendene i byens historie. For covid-19 angriper byen på dens mest sårbare punkter.

De underliggende sosiale problemene. De store forskjellene i helsetilbud til fattig og rik. Tettheten mellom menneskene. Det kollektive transportsystemet. Turismen. Storbyens avhengighet av bevegelse og dynamikk for å leve.

Les også: Trump på sitt mest populære etter coronakrisen

Torsdag meldte New York Times om tretten dødsfall på et og samme sykehus i bydelen Queens. Kurven ser ut til å følge den samme utviklingen som man har sett i Kina og Italia.

Men de mange harde prøvelsene gjennom tiårene har også gjort newyorkere hardføre. Og de samler seg rundt sine ledere. Etter 11. september var det borgermester Rudy Giuliani som personifiserte innbyggernes overlevelsesvilje.

Denne gang er det statens guvernør, Andrew Cuomo folk vender seg til. Karrierepolitikeren og sønn av en tidligere guvernør har alltid vært ansett som en effektiv, men ikke spesielt sympatisk leder.

Trumps smitteekspert: «Jeg kan ikke hoppe foran mikrofonen og dytte ham ned»

Nå hylles han i sosiale medier for sine lederegenskaper. Hans daglige pressebrifinger samler byens befolkning. Og selv på sosiale medier, hvor han tidligere stort sett bare har vært genstand for kritikk som tidvis grenser mot hat, er han nå en slags superstjerne.

New York trenger en slik leder nå. Og mens andre sterke menn verden over fristes til å utnytte den uforbeholdne tilliten krisen har gitt dem, vet antagelig den nøkterne, innfødte newyorkeren Cuomo at tilliten bare er til låns.

Det er nok å skule til tidligere borgermester Rudy Giuliani.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder