Foto: Tegning: Roar Hagen VG

Dødt løp på meningsmålingene, men: Tallene taler for Theresa

Det er blitt så vanskelig å spå, særlig om fremtiden, at selv meningsmålingsinstituttene åpner for at Jeremy Corbyn kan bli britisk statsminister.

ARTIKKELEN ER OVER TO ÅR GAMMEL

Sannsigerbransjen sliter. Brexit, du vet. Og Trump, og parlamentsvalget i 2015, da Labour-leder Ed Milliband skulle overta nøklene til № 10 Downing Street etter David Cameron. Selv ikke Johannes åpenbaring slo til, og Marine Le Pen måtte avlyse flyttebilen til Elyséepalasset.

Lite gikk som vi ble forespeilet. Troverdigheten til profesjonelle meningsmålere har falt til et nivå mellom sprøytepedofile bruktbilselgere og pressefolk. Å ta høyde for, som det heter, et mulig britisk regjeringsskifte, er som å bli vekket grytidlig søndag morgen av Norsk gallup med spørsmålet: Tror du på Gud? Det er irriterende, men tryggest å svare ja. Man kan aldri helt vite.

VG-kommentar: «Trist teppefall for Cameron»

Det som gjør et britisk valgresultat særlig komplisert å forutse, selv med blankpusset krystallkule, kalkulator med nye batterier og alle permer med statistikk fra 1945 til lokalvalgene i vinter, er det fordømrade folket. De som sier én ting, men gjør noe annet. Et valgsystem med 650 enmannskretser, der vinneren tar alt og sølv ikke utdeles, forvansker profetjobben ytterligere.

Forenklet forklart: En nasjonal meningsmåling sier noe om politiske sympatier, hvem man kan tenke seg å stemme på ved neste valg. Undersøkelser kan foregå ved personlig oppmøte og intervjuer ansikt-til-ansikt, via manuelle eller automatiske telefonoppringninger der man svarer med tastetrykk, eller internettbaserte løsninger som har gjort byråer som YouGov tunge i denne virksomheten.

Les også: «Et varslet selvdrap»

Så må feilmarginene vektes. Noe legges til, annet trekkes fra. Enmannskretser betyr at den som får flest stemmer, får alle stemmer. Et flertall i Liverpool som sier de vil ha arbeiderpartiet i regjering, utlignes av Tory-velgere i Leeds dersom deres kandidat vinner. Da tar de konservative alt og forpurrer snittet, selv om en landsdekkende måling skulle indikere at Labour er et jevnstort parti.

I enmannskretser veier også lokale saker og personlig popularitet vel så mye, gjerne mer, enn nasjonale politiske programmer. I hvor stor grad makter meningsmålere i London å fange opp regionale utslag i Carmarthenshire?

Bakgrunn: Brexit-bekymring preger dagens valg

Den største usikkerheten er knyttet til velgernes alder. Selv om et stort flertall i alle aldersgrupper i dag har mobiltelefon, er yngre mennesker overrepresentert; de har enklere for å svare på digitale henvendelser fra gallupinstituttene både på nett og mobil. De tenderer også å sympatisere med venstresiden.

Den venstreradikale Jeremy Corbyn er populær blant mange unge, slik Bernie Sanders slo godt an hos studenter i den amerikanske presidentvalgkampen. Corbyns forslag om å bedre studiestøtten og fjerne de forhatte skolepengene som de konservative innførte, og som i enda større grad har gjort det til et klassespørsmål om hvem som har råd til å ta høyere utdanning, faller i god jord i dette segmentet.

Kommentar: «Slik ble britene verdens populærkulturelle stormakt»

Likeså hans ønske om å renasjonalisere infrastruktur, som jernbane og vannforsyning, stoppe pågående privatisering av helsevesenet og føre en Syriza-lignende økonomisk politikk med større stat og mindre offentlige kutt. Alt dette oppfattes som landsfaderlig og betryggende av en generasjon som står overfor betydelig usikkerhet og uforutsigbarhet: Får vi jobb? Har vi et sosialt sikkerhetsnett som holder?

At vegetarianeren og avholdsmannen Corbyn selv fremstår som et asketisk eksempel på en politiker som etterlever det han prediker, gjør ham til en attraktiv knoll i et system hvor både den ene og den andre har avslørt seg som en nydelig nellik.

Målinger offentliggjort i går viser at Theresa May har tapt hele forspranget på 24 prosent, som de konservative hadde da hun utlyste nyvalg i mars. På to av målingene skiller kun ett fattig prosentpoeng. Men disse forutsetter altså at unge mellom 18 og 24 år faktisk går til urnene i dag, og at de stemmer som de sier.

Ifølge valgstatistikk og empiri gjør de ikke det. I 2015 stemte 78 prosent av velgerne over 65 år, mens bare 43 prosent av dem mellom 18 og 24 år utøvde sin borgerplikt.

Les mer: De unge avgjør britenes EU-valg

Hvis vi likevel tenker oss at de yngste velgerne denne gang mobiliserer hverandre, kan det absolutt føre til en oppsving for venstresiden. I et gitt tilfelle kan det vippe inntil ti valgkretser fra Tory til Labour. Ifølge en beregning som den mørkeblå avisen Telegraph har gjort, vil en valgdeltagelse på mer enn 60 prosent blant unge velgere kunne påvirke resultatet i hele 40 kretser.

Det bør bekymre Theresa May med hensyn til hennes ønskede styringsflertall i parlamentet, men fratar statsministeren neppe nattesøvnen. For uansett mobilisering vil den eldste velgergruppen ha større innflytelse enn de unge, simpelthen fordi det er flere av dem. I 2015 var det 5,7 millioner stemmeberettigede briter mellom 18 og 24 år, mens det var 11,3 millioner over 65 år.

Legger man også inn den forutsetningen at Storbritannia ikke bare er det vesteuropeiske land med lavest valgdeltagelse blant unge, men at det også er en tydeligere systematikk i forskjellen mellom hvilke politiske partier som eldre og yngre sympatiserer med, er det vanskelig å se for seg at Labour skal kunne gjøre det særlig bedre enn i 2015.

Kommentar: «Tåke i kanalen – kontinentet isolert»

Da ble David Cameron den første konservative partileder til å gjenvelges som statsminister – med et brakvalg, mot alle odds – på nesten en mannsalder.

I motsetning til Jeremy Corbyn har Theresa May gjennomført en oppsiktsvekkende elendig valgkamp. Samtidig har hun demonstrert lederskap når terrorister ved to anledninger har kidnappet valgkampen, og hun har vist ansvarlighet og verdighet som har fått langt flere enn britiske lederskribenter til å stille det åpenbare spørsmålet: Hvordan ville den uerfarne Corbyn ha håndtert dette?

Det får vi antagelig aldri vite. Og oraklet i Delfi har gått hjem for å bake kake.

Få flere kommentarer: Følg VG Meninger på Facebook

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder