DEMOKRATISK?: – SV fikk 4,0 prosent av stemmene ved stortingsvalget i 2013, og kom da over sperregrensen med 0,1 prosent. Dermed er de fleste av SVs sju mandater i perioden 2013-2017, utjevningsmandater. Er dette demokratisk, spør Frps Harald Tom Nesvik, her sammen med SV-leder Audun Lysbakken. Foto: Vidar Ruud NTB scanpix

Økt sperregrense vil gi mer styringsdyktighet

Vi er oppriktig bekymret over lav valgdeltakelse. Derfor mener vi det er på høy tid å løfte debatten og se på ulike tiltak som kan øke valgdeltakelsen – blant annet ved å heve sperregrensen.

  • VG Debatt
ARTIKKELEN ER OVER TO ÅR GAMMEL

HARALD T. NESVIK, parlamentarisk leder, Frp.

I det nye partiprogrammet vårt heter det «det er derfor nødvendig å iverksette ulike tiltak for å øke oppslutningen om demokratiet, f.eks. økt sperregrense, elektronisk stemmegivning og økt velgerinnflytelse gjennom strykning og kumulering».

Sperregrensen på fire prosent avgjør hvilke politiske partier som er med i fordelingen av de 19 utjevningsmandatene i landets fylker. De 150 distriktsmandatene har derimot ingen påvirkning på utjevningsmandatene. Det betyr at et parti som får 3,9 prosent oppslutning ikke får delta i fordelingen av utjevningsmandater.

Bakgrunn: Frp vil heve sperregrensen. Gjett hvem som tjener mest på det ...

Demokratisk?

Får man derimot 4,0 prosent er man med i fordelingen av disse. SV tjente stort på dette i inneværende periode, på bekostning av Venstre.

Vi mener dette gir uforholdsmessig god uttelling: Venstre reduserte sin oppslutning fra 5,9 i 2005 til 3,9 prosent i 2009, og dermed kom de under sperregrensen.

De mistet da åtte av sine ti stortingsrepresentanter.

SV fikk 4,0 prosent av stemmene ved stortingsvalget i 2013, og kom da over sperregrensen med 0,1 prosent. Dermed er de fleste av SVs sju mandater i perioden 2013-2017 utjevningsmandater. Er dette demokratisk? Gjenspeiler dette ønsket fra de stemmeberettigede borgerne til valget dette året?

Fremskrittspartiets daværende partiformann Carl I. Hagen fremmet i 2007/2008 forslag om å øke sperregrensen fra fire til fem prosent, men fikk ikke flertall. Begrunnelsen den gang var blant annet at en heving av sperregrensen fra fire til fem prosent, kun ville hatt betydning ved stortingsvalget i 1997, den gang ved fordeling av fire utjevningsmandater. Dette ifølge et utredningsnotat fra Stortingets utredningsseksjon som ble vedlagt innstillingen.

2009: Flest stemmer til de borgerlige. Som tapte valget.

Denne forklaringen ble lagt til grunn da vi stemte imot i 2011.

Nå skriver vi 2017 og vi har nettopp vedtatt ny tekst i partiprogrammet. Jeg føler for å oppklare hvorfor vi løfter debatten på ny.

La meg presisere at vi ikke har tallfestet prosent i nytt program. Grunnen til at vi ikke har valgt å gjøre dette, er fordi vi mener det er på tid å vurdere ulike måter å få opp valgdeltakelsen på. Økt sperregrense kan være en måte. Hele ordningen med ulike faktorer bør sees på. Det kan jo være tenkelig at velgerne føler at de ikke har noen reell innflytelse når de minste partiene får uforholdsmessig mye makt i Stortinget.

Lettere med styringsdyktig regjering

Vi i Frp mener fire prosent er et lavt tall. I den forbindelse mener vi at det må vurderes hvilke muligheter og konsekvenser det får om man eventuelt velger å øke denne. Det vil i så måte være vesentlig å vurdere både de positive og negative konsekvensene før man tar stilling til hvor sperregrensen bør ligge. Samtidig ser vi at det i flere fylker ved høstens valg har opp mot 20 ulike partier som stiller liste.

Les også: Ap åpner for skilsmisse etter valget for sammenslåtte fylker

Debatten om økt sperregrense har vært en lang og pågående prosess i Frp. Vi har jo med respekt å melde stått i fare for å falle ut av Stortinget selv, i et historisk perspektiv. Nå går vi inn i en tid hvor Stortinget har bestemt at det skal være elleve regioner, men samtidig at de opprinnelige 19 valgdistriktene skal bestå. Det vil være et tap for demokratiet dersom valgdeltakelsen ved høstens valg går ytterligere ned.

En økt sperregrense vil kunne føre til økt styringsdyktighet i Stortinget, fordi de minste partiene får mindre innflytelse. Det vil gjøre det lettere å føre en styringsdyktig regjering med flertall i Stortinget. Jeg har ingen problemer med å forstå at vanlige folk som er middels opptatte av politikk synes det er urimelig at «overskuddsstemmer» i befolkningstette områder som på Østlandet, skal gi småpartier med to prosent oppslutning utjevningsmandater i distriktene.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder