Arbeidslinjens suksess
Folk i arbeid er det som finansierer velferdsstaten. Sagt med andre ord: høy arbeidsdeltagelse gjør oss i stand til å sikre at forskjellige mennesker får muligheten til å leve gode liv. Derfor er arbeidslinjen viktig – og en suksess.

RIGMOR AASRUD, parlamentarisk leder i Ap
For Arbeiderpartiet handler arbeidslinjen om å stimulere til arbeid, inkludere flere og ikke gi folk opp. Å ikke sløse med folk og det enhver har å bidra med.
Derfor må det å kombinere trygd og arbeid alltid være en mulighet. Mange arbeidsgivere er allerede flinke til å inkludere dem som ikke kan stå i full jobb fra dag én, men fremover trenger vi at flere arbeidsgivere legger til rette for det.
Velferdsstatens ordninger må også gjenspeile at ikke alle kan jobbe. De som ikke kan jobbe må ha ordninger for å kunne leve trygge liv. Noen er kronisk syk eller har andre medisinske eller psykiske utfordringer som ikke er – og aldri vil bli – forenelig med å stå i jobb.
Dem skal vi være der for, og de skal ha en trygd det går an å leve av. Når de det gjelder snakker om økte levekostnader og trøbbel med å få endene til å møtes, så er ikke et relevant svar for dem «arbeidslinjen».
Samtidig vet vi at veldig mange kan jobbe noe – og mange kan jobbe mer enn de gjør i dag. Å legge til rette for at folk som er i stand til det, får en vei inn i arbeidslivet, er noe av det viktigste vi gjør.
Noen trenger tilrettelegging på arbeidsplassen for å klare å stå helt eller delvis i jobb. For andre er det nødvendig å få omskolering eller kompetansepåfyll for å finne relevant og overkommelig arbeid.
Det er altså her arbeidslinjen kommer inn; det handler om å legge til rette for den enkelte når det trengs, og å møte folk med positive forventninger om å arbeide hvis de kan.
Vi vet dessuten at arbeid kan fungere som både motivasjon og «medisin» for folk som tidligere har vært utenfor arbeidslivet. Å jobbe og bidra med det du kan gir sosial tilhørighet og god selvfølelse.
VG MENER: Klart det skal lønne seg å jobbe
Vi skal ikke forveksle arbeidslinjen med høyrepolitikk. At det skal lønne seg å gå på jobb, står ikke i motsetning til å sikre folk utenfor arbeid trygge og gode trygdeytelser. Høyresidens logikk tilhører ikke oss på venstresida; vi tror ikke folk blir friske og arbeidsføre av å få en dårligere økonomi.
Derfor har Arbeiderpartiet og regjeringen tatt et oppgjør med Solberg-regjeringens fattigdomsår og skrotet karensåret for folk på arbeidsavklaringspenger (AAP), samt fjernet kutt i feriepenger for dagpengemottagere.
Det er verdt å merke seg at Høyre senest i høst igjen foreslo å gjeninnføre karensåret – som på nytt ville kastet folk ut i usikkerhet. Det er usosial og urettferdig høyrepolitikk.
Folk som enten ikke har kommet seg inn i arbeid eller har hatt utfordringer med stå i arbeid, trenger å møte et system som ser dem. I dag opplever folk for ofte at de blir møtt med skepsis og mistillit. Det skal ingen oppleve.
Derfor vil vi i Arbeiderpartiet gjennomføre en tillitsreform, der de ansatte får nettopp mer tid og tillit til å gi hjelp og møte hver enkelt brukers behov.
Den sosialdemokratiske arbeidslinjen handler om å gi folk en sjanse, ikke gi dem opp og gi trygghet for dem som trenger at fellesskapet stiller opp. Det siste året har over 100.000 flere kommet i arbeid.
Det er bra fordi vi trenger alle som kan jobbe.