Nyttårsforsetter og sparetips!

Har du tenåringer? Ikke la dem dusje hjemme!

Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til VG her.

SANNA SARROMAA, finne, feminist og forfatter

De mest populære nyttårsforsettene er å trene mer, spise sunt og spare penger.

Rundt halvparten vil redusere forbruket i 2023, meldte min leverandør av billån, DnB, før jul. De hadde en fersk undersøkelse på det. Det er kanskje ikke akkurat noen bombe. Det siste årets økonomiske utvikling – inflasjon, rentehevinger og bensinpris – har gjort sitt selv i søkkrike norske husholdninger. Der er det jo en del å gå på, tenker jeg, den nøkterne finnen.  

Som eneforsørger følger jeg med på bankenes forbrukerøkonomer og deres råd. Det er de guddommelig pene og utrolig slanke damene i tettsittende hvite skjorter og dressjakker som serverer litt pussige sparetips til allmuen.

Til meg serverer de lite nytt. Tipsene deres er ofte enten helt elementære og banale («Betal regningene innen fristen!» «Sjekk kiloprisen!») eller fullstendig virkelighetsfjerne («Vurder å selge hytta!» «Vurder å selge husholdningens andre bil!»). Verden ser utvilsomt annerledes ut hos hvitskjortene i Bjørvika enn her på toppen av en dagligvarebutikk i distriktet.

Jeg, alenemoren på Kiwi, er både en selvlært og selverklært forbrukerøkonom. Seks år som aleneforsørger og en oppvekst med foreldre på trygda, har gitt meg en solid realkompetanse på penger.

«Må du fikse hår, hud og negler så ofte?» spurte en av disse elegante forbrukerøkonomene på bankens nettside i høst. Det spørsmålet skulle hun kanskje heller ha stilt til seg selv. Det er mulig hun hadde fikset vippene også. Men de var stilige, det skal hun ha – det var sikkert bare et vippeløft. Extensions ser jo vulgære ut og koster vel 1000 kroner i måneden å opprettholde.

Nå er jeg ingen stylist, men jeg har aldri forstått hvorfor noen insisterer på å ha persienner på øynene sine. Dette som et sparetips til alle kvinner der ute: Man kan spare en tusenlapp i måneden ved å avstå fra å se ut som en campingdronning fra Sarpsborg. Som Dolly Parton sa: «Det er dyrt å se så billig ut som jeg gjør.»

Den samme fjonge forbrukerøkonomen med de pent bøyde vippene oppfordret folk til å kjøpe skeive gulrøtter og teste ut billigere egg. Endelig et tips som selv en alenemor i periferien kunne relatere seg til – om hun ikke hadde gjort det i årevis allerede. First Price-gulrøtter og -egg har alltid vært basisen i kostholdet her i gården.

Enda et sparetips fra meg, vær så god: Én gang i uken kan man lage gulrotsuppe som inneholder skeive gulrøtter, poteter og løk i løsvekt (fordi løsvekt er billigst). Jeg lager alltid ti liter om gangen og vi spiser det tre dager på rad.

Nesten halve ukesmenyen – hvis viktighet forbrukerøkonomene stadig fremhever – er dekket med den. Billigere blir det ikke! Tre middager for fem under hundrelappen! Og supper blir jo bare bedre og bedre på dag to og tre.

I samme kategori med disse forbrukerøkonomene finner vi SoMes supersparere og pengeinfluencere. Det er de som helt hemningsløst reklamerer hvor mye de sparer i fonds hver måned.

Én av dem delte sine sparetips i VG før jul. Hun mente på fullt alvor at man skulle gi bort hjemmelagede vaskeprodukter til jul. Vaskeprodukter! For en kjip og gjerrig type. Samtidig som hun forteller til sine 60.000 følgere at hun sparer 10.000 kroner i aksjefond i måneden, gir hun altså hjemmelagede vaskeprodukter til sine nærmeste. Har hun noen venner, egentlig?

Men sparing må til om man skal ha trening som nyttårsforsett og ta seg råd til å finansiere treningssenterets stadig økende månedsavgift. Jeg betaler for tre stykker, så jeg har innført dusjepåbud for oss når vi er der. Dette igjen som et sparetips til alle som har tenåringer. Ikke la dem dusje hjemme! Det går også fint an å dusje på skolen etter gymtimen – også når det ikke er gym.

Kroppen er jo den nye sjelen. Pupper er flaks, men rumpe er innsats – det vet vi alle som har lagt ned en betydelig innsats i bakpartiet.

De færreste vil lese flere bøker eller bygge karakteren sin i 2023. De vil heller bygge rumpen sin. Hvert nyttår fylles treningssentrene opp av januarentusiastene, disse forhåpningsfulle trimmerne som melder seg inn med ett års bindingstid, trener fire ganger og er borte før vi rekker å rive av det siste kalenderbladet i januar.

Åtte av ti mislykkes med nyttårsforsettene sine, leste jeg. Boosten et nytt år gir varer sjelden mer enn et par uker. Den 20. januar er de fleste ferdig trent for året, ifølge treningsappen Strava.

Mange nyttårsforsetter handler jo om at man skal nekte seg noe eller fjerne noe i livet sitt. Det er sjelden oppskriften på suksess. Derfor er det lurere – dersom man ønsker å lykkes – å legge til noe som gjør godt istedenfor å straffe seg selv for noe. Det kan fungere bedre å doble andelen gulrøtter i hverdagen enn å slutte å spise sjokolade, for eksempel.

Jeg leste nylig om et fint nyttårsforsett. Det var en kvinne i en lederstilling som hadde lovt at hun ikke skulle ha det travelt det neste året. Slike formuleringer er litt ulne, så hun hadde operasjonalisert det ned til at hun skulle ha god tid til alle som spør.

«Du har det helt sikkert kjempetravelt...» pleide alle å begynne når de snakket med henne. Hun avbrøt dem med én gang: «Jeg har det ikke travelt i det hele tatt». Budskapet ble forsterket med kroppsspråket – hun snudde seg fra pc-en sin, tok opp fingrene fra tastaturet, la beina på søppelbøtten og ba folk om å fyre løs med det de hadde å komme med. «Jeg ventet avslappet som Julenissen på hva folk hadde å si».

Og det fungerte. Hun fikk et roligere år.

Jeg jobber i skolen, så jeg har en sterk skoleidentitet. Det har jeg egentlig alltid hatt, helt siden jeg selv begynte på skolen. Et nytt år for meg begynner alltid i august. Jeg elsker følelsen av alt det som ennå er ulært, duften av nye lærebøker og tomme skrivebøker, nytt pennal og ny ryggsekk.

Derfor har jeg ikke noe forhold til nyttårsforsetter i januar. Men det er helt greit ettersom jeg trener nok, spiser sunt og sparer penger, sånn som jeg har gjort i alle år.

Sats meldte til meg i dag at jeg har trent 230 ganger hos dem i år (de vet jo ikke når jeg bare har dusjet). Velkommen etter, januarentusiastene, sier jeg bare. Kanskje ser jeg noen av dere i februar også?

Man kan jo alltids dra ned dit bare for å dusje.