Ostetull skaper krøll: Bøndene argumenterer med ren norsk mat, men Tine vil bygge meieri i EU

MENINGER

Mens prisbelønte norske kjendiskokker og staute bønder toger taktfast side om side gjennom hovedstadens gater, utspilles et umusikalsk kjøkkenbenkdrama i kulissene hos Norges Bondelag.

Publisert:

Kjøkkenbenkdrama er et begrep fra litteraturen og teatret, en såkalt analogi til det hverdagslige som finner sted ved kjøkkenbenken, og beskriver en form for mørk sosialrealisme.

Det er en formørkning bondelaget nok skulle vært foruten i disse dager.

Bekymringen skyldes Tines beslutning om å stoppe all eksport av norskprodusert jarlsbergost. I stedet vil det norske bondeeide samvirket bygge et helt nytt ysteri i Irland.

«Verdens beste melk», som Tine skryter på seg i reklamen, er ikke god nok til å kunne opprettholde produksjon for eksport av det som Nationen på lederplass karakteriserer som kanskje den største og viktigste eksportsuksessen fra norsk jordbruk.

VG mener: «Høyt spill av bøndene»

For i 2020 er det slutt. Et helt riktig WTO-vedtak om å fjerne eksportsubsidier av jordbruksprodukter for å hindre at rike land dumper overskuddsvarer i fattigere markeder, rammer også jarlsbergeksporten. For ordens skyld: Forslaget om å fase ut eksportsubsidiene kom fra Senterpartiet og Ap.

Forsvaret for eksportstøtten har vært begrunnet i at jarlsbergost ikke er et billig fremstilt volumprodukt, men en kvalitetsvare som ikke konkurrerer med lokale produsenter i andre land. Det er et greit argument.

Samtidig har Tine/ Norske Meieriers Salgssentral hatt fem tiår på seg til å berede et betalingsvillig internasjonalt marked på at norskprodusert jarlsbergost koster det den koster nettopp fordi den er laget med særlig kyndighet i Norge av «verdens beste melk».

Tine flagger i stedet ut all produksjon for det internasjonale markedet til EU, fordi den angivelig ikke er levedyktig uten eksportstøtte.

Dermed sier Tine at den anerkjente norske jarlsbergosten like godt kan lages av utenlandske melkeprodusenter som er kjent for langt høyere antibiotikabruk enn i Norge.

Slik river det bondeeide landbrukssamvirket teppet under beina på seg selv og forhandlingsutvalget i Norges Bondelag. Noen burde kanskje snakke sammen?

Bakgrunn: Brudd i jordbruksforhandlingene

Ifølge Nationen har Innovasjon Norge, på oppdrag fra Landbruks- og matdepartementet, levert flere delrapporter i løpet av sist vinter, om eksportpotensialet til norske jordbruksprodukter.

En hovedkonklusjon var at norskproduserte matvarer, høyere initialkostnader til tross, hadde muligheter i nisjeeksport og såkalte high-end-markeder. Avisens lederskribent fremholder at «det er strengt tatt her Tines jarlsbergost burde og kunne vært, om ikke Tine selv hadde nølt med å markedsføre jarlsbergosten på fordelene i norsk melkeproduksjon.»

Men det har ikke Tine kunnet gjøre med særlig grad av troverdighet siden Tine i mer enn ti år har samarbeidet med irske Dairygold som har laget jarlsbergost på lisens for EU-markedet. Siden 2012 har Tine også produsert Jarlsberg ved et meieri i USA. Av det samlede årlige salget på ca. 17.000 tonn jarlsbergost utaskjærs, produseres om lag halvparten ved anleggene i Irland og Ohio.

Ingen ting i veien med norsk jarlsbergsuksess i utlandet. Bedriftsøkonomisk er det heller ikke så rart at Tine ønsker å ta ut denne verdien maksimalt for det den er verdt ved å styrke produksjonen i EU.

Problemet er timingen og argumentasjonen her hjemme. Og hva skjer den dagen norske matvarekjeder finner ut at det ligger en formidabel gevinst i å bruke tollfrikvoten for importert ost til å kjøpe EU-produsert Jarlsberg? Hvordan vil eierne av landbrukssamvirket takle en priskrig på Rema eller Kiwi mellom ekte vare og billigere irsk ost?

VG mener: «Regjeringen bommer på landbrukspolitikken»

Selv om kommentarfelt og sosiale medier uttrykker noen alternative fakta, står den norske bonden sterkt i opinionen. Nettopp fordi forståelsen for matvaresikkerhet og trygg mat har gradvis bygd seg opp etter tallrike skandaler i våre naboland.

Alt i alt er det bred, folkelig oppslutning om hovedlinjene i landbrukspolitikken. De fleste synes å ha forståelse for at levende bygder, ivaretakelse av kulturlandskapet og ikke minst produksjon av norsk mat i hele landet har en verdi som fordrer noen subsidier.

Avsløringer fra et industrilandbruk med tungt medisinerte kjøttdyr, antibiotikaresistens, salmonella og genmodifisert kraftfôr har vært en vekker for mange. Småskalaprodusenter og leverandører av kortreiste fødevarer, økologiske produksjonsmetoder og økt oppmerksomhet omkring landbrukets miljøutfordringer har gjort ren mat til et adelsmerke for den norske bonden.

Siden det er hun som også eier Tine er siste ord kanskje ikke sagt?

Her kan du lese mer om